Eller trur du på vett og forstand? I enkelte veldig tilspissede politiske saker kan det være vanskelig å holde tunga rett i munnen og manøvrere saklig og kunnskapsbasert uten å havne i grøfta. Slik sett har jeg en viss sympati for Hans Rotmo som tydeligvis har slitt litt med reaksjonene etter hans utspill om Islam (Adresseavisen 15/5).

Islam er nemlig blitt et svært ømtålig tema. Vi vet selvsagt at det finnes en del muslimske ekstremister rundt omkring. Samtidig vet vi at muslimer er blitt ytterste høyres nye yndlingsfiende, og at de dermed utnytter alle negativ omtale av muslimer for å slå alle under en kam, og dyrke den gruppetenkningen som ytterste høyre har gjort i alle år. Alle fornuftige folk (inkludert de aller, aller fleste muslimer) har ingenting til overs for noen av disse gruppene. Islamske ekstremister er jo i og for seg også høyreekstreme innenfor sin kulturkrets.

Problemet oppstår når man skal forholde seg rasjonelt og saklig til alle påstandene som slenges ut om Islam. Der lykkes dessverre ikke Rotmo så godt. Påstander om befolkningsutvikling blant muslimer er både feil (fødselstall synker kraftig), men viktigere: Det å dra det fram som et argument gjør jo at man implisitt støtter nettopp premisset om gruppetenkning. Muslimer er like mangfoldige som oss andre, og er det gitt at en person blir spesielt religiøs bare fordi hun har foreldre som kommer fra et land hvor islam er hovedreligion? Nei - slik argumentasjon står til stryk i seg sjøl.

Videre virker det som Rotmo har en viss sans for Hans Rustad og Hege Storhaug, men det som kjennetegner disse debattantene er jo nettopp at de argumenterer følelsesmessig og generaliserer ut fra anekdoter og enkelteksempler, heller enn å basere seg på den forskning og kvalitetssikrede kunnskap som finnes om temaet. Her må vi nok heller bruke vett og forstand, enn ukvalifisert synsing.

Vi har nemlig forskningsbasert kunnskap om hva muslimer mener som avkrefter spekulasjoner om at de er spesielt fanatiske i forhold til andre mennesker. Jeg har tidligere anbefalt Esposito og Mogahed som har gjennomført en grundig vitenskapelig undersøkelse av holdningene til muslimer over hele verden. Resultatet var at de deler europeeres positive holdninger i spørsmål om ytringsfrihet og demokrati. Tilsvarende har TNS Gallup undersøkt holdningene til muslimske innvandrere i Norge, og funnet de samme resultatene. Det er virkeligheten.

Å basere sin holdning til mennesker på bokstavtolkninger av de religiøse skriftene som dominerer kulturene de kommer ut fra vil ikke slå heldig ut for spesielt mange kulturer. Kanskje minst av alt for Kristendom, Jødedom og Islam. Men så er heldigvis ikke virkeligheten slik at verken Bibelens eller Koranens ortodokse bokstav er førende for svært mange mennesker.

Det betyr selvsagt ikke at religionskritikk ikke kan være både nødvendig og riktig. Når det gjelder de sangene Rotmo har bestemt seg for ikke å skrive, frykter jeg personlig at de kunne virket mot sin hensikt. Kritikk oppfattes ofte svært forskjellig om det kommer utenfra ens egen kulturkrets i forhold til om den kommer innenfra. Jeg tror nok den kritikken og komikken som stadig kommer mot foreldede holdninger og stereotypier fra en lang rekke muslimske artister og humorister fungerer mye bedre i forhold til målsettingen.

Aftenposten er nylig blitt Norges største (papir)avis. I den forbindelse kan det være litt interessant å se på hvordan de beskriver problemstillinger rundt både Islam og rasisme. Nylig hadde de en artikkel om et viktig tema: veksten til fascismen i Europa. Mye av artikkelen handler om hvordan partier som Jobbik, British National Party, Front National etc. vokser på bakgrunn av finanskrisen, og den handler om jødehat og koblinger til arabiske diktaturer. Artikkelen er derimot ganske blind for utviklingen som har skjedd de siste 10-20-årene. Jøder er i stadig økende grad blitt erstattet med muslimer som den store fienden nazister og fascister forsøker å mobilisere støtte på å spre hat mot.

Bare i siste avsnitt sier historiker Øystein Sørensen om BNP: ”Hvis partiet dreier fra tradisjonell fascisme med jødehat, nazisympati og uniformerte menn med tatoveringer på arm og nakke og over til generell motstand mot spesielt islamsk innvandring til Storbritannia, kan det slett ikke utelukkes at partiet kan få en betydelig større oppslutning enn i dag.”

Problemet er jo at dette har skjedd for lenge siden. Noen nyhetsklipp i den anledning:
BNP's Griffin: Islam is a cancer
BNP for ban on immigration from Muslim countries
The BNP and Islam.
Allerede i 2004 var forvandlingen godt igang ”BNP leader repeats Islam attack”.
Advarsel: Propagandavideo fra BNP: BNP, Nick Griffin speaks on Winston Churchill and Islam. (For den som ikke visste at Churchill var rasist fra før, kan det jo være en grei vekker)
Tilsvarende kan vi se på de andre fascistpartiene i Europa: Front National kjører en kampanje som er stjålet fra den sveitsiske kampanjen mot minareter.

Sveits er jo også kjent for partiet Swiss People’s Party (SVP), som tidligere også har gjort furore med valgplakater som vanskelig kan ses på som annet enn rasistiske.

Denne artikkelen tar for seg bl.a. båndene mellom BNP og Jobbik, samtidig som den påstår at Vlaams Belang (Belgias flamske nasjonalister) begynner å distansere seg fra enkelte uttalelser fra BNP. Det er ikke så rart. Når folk begynner å snakke om "global chemotherapy" mot Islam, er det kanskje vanskelig å ikke begynne å tenke i retning tidligere nazistiske bevegelser i Europa, og det de gjorde mot jøder, sigøynere (som nå igjen blir hardt angrepet, særlig i Øst-Europa), og andre grupper.

Men på tross av dette vellet med informasjon har Aftenposten altså ikke fått med seg dette helt sentrale trekket ved nye fascistiske og nazistiske partier i Europa. Hvorfor ikke?
Det kan kanskje være fordi det vil sette samme avis’ omfavnelse av de litt mer ”moderate” (selv om de faktisk ikke er det engang) ”islamkritikerne” i et litt uheldig lys, men jeg tror egentlig ikke det. Det er nok heller et resultat av en generelt lav bevissthet om nettopp dette i norsk offentlighet.

Debattredaktør Knut Olav Åmås skriver likevel i samme avis kommentaren ”Islams helt – og skurk” hvor han stiller det retoriske spørsmålet ”Hvorfor er Tariq Ramadan blitt en helt mens Ayaan Hirsi Ali fordømmes?”.

Det første man må spørre stilt overfor et slikt spørsmål er vel ”stemmer det?”. Jeg tror nok at du vil oppleve at begge er ”helter” og ”fordømmes” i litt ulike miljø. Om man leser en del utspill fra ytterste (og nest ytterste) høyre, er det liten tvil om hvem som er helt og skurk. Det samme også blant en del ”høyreintellektuelle”, særlig i anglosaksisk dominerte land. – Der er situasjonen det motsatte av bildet Åmås maler. Dersom Åmås snakker om norske venstreintellektuelle har han nok rett, men folk på venstresida har jevnt over et ganske stort behov for å distansere seg fra de konspirasjonsteoriene som høyreekstremister forsøker å skape rundt Islam. Man skulle kanskje tro at de på høyresida som ikke er fascister ville ha et like stort behov for det, men jeg mistenker at det er en viss lojalitet til Bush-regimets ”krig mot terror” og krigføringen i Irak og Afghanistan (som Norge også som kjent deltar i), som gjør det nødvendig å opprettholde et visst skremmebilde av muslimske fanatikere. (Som selvsagt også finnes selv om de i likhet med fanatikere i andre religioner og grupper utgjør et lite mindretall. På den annen side er som kjent vestlig krigføring i Midt-Østen i ferd med å skape stadig flere fanatikere, så det kan i verste fall bli en selvoppfyllende profeti.)

Det er vanskelig å lese Åmås tekst uten å få med seg at han gjennom valg av ordbruk, og sitater fra både tilhengere og motstandere av Hirsi Ali, forsøker å skape et mer positivt bilde av henne enn det som er i norsk offentlighet i dag. Argumentasjonen som gjengis mot Hirsi Ali er lite flatterende for avsenderne: ”Buruma kaller Hirsi Ali en "opplysningsfundamentalist" og mener hennes stridbare stil og form frastøter folk. Ash har sexistisk forklart at hun nok ikke ville kommet langt hvis hun ikke var så høy og slank og vakker.”

Det hadde selvsagt vært enkelt for Åmås å finne mer substansiell kritikk av Hirsi Ali om han hadde en annen agenda. For eksempel kunne han ha sitert hennes uttalelser om Islam, hvor hun slår alle over en kam, og oppfordrer til krig mot Islam like tydelig og ekstremt som mange av fascistene sitert over.

Noen sitater: ”Muslim immigrants in Europe do not come with the intention to assimilate. They come with the intention to work, earn some money, and go back.”

Fra et intervju med Reason:
"Terror is just a tactic used by Islam. We are actually at war, not just with Islamism, but with Islam itself."

Og senere:
Hirsi Ali: “There comes a moment when you crush your enemy.
Reason: Militarily?
Hirsi Ali: In all forms, and if you don’t do that, then you have to live with the consequence of being crushed.“

Ayan Hirsi Ali vil altså gå til militær krig mot Islam. Ikke bare ”radikale islamister”, eller ”terrorister”, men mot ”Islam”. Samtidig slår hun gjennomgående alle muslimer over en kam, fordømmer dem som gruppe. Dette er en oppskrift på verdenskrig om jeg har hørt noen – en krig basert på konspirasjonsteorier fra ytterste høyre side – en krig basert på saga og eventyr, som bare de som bevisst lukker øynene for det som finnes av kvalitetssikret kunnskap og forskning på området kan finne noe å hente i.

Så kan årsaken til at mange utenfor de (skremmende store) støttegruppene Hirsi Ali har ser på henne som en ”skurk” rett og slett være at hun rent politisk er lallende gal? Det trenger ikke være verre enn det.

Vi har en svært skummel dynamikk i verden i dag. Fundamentalistiske islamister som Al Quaida, og vestlige fascister og andre høyreekstreme spiller et spill hvor de er hverandres ”nyttige fiender” for å mobilisere støtte. Dessverre spilte Bush-administrasjonen rett i hendene på Bin Laden & Co (og dermed også på BNP & Co), og en del nyttige idioter på vestlig høyreside, som Hirsi Ali og hennes støttespillere gjør akkurat det samme.

Jeg frykter at mange lar seg narre av Bush’ dualisme (enten er du med oss, eller så er du med terroristene) – en vanlig menneskelig tankefeil med å dele alt i to posisjoner (sikkert biologisk betinget, vi har jo to øyne, to hender etc.). Overført på denne debatten, føler enkelte at de enten må støtte Hirsi Ali, eller støtte de gale fundamentalistene som truer henne på livet. Vel – jeg velger å støtte ingen av dem, og er faktisk veldig komfortabel med det – det vil jeg anbefale deg å gjøre også.

Mer om frykten for Islam:
And Brezhnev and Kosygin are in the kitchen now, eatin' my wife's jam. Aaargh - they're everywhere! http://venstresida.net/?q=node/598
Kunnskapsløst vrøvl om muslimer http://venstresida.net/?q=node/890
Skumle utviklingstrekk iht. rasisme http://venstresida.net/?q=node/716
En redd politiker, er en farlig politiker http://venstresida.net/?q=node/931
Frp og de skumle muslimene http://venstresida.net/?q=node/451

Jeg anbefaler også http://muslimprosjektet.wordpress.com/ for et realistisk og mindre konspirasjonspreget bilde av Islam enn det man får mange andre steder fra.

En kortversjon av første halvdel av innlegget stod på trykk i Adresseavisen 21/5 2010
En kortversjon av andre halvdel av innlegget stod på trykk i Aftenposten 29/5 2010.