Den nye adelen

I sin siste bok "Tjuvarnas marknad" går Jan Guillou til kraftig angrep på den nye adelen - overklassen av fallskjermdirektører og styremedlemmer fra forskjellige selskaper som etterhvert er blitt vanvittig rike på bekostning av ansatte, kunder, skattebetalerene osv.
Disse pampene får gjennomgå sammen med sine overfladiske, bortskjemte og snørrhovne barn. Guillou klarer å tegne et godt bilde av en overklasse som føler seg hevet over både resten av befolkningen, loven og allminnelig etikk og moral, og som bevæpner seg med en Ayn Rand-retorikk for å selvrettferdiggjøre dette. I tillegg klarer Guillou effektivt å sette på plass alt snakket denne befolkningsklassen lirer av seg, det være seg om "misunnelse" som det evige motiv alle kritikere av de har, eller det tomme snakket om "vekst" for å rettferdiggjøre deres økonomisk priviligerte posisjon.

Nå er boken i seg selv selvsagt ikke noe litterært storverk. Den inneholder blant annet en liten kjærlighetshistorie som drukner helt i klisjeer, men beskrivelsen av de nyrike er svært god, og bør være opplysende for lesere som er mindre bevandret i slike kretser. Spissformulert er den sikkert, men den får slik fram poenget desto bedre. Sverige har selvagt en litt annen historie på dette punktet enn Norge, i og med at Sverige faktisk har en adel. Slik er båndene til fortiden tettere i Sverige enn i Norge, men enhver som har fulgt med den norske overklassen i de senere årene vet at heller ikke den står tilbake for å bygge seg / kjøpe herregårder, arrangere grandiose jaktselskaper, legge til seg tradisjonelle "overklassevaner" som dyr kunst og vin, og så videre.

Guillous angrep er selvsagt motivert av de store bonusskandalene blant direktørene i det svenske forsikringsselskapet Skandia, men beskrivelsen av tankegangen og miljøet i den ny-(og gammel-)rike overklassen er mye mer allmengylig enn som så. En interessert leser kan også oppsøke enkelte av Guillous avisskriverier om den saken, mye ligger tilgjengelig på nett. I det store og hele viker jeg ikke tilbake for å anbefale denne boken, som nå også har kommet i norsk oversettelse (Tyvenes marked), da den i tillegg er svært lettlest, og ikke burde ta veldig lang tid å pløye igjennom.

Forøvrig publisert i Friheten 14/05

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering