Karakterer

I politikerdebatten under Nasjonal opplæringskonferanse 2010 dukket den gamle debatten om karakterer opp igjen. Høyre og Frp ivrer etter å få karakterer lengre ned i skolen, og mener dette vil ha en positiv effekt på å øke læringstrykket. Venstresiden mener det som kjent ikke. Hvem har rett?

Som kjent jobber jeg etter credo som "Å fortelle sannheten er revolusjonært" og "Du må ikke prate tull, du må undersøke", så spørsmålet blir som så ofte ellers: hva sier så forskningen?

I pedagogikken, og i forskningen, opererer man med to typer evaluering - den ene er den summative vurderingen, som er den typen de fleste som har gått i skolen for noen år siden er kjent med. Elever testes gjennom enten en eksamen som munner ut i en karakter, eller som en sum av mindre tester gjennom en "standpunktkarakter". En slik vurdering gir deg et mål på kunnskapsnivået til en elev, men lite mer. En slik testing og vurdering er åpenbart på sin plass i slutten av et utdanningsløp. Det er f.eks. svært viktig å vite om en ingeniør er i stand til å bygge ei bro som ikke ramler sammen. Før vi skal slippe folk ut i arbeidslivet er det åpenbart på sin plass med en summativ vurdering, så vi faktisk kan si om de er i stand til å gjennomføre de oppgavene de blir pålagt. Men hva med tidligere - gjennom hele utdanningsløpet?

Der kommer vil til den andre typen evaluering - den som kalles den formative evalueringen. Det er en evaluering som ikke har som hovedmål å gi en rangering av elever i forhold til hvor mye de kan, men heller har som hensikt å bidra til mer læring. Skal det fungere må man gi en tilbakemelding som ikke kommer som en bokstav- (eller tall-)rangering, men som forteller elever noe om hvordan de skal forbedre seg. Dette skjer bl.a. gjennom at elever får lov til å levere et arbeid flere ganger hvor det stadig blir forbedret, og at man legger opp til refleksjoner rundt eget arbeid. Det er åpenbart at karakterer i tradisjonell forstand blir ganske meningsløse i en slik setting. Når elever kan levere og forbedre et arbeid mange ganger kan jo alle elever til slutt oppnå en god karakter.

Så hva sier forskningen? Av beskrivelsen over aner kanskje de fleste at det naturlig nok er den formative evalueringen som bidrar best til læring. Mange konservative lærere blir nok kanskje litt sjokkert over hvor entydig forskningen er på at den formative evalueringen, som er inkompatibel med tradisjonell karaktersetting, faktisk bidrar mye mer til at elever faktisk lærer, enn den summative gjør. Jeg ble faktisk litt overrasket selv da jeg ble presentert resultatene på et foredrag fra en NTNU-forsker jeg var på.

Men hva er galt med begge deler, vil høyresiden spørre (noe de også gjorde i debatten)? Rent bortsett fra at summativ karaktervurdering tidlig i utdanningsløpet er ganske formålsløst i og med at det ikke bidrar til læring, skader det kanskje ikke? Til det vil jeg si nja. Jeg er mot at man i skolen skal bruke verdifulle knappe ressurser på ting som ikke virker. Med nasjonale prøver (som rykter sier bidrar mye til lite konstruktiv "teaching to the test"), klassiske prøver, mappearbeider og gruppearbeider som er ment å fungere mer formativt, får man knapt tid til mer enn evaluering i skolen. Lærere må også få tid til å bedrive andre former for læring enn bare testing. I tillegg har den enkle "karakteren" selvsagt ofte en tendens til å ta all oppmerksomheten bort fra de faktisk mye viktigere formative tilbakemeldingene.

En nylig forskningsrapport fra Sverige (Sjögren 2010) kan se ut til å komplisere dette bildet, hvor tidlige karakterer ser ut til å hjelpe svake elever. Selv om en enkeltrapport fra et land ikke velter tonnevis med annen forskning, kan det være interessant å se på rapporten. Spørsmål som kanskje bør stilles er hva karakterene ble erstattet med i Sverige. En karakter er selvsagt bedre enn ingen, eller utydelige tilbakemeldinger - det er i det minste en tilbakemelding. Men det finnes i dag altså bedre alternativer, og det er ingen grunn til at vi i Norge skal gjøre verken de feilene svenskene gjør nå, eller de de har gjort tidligere.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering