...nasjon, kultur, natur, jord, blod, ætt og generelt alt annet enn klassekamp.
I dag er jeg intervjuet i forbindelse med en sak i Vårt Land som bla. omhandler antisemittisme i miljø med utspring fra venstresiden, blant annet sentrert i den tidligere så omdiskuterte gruppen "Vi som bryr oss om avisa Klassekampen". Alt man sier blir jo svært kort i en slik sak, så under følger noen korte punkter i den forbindelse.
1. Det er liten grunn lenger til å vurdere disse miljøene som venstreside. De gir i stor grad uttrykk for høyrekonservative ståsteder sånn generelt, med et intenst romantisk forhold til nasjonalstaten, motstand mot innvandring og mot muslimer og tildels jøder i særdeleshet. Det eneste ståstedet de virker å ha igjen til felles med venstresida er en motstand mot en del frihandelsavtaler og norsk EU-medlemskap, men det er en motstand man også finner på ytre høyre og det passer dermed bedre som en beskrivelse på deres nåværende ståsted. Aktører som Trond Andresen og Hans Olav Brendberg har jo også gitt uttrykk for sympati for partier som Sp og KrF på et nasjonalkonservativt grunnlag.
I likhet med forfatteren av denne boken er jeg født i 1977. Det betyr at jeg var 12 år da Berlinmuren falt, og 14 år da Sovjetunionen kollapset. Jeg vokste opp under den kalde krigen, og er dermed preget av den på samme måte som alt annet som preget barndommen - det framstår som naturlig, og er den standarden endringer blir målt opp mot. 
In the second volume of the journal Gramsciana, I have published the paper with the title of the heading of this short post.
