Regjeringens GATS-krav motarbeider fredsprisvinnere

Den colombianske studentorganisasjonen ACEU har i år blitt tildelt Studentenes fredspris. ACEU er den største studentunionen i Colombia, og har både engasjert seg for studentsaker som studentenes rettigheter, demokrati på universitetene og rett til utdanning, og mer generelle samfunnsspørsmål. En av de sakene som er helt sentrale i deres arbeid er at hoveddelen av høyere utdanning skal bli gitt av offentlige universiteter og fullfinansiert av staten.
Den colombianske studentorganisasjonen ACEU har i år blitt tildelt Studentenes fredspris. ACEU er den største studentunionen i Colombia, og har både engasjert seg for studentsaker som studentenes rettigheter, demokrati på universitetene og rett til utdanning, og mer generelle samfunnsspørsmål. En av de sakene som er helt sentrale i deres arbeid er at hoveddelen av høyere utdanning skal bli gitt av offentlige universiteter og fullfinansiert av staten.

En sak som fikk lite fokus i media i forbindelse med fredsprisutdelinga var den norske regjeringens rolle overfor utdanningssektoren i Colombia, der Norge gjennom GATS-forhandlingene har stilt krav til liberalisering. GATS, som er tjenesteavtalen innen Verdens handelsorganisasjon (WTO), har til mål å liberalisere den internasjonale handelen med tjenester. Norge har stilt krav om liberalisering i en rekke utvikilngsland, og har blitt betegnet som en pådriver for liberalisering av handel med utdanningstjenester. Norge krevde full tilgang til innenfor alle GATS-avtalens såkalte ”modes of supply”. Dette innebærer blant annet at utenlandske utdanningsinstitusjoner skal kunne etablere seg i et land uten å bli forskjellsbehandlet. Bindinger som blir gjort innenfor GATS er så å si irreversible. Den norske regjeringen er altså med på å presse igjennom nettopp den politikken som ACEU slåss mot.

Men hvorfor ønsker norske myndigheter utdanningssektoren i en rekke utviklingsland liberalisert? Vi konfronterte utdanningsminister Kristin Clemet med dette under et åpent møte på studentfestivalen ISFiT, og spurte hvordan hun kunne forsvare å kreve at utdanningssektoren skulle legges under GATS i et land som Colombia. Dessverre fikk vi ikke svar på det vi faktisk spurte om, men isteden en redegjørelse for Norges rolle på en rekke internasjonale konferanser om utdanning.

Blant de andre landene Norge har krevd liberalisering i er Sør-Afrika. Den norske regjeringen har hemmeligholdt både hvilke krav de har stilt til forskjellige land, og hvilke krav andre land har stilt til Norge, men dette kom i medias søkelys da den daværende utdanningsministeren i Sør-Afrika, Kader Asmal, tok kraftig til motmæle under et seminar i Bergen. Dette førte til at en noe mer defensiv norsk regjering trakk kravet mot Sør-Afrika, mens kravene mot de andre utviklingslandene har
blitt stående.

De siste åra har det blitt ført en nyliberal politikk i Colombia, og dette reflekteres også i universitetspolitikken. Fra starten av 90-tallen har det vært en enorm privatisering av studieplassene, og i dag er kun rundt en fjerdedel av studentene på offentlige universiteter. Colombia kommer dårlig ut i sammenligning både med Europa og resten av Latin-Amerika både på dette området, på forskning, og på finansiering. Regjeringen i Colombia har videre innført stykkprisfinansiering, noe som har ført til en ytterligere forverring av økonomien til de offentlige universitetene.

Colombias høyreorienterte president Alvaro Uribe har med støtte fra USA satt hardt mot hardt i gjennomføringen av sin politikk. Både internasjonale og colombianske menneskerettsorganisasjoner har hevdet at regjeringen har tette bånd opp mot de paramilitære styrkene som undertrykker store deler av befolkningen. Paramilitære opererer også på universitetene, og opposisjonelle lever i en stadig frykt for henrettelser og tortur. I løpet av 2003 ble over 100 studenter og universitetsansatte henrettet.

Også i Norge har vi sett en utvikling mot et mer markedsorientert utdanningssystem, om enn ikke like dramatisk som i Colombia. Blant annet inneholdt forslaget fra utdanningsminister Kristin Clemet til ny lov for høyere utdanning ytterligere steg på veien mot en næringslivsstyrt høyere utdanning i Norge.

For den regionale utviklingen innen kommersialisering av høyere utdanning, er de prosessene EU nå kjører fram svært sentrale, og Norge er en pådriver også her. Bolognaprosessen har som formål å skape en felles europeisk utdanningsarena innen 2010. En slik regional strømlinjeforming trenger naturligvis ikke i seg selv være en fare, men den er en klar forutsetning for en kommersialisering. Dersom vi går til kilden, Bolognadeklarasjonen fra 1999, ser vi at også her kommer argumentet om at man ”… i særdeleshet [må] se på målet om å øke den internasjonale konkurranseevnen til det europeiske systemet for høyere utdanning.”. Kommersialisering er altså her et utgangspunkt for hele prosessen. Lisboatraktaten, som er sluttdokumentet i Bolognaprosessen, har som sitt sentrale politiske mål å gjøre EU til den mest ”konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien” i verden innen 2010.

Norge har arbeidet for en tettere tilknytning til Lisboatraktaten og til deltakelse i prosjekter og initiativer som helt eller delvis faller utenfor EØS-avtalen, og regjeringen har spilt en såpass aktiv rolle at Norge skal arrangere den neste store ministerkonferansen i denne prosessen i Bergen 19-20 mai 2005.

I den såkalte ”Globaliseringsmeldingen” nevnes GATS, Bolognaprosessen, Lisboatraktaten og Kvalitetsreformen i samme åndedrag når det redegjøres for regjeringens visjoner om utviklingen av norske utdanningstjenester. Til og med den norske regjeringen ser altså at disse prosessene har det samme målet, og er en del av den samme utviklingen, og de jobber hardt for å presse denne utviklingen videre på alle fronter.

Utdanning spiller en svært viktig rolle for å fremme utvikling, og for å bygge og opprettholde et sterkt demokratisk system. Derfor mener vi kvalitet innenfor utdanningssystemet er viktig, og dette er ikke noe som kan måles med konkurransedyktighet. I Norge ble heldigvis de verste punktene i forslaget til ny lov om høyere utdanning stemt ned. Universiteter og høyskoler skal i utgangspunktet beholde det tradisjonelle demokratiske systemet, selv om det åpnes for unntak, og gratisprinsippet er lovfestet i en sterkere form enn i det opprinnelige forslaget. Andre reformer, som friskoleloven og kvalitetsreformen, er alt gjennomført. Vi mener det er ille at norske myndigheter fører en nyliberal utdanningspolitikk her hjemme. Men det er om mulig enda verre at de igjennom hemmelige forhandlinger presser utviklingsland slik at de ikke får mulighet til å føre en selvstendig og uavhengig utdanningspolitikk. Derfor mener vi at norske myndigheter, av respekt for fredsprisvinnernes harde kamp mot privatisering og liberalisering av universitetene i Colombia, bør trekke kravet om at utdanningssektoren i Colombia skal legges inn under GATS.

Se også:

Pusekattfestivalen ISFiT
http://www.omicronline.org/site/archives/00000072.htm

Educational reforms in Norway and Colombia
http://www.omicronline.org/site/archives/00000070.htm

Bondevik mot fredsprisvinnerne
http://www.omicronline.org/site/archives/00000069.htm

Odelstingsproposisjon 79 – slutten for en demokratisk og gratis høyere utdanning?
http://www.omicronline.org/site/archives/00000053.htm

Norge som pådriver for liberalisering av utdanning
http://www.omicronline.org/site/archives/00000041.htm

Kommersialisering av høyere utdanning
http://www.omicronline.org/site/archives/00000038.htm

Situasjonen i Colombia del1 - En historisk oversikt
http://www.omicronline.org/site/archives/00000018.htm

Situasjonen i Colombia del2 - Situasjonen i dag
http://www.omicronline.org/site/archives/00000019.htm

Situasjonen i Colombia del3 - Oppsummering
http://www.omicronline.org/site/archives/00000020.htm

En umyndiggjøring av studenten
http://www.omicronline.org/site/publications/politics/student.htm

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering