En kortversjon av siste del av denne teksten, referert under, stod på trykk i Aftenposten 29/5 2010.

16/5 hadde Aftenposten en viktig artikkel om veksten til fascismen i Europa. Artikkelen er dessverre ganske blind for utviklingen som har skjedd de siste 10-20-årene. Jøder er i stadig økende grad blitt erstattet med muslimer som den store fienden fascister forsøker å spre hat mot.

Dette startet for lenge siden, og nyhetssøk vil gi hauger av utspill som BNP-leder Griffin som sier “Islam is a cancer”. Lignende hatpropaganda har vi sett i årevis også fra andre fascistparti i Europa, men det virker som det er liten bevissthet rundt det i den norske debatten.

Knut Olav Åmås har videre en kommentar om Islam 18/5 hvor han stiller spørsmålet ”Hvorfor er Tariq Ramadan blitt en helt mens Ayaan Hirsi Ali fordømmes”?

Dersom Åmås snakker om blant norske venstreintellektuelle har han nok rett i at Hirsi Ali ses på som ”skurk”, men folk på venstresida har jevnt over et ganske stort behov for å distansere seg fra de konspirasjonsteoriene som hun bygger opp under. På høyresida er skurkebildet ofte motsatt. Jeg mistenker at det er en lojalitet til ”krigen mot terror” som gjør det nødvendig å opprettholde et visst skremmebilde av muslimske fanatikere for mange.

Argumentasjonen Åmås gjengir mot Hirsi Ali er lite flatterende for avsenderne ("opplysningsfundamentalisme" og sexistiske argumenter). Det hadde selvsagt vært enkelt for Åmås å finne mer substansiell kritikk.

Hun generaliserer og benytter endimensjonal gruppetenking i stor grad, og lengst går hun kanskje i et intervju hvor hun tar til orde for militær krig mot Islam - en krigsoppfordring basert på løgnaktig propaganda fra ytterste høyre. Vi har forskningsbasert kunnskap om hva muslimer mener som viser at de deler europeeres positive holdninger til ytringsfrihet og demokrati.

Så kan årsaken til at mange ser på Hirsi Ali som en ”skurk”, rett og slett være at hun opptrer som en endimensjonal ekstremist? Det trenger ikke være verre enn det.