Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

I går var jeg invitert til å snakke om Arbeiderbevegelsens historie for Fagforbundet på Røros.

I tillegg til å ha vært tillitsvalgt og lest mye på hobbybasis i mange år, var har jeg de siste par årene vært så heldig å få tatt et 30 studiepoengs kurs i Arbeiderbevegelsens historie på HiST i et samarbeidsprosjekt med bl.a. nettopp Fagforbundet og HiST.

Det har vært et privilegium å få fordype seg skikkelig i slike tema, og det er selvsagt også flott å bli invitert til Fagforbundet på et sted med så sterke tradisjoner for arbeiderkamp som Røros, for å trekke de lange linjene fra arbeiderbevegelsens framvekst, til i dag.

Et sentralt punkt jeg brukte litt tid på i går er hvordan hele utgangspunktet for fagorganisering kom fra kampen mot "kontraktørvesenet" og lignende ordninger, hvor arbeidere hadde havnet i en situasjon hvor de underbød hverandre for å få de oppdragene som var. Det gikk mange arbeidere på hver bedriftseier, så den eneste måten å oppveie denne maktskjevheten på, var å stå sammen, og skaffe seg et monopol på arbeidskrafta, slik at alle solgte den for den samme prisen.

Noen små minner fra fangeoppholdet

Her kommer intet mindre enn en original personlig beretning fra fangenskap bl.a. på Falstad og Grini under okkupasjonen. Den har ikke tidligere vært tilgjengelig for annet enn en svært begrenset del av offentligheten.

Tre innledende kommentarer:

Anbudsrot gir sjåførproblemer

Jeg hadde tenkt å skrive en lang og utførlig bloggpost om hvordan anbudsutsettingen av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag har skapt store problemer for både passasjerer og sjåfører, men det har jeg ikke tid til. Derfor skriver jeg en kortversjon og lar noen presseklipp fortelle resten av historien.

Kortversjon: Privatisering og anbudsutsetting av naturlige monopoler skaper press på de ansatte, og skaper rekrutteringstrøbbel.

Presseklipp:

Hvem stemte mot distriktsanbudene?

I debatten om "utfordringsdokumentet" i Sør-Trøndelag Fylkesting forsøker H (og V) å fraskrive seg ansvaret for de alvorlige økonomiske konsekvensene anbudsutsettingen av kollektivtrafikken har fått.

Det er pinlig og uredelig. Det har vært mange påstander om hvem som faktisk har stemt for og mot dette - også i sist valgkamp. At det finnes en del ulike oppfatninger er kanskje ikke så rart, da det har vært fire ulike voteringer om dette hvor fylkestingsflertallet gjentatte ganger har bekreftet sitt ønske om å sette ut distriktstrafikken på anbud.

Ulf Leirsteins galskap

Stortingsrepresentanter kommer i alle former og avskygninger, akkurat som oss andre. De kan finne på mye rart, som å ringe til spåkoner for tusenvis av kroner. Det Fremskrittspartiets Ulf Leirstein nå har gjort, er derimot et åpenbart lavmål.


Skjermbilde fra nettsiden i 90-tallslayout.

Han har samlet en gruppe av landets verste barnevernshatere og konspirasjonsteoretikere, og døpt dem "Stortingets Rettssikkerhetsgruppe".

Den politiske situasjonen i Danmark - lige nu!


NED OG OPP: Lars Løkke Rasmussen (V) sliter, mens Johanne Schmidt Nielsen (Ø) gjør det bra.

På et lite Danmarksbesøk, stakk jeg selvsagt innom mine venner i Enhedslisten for en politisk prat og erfaringsutveksling.

Europaparlamentsvalget - den andre historien


SEIERHERRENE: To av de største sensasjonene i valget til nytt europaparlament.

De ytterliggående høyrepartiene som har gått kraftig fram i enkelte europeiske land har fått de store overskriftene de siste dagene. Så har Syrizas suksess i Hellas blitt framstilt som en trøsteklut for venstresiden.

Vitenskap og politikk

Denne teksten er opprinnelig publisert i tidsskriftet Rødt! nr 2 2014.

Deskriptivt versus normativt?
Vitenskap og politikk er to områder som er ulike, men som likevel også har klare og tydelige koblingspunkter. Man kan forsøke å sette opp et enkelt skille om at vitenskap er deskriptivt – dvs. at det handler om å beskrive hvordan verden er, mens politikk er normativt – det handler om å beskrive hvordan man vil at verden skal bli.

Det er selvsagt ikke så enkelt. I en tid hvor alle politikere vil selge “et godt samfunn for alle grupper” og sjelden står åpent fram og jobber for en bestemt samfunnsgruppe, blir det troverdigheten i politikernes påstander og virkelighetsbeskrivelser som i økende grad bestemmer folks preferanser, heller enn tilhørighet til ulike klasser og grupper.

Det tilslører dermed skillet mellom vitenskap og politikk når politikere forsøker å selge sine egne verdensbilder, heller enn bare å skissere ulike mål. Hvordan verden faktisk ser ut, er i høyeste grad et vitenskapelig spørsmål.

En styrt avvikling av landbruket

Ny artikkel på Radikal Portal. Klikk på faksimilen for å gå dit.

En styrt avvikling av landbruket
Sammenbruddet i landbruksforhandlingene signaliserer en styrt avvikling av det norske landbruket, i regi av de blåeste i den blå regjeringen.

Blå dystopi

Kristian Meisingset fra Minerva beskriver i Dagbladet 9. mai Rødt som “Et parti som er fullt av gode verdier og ønsker for fremtiden” og som “ser på samfunnet med nytt blikk”. Det har han helt rett i. Rødt er et ungt parti som ikke frykter nytenking, og som gjennom det vil skape nettopp et bedre samfunn. Det tror vi det er ganske mange som vil.

For Meisingset blir dette derimot en “fantasi”. Det er ikke noe nytt fra høyresiden. Den klassiske liberalismens far John Locke anså slaveri som en naturlig del av et fungerende samfunn.

Først på 1800-tallet beskrev den tyske filosofen Georg W. F. Hegel den ganske autoritære og nasjonalistiske Prøyssiske embetsmannsstaten som han da levde i som den beste staten verden og historien kunne komme opp med, og i 1992 beskrev den konservative filosofen Francis Fukuyama den vestlige kapitalistiske verdensorden som “The End of History” - Historiens sluttpunkt.

De har alle selvsagt tatt feil.