Artikkel hos Manifest tidsskrift - klikk på faksimile for å komme dit.
Nordmenn har en del systematiske skjeve oppfatninger om samfunnet vi lever i som også påvirker politikken - på en negativ måte. Men det er også langsiktige positive tendenser å se dersom man tilhører venstresida.
Vi fortsetter serien med kjappe klipp og saker fra sosiale media i en oppsummerende fredagspost.
1. Overbefolkning - miljøbevisste må slenge av seg det irrasjonelle befolkningsfokuset:
Som NTL-tillitsvalgt på NTNU sitter jeg i styringsgruppen for samlokalisering av teknologimiljøene på Gløshaugen. Det innebærer at ingeniørmiljøene fra gamle HiST som har vært på Kalvskinnet i nesten hundre år, skal flyttes til Gløshaugen. Det er dessverre lite som skal flyttes fra Gløshaugen, så resultatet vil fort bli trangboddhet - særlig for studenter antageligvis - og manglende samlokalisering av en del miljø som vil bli spredt på Gløshaugen i stedet for mellom Gløshaugen og Kalvskinnet. I den forbindelse ble jeg intervjuet til en sak i Adresseavisen 16.9.
Helt siden Frp oppstod har venstresiden kritisert rasismen som finnes på høyresiden i partiet. Delvis har andre fra sentrum og høyresiden gjort det samme, og de har i hvert fall sjelden løftet øyenbryn når folk fra venstresiden har gjort det.
1. Rødt er på tinget. Om vi skal ta arbeid i bystyrer etc. som et signal, vil Rødts ene stortingsmandat om ikke annet bidra til å åpne opp den offentlige debatten, og ikke minst - strø salt i såret til høyrepopulistene der det virkelig svir - den økonomiske politikken deres.
2. Følgende partier går fram: Rødt, SV, MDG, Sp. Alle andre går tilbake. Det er i realiteten en tydelig venstredreining av norsk politikk. Det betyr også at
TV2s skolevalgprognose basert på de mange skolene som allerede har avholdt valg er interessant. SV og Rødt går fram samtidig og er de to partiene som går klart mest fram, og de mer enn gjør opp for Ap's tilbakegang fra et rekordhøyt nivå for to år siden.
Merk at endringene her er fra lokalvalgene i 2015 da venstresida samlet gjorde det bra. Regjeringa svekkes altså ytterligere fra et dårlig utgangspunkt.
Artikkel i Gnist 3/2017
I både naturvitenskapen, men i aller høyeste grad i samfunnsvitenskapen (jf. positivsmedebatten), er det erkjent at observatøren påvirker eksperimentet. I naturvitenskapen kan man f.eks. ikke observere en partikkel uten å bombardere den med et foton, noe som vil dramatisk endre dens bevegelse. I samfunnsvitenskapen vil en erkjennelse av ulike samfunnsmekanismer kunne endre selve samfunnet, da denne kunnskapen vil kunne spres til menneskene i samfunnet og dermed endre måten disse forholder seg til hverandre på - en samfunnsparallell til det som i psykologien kalles metakognisjon om du vil.
Jeg er egentlig motstander av å behandle politikk som en sportsbegivenhet der hvem som går opp og ned og målinger i hytt og vær får mer oppmerksomhet enn de politiske sakene. Hvem som får rett blir viktigere enn hvem som har rett.
Jeg håper likevel på forståelse for at en som har vært med i et lite parti i mange år og nå opplever en enorm (relativt sett) vekst blir litt nysgjerrig på hvordan det går.
Vi fortsetter tradisjonen med noen kjappe utspill på slutten av uka.
1. Smarte strømmålere:
Leger i Vesterålen har sendt ut et brev. De er lei av å bli plaget av folk som ikke vil ha smarte strømmålere og er redde for stråling. Jeg siterer fra brevet:
El-sensitivitet/el-overfølsomhet er en tilstand som aldri har latt seg påvise, tross grundige og omfattende studier internasjonalt gjennom mange år. Det er derfor ikke mulig å utstede en legeattest på at noen har en slik tilstand.
