Det nye lovforslaget om copyright på digitale mediaprodukter vitner om en svært kortsiktig og dårlig oversikt over både teknologi og samfunn. Spesielt ille blir dette i sammenheng med snakket om "kopisperre" og "relevante media". Lovforslaget sier kort forklart at media som er "kopibeskyttet" ikke kan kopieres til "ikke-relevante media".
Kopibeskyttet betyr f.eks. CD-er som er beskyttet mot digital kopiering på PC. Det er altså synonymt med kopibeskyttet mot digital kopiering. Ikke-relevante media er stort sett det meste unntatt en annen CD, f.eks. en mp3-fil, eller endre filer som ikke er knyttet til et bestemt lagringsmedium.

Dette kan teknologisk tolkes på to ulike måter. Enten blir det ulovlig å kopiere slike kopibeskyttede media digitalt, noe som betyr at analog kopiering fortsatt vil være lov. Det vil medføre svært lite kvalitetstap å strekke en ledning fra lydutgangen til CD-spilleren til lydinngangen på datamaskinens lydkort, og ta opp Cd-ens innhold som f.eks. en mp3-fil som enkelt kan kopieres videre.

Den andre tolkningen vil være at all kopiering er forbudt av produkter som ikke er laget for å kunne kopieres digitalt (som er slik jeg må tolke begrepet "teknisk beskyttelsessystem"). Dette er den eneste tolkningen som vil umuliggjøre en lovlig kopiering til f.eks. en mp3-fil eller det stadig mer populære ogg-formatet. Denne tolkningen får den morsomme konsekvensen at en LP, som er et analogt produkt og dermed er sperret fra å la seg kopiere digitalt, ikke lenger kan lovlig kopieres over på en god gammeldags kassett, da denne vanskelig kan ses på som et "relevant" medium for en LP etter de forklaringene som er kommet om dette begrepet fre lovutformerene. Denne tolkningen vil altså frata forbrukerene nesten alle rettigheter til et produkt de har kjøpt og betalt for.

Vi ser altså to mulige tolkninger. Den ene innebærer ingen reell forskjell fra dagens situasjon annet enn kopieringsmetoden. Så kan man spørre seg om nytten av en lov som tillater kopiering på én måte og med et program, og ikke med et annet. Kopiering til et annet format innebærer uansett stort sett et lite kvalitetstap, så dette utgjør heller ingen reell forskjell. Den andre tolkningen raserer forbrukerens rettigheter på en måte de fleste vil finne urimelig. Jeg vil tro domstolene gleder seg til de må sette i gang med denne loven.

Formålet med denne loven er rimelig klar. Storselskapene er redde, med rette, for at deres kontroll over distribusjonen av media skal forsvinne med den nye teknologien. Politikerene er som alltid lydhøre for lobbyen, og støtter dens forsøk på å beholde en foreldet distribusjonsstruktur på tross av at teknologien nå muliggjør mye mer demokratiske og effektive løsninger. Peter Gabriel og Brian Eno har f.eks. startet MUDDA, som er et forsøk på å bruke den nye teknologien til å kvitte seg med plateselskapene som fordyrende mellomledd til beste for både artister og forbrukere. Det ville være en mye mer fremtidsrettet løsning enn å støtte opp om døende distribusjonsmodeller med lover fulle av teknologisk tåkeprat, som videre er fullstendig umulige å håndheve, og som kriminaliserer størsteparten av befolkningen under 30.