Entreprenørskap og NHO i skolen

I de senere årene har det blitt mye snakk om entreprenørskap i skolen.

Om vi ser på hva regjeringa la i begrepet i strategiplanen for 2004-2008 "Se mulighetene og gjør noe med dem", er det en vid definisjon av begrepet som det er vanskelig å si seg uenig i.


Forskning eller business? Kunnskap eller propaganda?

«Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng.»

Vi ser likevel at NHO i løpet av de siste årene har forsøkt å knytte dette tett opp til "næringslivet" (i motsetning til arbeidslivet), for å få fremmet sitt perspektiv på verden og samfunnet også gjennom skolen, blant annet gjennom sin satsning "NiS - Næringslivet i skolen". Civita-ideologi i klasserommet er selvsagt en våt drøm for høyresida, men det er noe helt annet enn å framdyrke selvstendig kritisk tenkning, noe som burde inngå i enhver virkelig innovasjonstenkning.

Her ser det dessverre ut som NHO delvis har lyktes. I planen "Entreprenørskap i utdanningen" for 2009-2014 er den brede og visjonære formuleringen fra 04-08 erstattet med formuleringer som «Entreprenørskap handler om å etablere ny virksomhet, og om evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem innenfor en rekke områder i samfunnet.» Fokuset på entreprenørskap er snevret inn og framstår nå mer i tråd med NHOs syn på utdanning som et middel for næringslivet heller enn et mål i seg sjøl.

Som bakgrunn for dette fokuset på entreprenørskap trekkes ofte fram en manglende interesse for realfag blant ungdom: Det skjedde bl.a. på Realfagskonferansen jeg deltok på på Stjørdal i 2009, hvor rekrutteringsproblemet ble forsøkt knyttet til at elevene har en "manglende forståelse for fagenes betydning", og bedriftsbesøk, inkludert å knytte seg opp til NHO via "partnerskapsavtaler", trekkes fram som en løsning på problemet.

Problemet med dette er at utgangspunktet er feil. Norske ungdommer er ikke vokst opp i Kina med en kultur som vektlegger en streng kollektivistisk ansvarlighet. De fleste ungdommer i Norge i dag er fullstendig klar over at det ligger teknologi og realfag bak bilene de kjører, mobilen de prater i, PC'en de surfer på etc. Derav kan de slutte at det er viktig at noen driver med realfag, men de slutter ikke av dette at de må drive med realfag. Den slags kollektivistisk tenkning med å selv i ett og alt skulle ta ansvar for fellesskapet, framdyrkes selvsagt ikke i et individualistisk orienterte kommersialisert samfunn som det vi i stor grad har i Norge i dag er.

Tvert imot viser det som er gjort av forskning på området at det ikke først og fremst er forståelsen av fagenes betydning som hindrer rekruttering innen realfag, men heller fagenes, og fagfolkenes image. Her kan vi f.eks. se på forskning av Camilla Schreiner ved UiO, som viser at identifikasjon er nøkkelen i ungdommers utdanningsvalg, og at et av hovedproblemene er det nerde-stempelet som enkelte realfag har fått i en del miljøer.

En berettiget påpekning av at skolen må forholde seg til samfunnet rundt seg, snevres altså noe inn til et fokus på arbeidslivet. Heller ikke det er helt irrelevant. Problemet oppstår når arbeidslivet deretter innsnevres til næringslivet (innforstått det private næringslivet), og når dette igjen settes lik NHOs perspektiv. Dermed har man via mange små tilsnikninger fått et bredt samfunnsperspektiv, som bør og må inn i skolen, til å bli til Civita-skolen. Det brede er blitt det smale, og skolen har blitt et snevert redskap for høyresidas samfunnssyn på viktige områder.

Det bør være velkjent at det finnes svært ulike forståelser omkring sentrale spørsmål i økonomi og arbeidsliv mellom arbeidere og arbeidskjøpere. Det handler grunnleggende om hva (hvem) som skaper verdi (og ikke minst hva en "verdi" er og hva "skape" er i en slik sammenheng), dermed om hva som er "rettferdige" og "naturlige" forhold i arbeidslivet.

Hva er så formålet med NHOs skolesatsing? Jo, om vi går til NHOs egne sider, på http://www.nhoung.no/nis og klikker oss inn på det som står "Om Næringslivet i skolen", ser vi at den "har som hovedmål å gi elever og studenter større innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål for å legge et best mulig grunnlag for fremtidig verdiskaping."

Det vi kanskje kan lese ut av presentasjonen er at NHO har et instrumentelt syn på utdanning som et redskap for "verdiskapning" i NHOs forståelse av dette – dvs. et verktøy for privatkapitalistisk vekst. For øvrig en ikke overraskende likhet med EU og deres Lisboaprosess.

Videre ønsker NHO å gi "større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper". Her får vi presentert en klassisk NHO-klisjé, og elevene våre skal åpenbart læres opp i høyresidas dogme om at "privat sektor skaper verdier", mens "offentlig sektor bruker dem".

NHOs sier sjøl at bedriften oppnår at "Arbeids- og næringslivsspørsmål settes på dagsorden i skolen", men det de ikke tar med seg er at "Arbeids- og næringslivsspørsmål" kanskje er det mest politiserte området i samfunnet. Motsetningen mellom arbeid og kapital er jo selve grunnlaget for høyre-venstreaksen i politikken. At skolen her ensidig slipper inn den ene parten bakveien, er slik sett svært problematisk.

At NHO ønsker dette er ikke så rart. At skolen ønsker dette er mer overraskende. Dersom skolen ikke har råd til å ta med seg elevene rundt i samfunnet gjennom bruk av egen pengebinge, og bedriftene på sin side kan ta seg råd til å sponse skolen, er det noen som får for lite ressurser, og noen som betaler for lite skatt. Det er en kombinasjon som kan fikses.

På et slikt grunnlag kan det være nødvendig å gå til kamp mot maset om "entreprenørskap" i skolen, og lignende floskler som "gründervirksomhet", og kanskje til og med "innovasjon", eventuelt så er det avgjørende å få disse flosklene fylt med et innhold som er noe helt annet enn det NHO nå forsøker å snike inn i skolen. Dette er en jobb både for oppvakte lærere, og for lokalpolitikere rundt omkring i landet.

Også publisert på utdanningsnytt.no 6/4 2010.

Hei Ronny,

Jeg blir veldig usikker på hvordan du mener verden i dag fungerer.

Hvis du ikke ser verdien å ha næringslivet på lag i skolen, men tanke på at man faktiskt må på et eller annet tidspunkt ha en jobb. En "jobb" innebærer at man faktiskt på en eller annen måte gir en merverdi.

Norge trenger sårt flere bein en offshore å stå på, og mener du det er feil at det blir stimulert ?

Jeg blir usikker på hva slags konsept du egentlig har av verdiskapning, men du/dere står vel fritt til å jobbe imot skoleverket å presentere deres alternative konsept slik at elevene i grunn å bunn kan velge selv.

Kunne du greiet ut om hvordan du mener en elev skal kunne utdanne seg og leve et liv uten å faktiskt ha en eller annen form for jobb, som direkte eller indirekte gir en eller annen form for merverdi ? Hvem skulle betalt en form for lønn ? Hvordan skulle en utdannet elev tilnærmet seg prinsipper som at man må ha en plass og bo, en bil for å flytte på seg m.m ?

Det er allerede i dag et regnskap som ikke går opp rundt de velferdsordningene vi har, heller dekkes ikke de krav man har til disse.

Har du noen konkrete konsepter/alternativer en faktiskt verdiskapning ?

Jeg er ikke mot at folk skal ha en jobb, jeg er heller ikke mot at elever skal lære om arbeidslivet - tvert imot. Det jeg er imot, er derimot at NHO skal kunne spre Civita-ideologi i skolen. Det kommer da rimelig godt fram i teksten?

Tas det med i betraktningen at satsningen på entreprenørskap i like stor grad innretter seg mot entreprenørskap som pedagogisk metode, intraprenørskap i helseforetak og sosialt entreprenørskap, som den innretter seg mot etablering av potensielle nye kommersielle foretak?

Og når NHO nevnes, så er vel så vitterlig NHO også klar over at det offentlige står for en betydelig verdiskapning - Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen som også forhandler på vegne av de statlige helseforetakene, og vet i inngående detalj hva som skapes av forskning og utført behandling, og hva dette har å si med hensyn på verdiskapningen (bare for å nevne et felt).

Frank: Som du leser i innlegget legges det svært mye ulikt i "entreprenørskap" i skolen. Det jeg kritiserer er det jeg opplever som NHOs bruk av dette, og jeg påpeker det uheldige i at det virker som regjeringen beveger seg i retning av denne mer snevre fortolkningen.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering