Hvorfor det er idiotisk å boikotte Tine

De av norske forbrukere som nå løper som gale til "Synnøve Fienden" lar seg bruke i et kynisk maktspill for å bryte ned de demokratiske samvirkebedriftene, og erstatte de med bedrifter eid av store investorer, mer i høyresidens ånd.
I dagligvarehandelen er det selvsagt mye snusk og umoral, som i næringslivet ellers. Ethvert selskap av en viss størrelse vil bruke den makten det har for å presse konkurrentene ut. Det er en logisk følge av en økonomi hvor profitt og intet annet står i hovedsetet. Dersom man er misfornøyd med måten forretninger drives på under den nyliberale kapitalismen, er det altså systemet man må prøve å komme til livs, og ikke en enkelt bedrift.

På den annen side vil vel ingen kreve av alle butikker at de skal føre alle merker, men når det gjelder melk og meieriprodukter er det altså umoralsk å ikke føre synnøve-produkter... Det er tydelig at det er noen andre motiver som ligger bak her.

Samvirkebedriftene virker hemmende på turbokapitalismen som har fosset framover med ofte mindre koselige konsekvenser (i hht. arbeidsmiljø, sikkerhet, kortsiktighet etc.) de siste årene. Samvirkebedriftene eies av mange tusen produsenter (Tine, Gilde, Prior) eller forbrukere (Coop, Felleskjøpet). Når slike har en stor del av markedet, betyr det for kapitalistene at store deler av norsk produksjon og forbruk er noe som de ikke kan tjene penger på. Derfor ville det være en gavepakke til mektige investorer (som de som står bak Synnøve Finden), dersom de kunne presse igjennom reguleringer som fratar samvirkebedriftene markedsandeler.

Det finnes uten tvil en ukultur i ledelsen av enkelte samvirkebedrifter. Mange toppledere ser sikkert på bedriften som en hvilken som helst annen kapitalistisk bedrift, og det kan sikkert være vanskelig for eierene å ha kontroll over selskapet når de er så mange og så spredd. På den annen side var bondeorganisasjonene kjapt ute når melkekartongen sprakk, og krevde oppvask. Dette er likevel en ukultur som utvikler seg på tross av eierformen, som er noe av det mest demokratiske vi har.

Dersom en investorstyrt bedrift derimot skulle slumpe til å oppføre seg etisk, ville det enten være fordi den tjener penger på det (dvs. etisk når det kommer i media og gir reklameeffekt, uetisk når vi kan holde det skjult), eller det ville rett og slett være fullstendig imot bedriftens natur. I investorkapitalismens hjemland, USA, er bedrifter faktisk lovpålagt å sette eierenes økonomiske interesser foran alle andre interesser (se f. eks. den lovpriste dokumentaren "The Corporation"). Turbokapitalismen har også ført til at profittperspektivet er blitt mye kortere, noe som ytterligere forsterker de negative konsekvensene av kortsiktig profittenking.

Avslutningsvis vil jeg si som Chuck D: "Don't believe the hype". Ikke hopp ukritisk på enhver medieskapt bølge. Gå i dybden og se hvilke strukturer som egentlig gjemmer seg bak.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering