venstresida.net

Jeg har en artikkel om kampen rundt konspirasjonstenking i hiphop-miljøet i siste nummer av tidsskriftet Humanist (2/2016). Den artikkelen kan du lese her: https://humanist.no/2016/06/tupacs-siste-kamp/

Det er kanskje på tide med en liten oppsummeringspost om den "konspirasjonsdebatten" jeg har deltatt i - primært her på dette nettstedet og i Klassekampen i store deler av mai.

Så søte når de er sinte...
Reaksjonene har ikke vært helt uventede. Jeg har diskutert denne tenkingen tidligere, og vet at folk blir veeldig sinte, mye sintere enn i vanlige politiske diskusjoner, når dette spørsmålet kommer opp.

Det handler vel kanskje mye om at du ikke bare påstår de tar feil - du påstår i stor grad at de er "not even wrong" - at tenkingen deres faller utenfor det området du anser som grunnlag for saklig og rasjonell debatt.

Derfor sikret jeg meg også at artikkelen jeg startet debatten med var grundig og veldokumentert. Her ville man selvsagt lete med lys og lykt etter noe som var feil. Det har derimot mine motdebattanter slitt med å finne. Derfor har de i overveldende grad diskutert andre ting i stedet, med anklager om personangrep, stempling, knebling etc. Det minner faktisk i stor grad om ytre høyres klassiske forsvar de siste årene: Når de møter motargumenter blir ytringsfriheten deres angrepet. Det er en rimelig pinlig øvelse å være vitne til.

KLASSISK: En klassisk actionsekvens fra Burne Hogarths Tarzan-søndagssider.

Ja, det er ofte ganske rasistisk (som mesterlig parodiert av Steffen Kverneland på 90-tallet), og historiene er rett som det er forutsigbare og platte, men jeg har likevel alltid hatt litt sansen for Tarzan. I tegneserieform vel å merke.

Det er nok en kombinasjon av en lengsel etter en verden med hvite flekker på kartet. En verden hvor neste dal kunne inneholde en tapt romersk sivilisasjon, eller en skjult verden med dinosaurer. Sikkert mye av det samme som gjør at jeg liker Star Trek.

Og så har jo også Tarzan blitt tegnet av noen av seriekunstens ypperste utøvere. Blant mine personlige favoritter er nok i likhet med mange andre Russ Manning og Joe Kubert, men jeg glemmer heller ikke jugoslaven Branislav Kerac. Og selvsagt Burne Hogarth.

Sluttsvar til Steigan, på trykk i Klassekampen 14.5.2016.

Gitt Pål Steigans svært selektive kildebruk, burde det neppe overrasket meg at han i stedet for å svare på min utfordring om IS og vestlig etterretning 13/5 gjør et tilsvarende selektivt utdrag fra sine egne skriverier for å framstille det som han ikke har skrevet de tingene jeg tidligere har sitert ham på gjentatte ganger.

Jeg tror heller ikke Steigan er så dum at han ikke ser forskjellen på at massemedia innimellom kan trykke vås, og de nettsidene han selv bruker hvor klimabenektelse, vaksine- og 911-konspirasjonsteorier er modus operandi. Jeg tror han gjør seg dummere enn han er, fordi synspunktene hans er vanskeligere å forsvare overfor et bredere og mer kritisk publikum.

Steigan har rett i at jeg ikke anbefaler slike nettsider, og heller ikke bloggen hans. Å forsøke å gjøre dette til "pavelig sensur", er det vanskelig for meg å ikke oppfatte som en smule sutrete.

Til sist forsøker han å dra mine faglige kvalifikasjoner i tvil. Det har ikke jeg tenkt å kommentere utover at han i så fall får ta opp det med NTNU som setter meg til å undervise både om kildekritikk og forskjellen på vitenskap og pseudovitenskap. Jeg tviler på at han kommer langt med det.

Debatten om kildebruk og konspirasjonstenking fortsetter. 11.5.2016 er innlegget under på trykk i Klassekampen. Siden internett har noe bedre plass enn en avis, kan jeg koste på meg noen ekstra poenger her.

To spørsmål
Pål Steigan påstår i et innlegg i Klassekampen 7.5 at jeg feilsiterer meg selv i mitt svar til ham fra 4.5. Det er imponerende i et innlegg hvor jeg ikke siterer meg selv en eneste gang. Dessverre er dette talende for Steigans presisjonsnivå.

Jeg kritiserer ham heller ikke for å ha "pekt på imperialismens rolle i å skape og opprettholde Den islamske staten", som han skriver. Det er derimot interessant at Steigans påstander om Vesten og IS blir vagere for hver runde som går i denne debatten. Det kan danne et naturlig utgangspunkt for en klargjøring.

Om Steigan ønsker å bli tatt på alvor foreslår jeg at han svarer på to konkrete spørsmål: Mener han på ramme alvor at IS blir kontrollert, helt eller delvis av vestlig etterretning, og at vestlig etteretning unnlater å stoppe terrorangrep de har kunnskap til å kunne stoppe? Eller er han enig i at slike påstander er absurde når de mangler enhver seriøs dokumentasjon?

Mener Steigan det er greit å bruke slin blogg til å spre lenker til useriøse nettsider som "Voltairenet", “21st Century Wire” og "Globalresearch", når han vet at dette vil bidra til å spre bl.a. klimabenektelse, vaksine- og 9/11-konspirasjoner i søkemotorer og i sosiale medier? Og mener han virkelig at slike nettsteder er gode kilder til kunnskap?

Dersom Steigan kan svare nei på disse to enkle utfordringene er han på rett vei. Men da må han også endre praksis på nettstedet sitt.

På trykk i Klassekampen 4.5. (Mitt tilsvar til Pål Steigans innlegg fra 30.4.) Jeg koster på meg noen fotnoter i denne nettversjonen.

Pål Steigan er ikke så glad i å snakke om kildekritikk 30. april. Han vil heller snakke om boka jeg ga ut i 2014, om at jeg lever i Kardemomme by, og at jeg forsvarer folk som Hillary Clinton og Francois Hollande. Stråmenn, tror jeg dette kalles.

I Steigans verden tror du enten på Kardemommeby eller en verden der myndigheter stadig lar sivile bli drept under «falske flagg» for å fremme sine politiske agendaer.

Slik fungerer heldigvis ikke virkeligheten. Det finnes nok av virkelige maktstrukturer som fortjener et kritisk søkelys. Panama-papers og Vimpelcom-saken er to eksempler. Steigans problem er at han ikke evner å skille mellom slike og spekulativt sludder. Derfor er det ikke Steigan og likesinnede som graver fram dette virkelige snusket. De er opptatt med «møkkagraving» på feil jorde.[1]

Nå forsøker Steigan å trekke seg fra sine påstander om terrorangrepene i Paris og Brussel. Det er bra, men han unnlater hendig å nevne at han eksplisitt slo fast at «IS er det falske flagget» – det vil si at noen andre enn islamistene i IS egentlig står bak. Og han sier altså at vestlige etterretningstjenester sitter på kunnskap som gjør at de kunne stoppet angrepene, men at de likevel ikke gjør det.

Et par svar i Klassekampen etter mitt innlegg om konspirasjonstenking og kildekritikk lørdag 23.4, viser tydelig behovet for nettopp en slik kritikk. Begge gir inntrykk av at det at USAs regjering stod bak 11. septemberangrepene er noe vi burde bruke tid og krefter på å diskutere. Jeg svarte ett av dem, gjengitt under her.

Innlegg i Klassekampen 28.4.2016

Flere falske flagg

Jan Herdal kommenterer i Klassekampen 26.4 et par detaljer i artikkelen jeg hadde om Pål Steigans blogg 23.4. Som jeg skrev i artikkelen var det ikke primært påstanden om at det malaysiske passasjerflyet over Ukraina ble skutt ned av et jagerfly folk reagerte på, selv om jeg vil påpeke at begrepet "falsk flagg" innebærer en intensjonalitet. Om man skal tro Herdal hadde altså at et ukrainsk jagerfly med vilje skutt ned et passasjerfly og drept 300 sivile for å kunne skylde på Russland eller opprørerne. Det framstår verken sannsynlig eller rimelig, og Herdal framstår betydelig mindre sikker i sitt innlegg enn han gjorde i sin "gjesteblogg". Det er i det minste en positiv utvikling.

Det folk reagerte mest på var derimot kommentaren om at 9/11-angrepene var en "falsk flagg"-operasjon. Det vil si at Bush-administrasjonen med vilje drepte tusenvis av egne sivile borgere. Som jeg skrev mangler både bevis og motiv. Også her begrenser Herdal seg i Klassekampen til å "bare stille spørsmål". AE9/11Truth som Herdal nevner har lange navnelister som krever gransking, akkurat som det finnes navnelister med akademikere som krever at kreasjonisme blir undervist i amerikanske skoler og som avviser globale klimaendringer. Dette er altså verken noe bevis eller indikasjon på at man har rett. De har forøvrig benyttet seg av teknikken jeg nevnte i artikkelen om å lete etter hull og feil i den offisielle teorien, uten å kunne dokumentere sitt alternativ, og ekstraordinære påstander krever som kjent ekstraordinære bevis.

Jaja, Steigan. Dersom målet var å tilbakevise et bilde av nettsiden din som en "konspirasjonsblogg", var kanskje ikke det å poste en kommentar hvor min artikkel ble presentert som et planlagt og koordinert svar fra "konsensuskreftene" det smarteste valget. Det hjelper heller ikke at den er skrevet av H. O. Brendberg som ble ekskludert fra daværende RV for å spre antisemittiske konspirasjonsteorier (noe som også er direkte relevant for noe av innholdet, som vi skal komme tilbake til).

Innholdet i bloggposten tyder vel også på at det har vært vanskelig å finne noen feil i artikkelen min. Han argumenterer kanskje først og fremst med at jeg "ikke vet hva en kilde er" og mener det bør være helt uproblematisk å lenke til nettsteder hvor det også spres ville 9/11-konspirasjonsteorier og alt det andre jeg har påpekt, så lenge dette ikke preger de tekstene eller forfatterne Steigan lenker til. Men det gjør det som jeg har vist også, f.eks. med Thierry Meyssan, noe Brendberg forbigår med allra största tysstnad. Jeg mener likevel det er svært problematisk, selv om man ikke gjør det, noe jeg har argumentert presist for i den opprinnelige artikkelen, en argumentasjon Brendberg også hopper glatt over.

MAKTEN BAK MAKTEN: Helt ordinær liten eller stor korrupsjon mellom verdens rike og mektige er aldri nok for konspirasjonsteoretikere. Det må alltid være en makt bak makten. "New World Order" eller "Illuminati" får innimellom skylda, jøder og muslimer er vanlige mål når høyreekstreme leter etter skjulte agendaer, eller også får vestlige myndigheter skylda for ting de tross alt neppe har gjort.

Jeg ble nylig bedt om å si noen ord under Universitetsforlagets Trondheimsmiddag. Jeg deler selvsagt manuskriptet også med leserne av herverende nettsted.

Jakten på sikker kunnskap - Foredrag på Universitetsforlagets Trondheimsmiddag 14/4 2016

God kveld. Jeg er som flere av dere andre her også så heldig å få skrive en liten bok for forlaget som arrangerer denne middagen. Jeg er utdannet fysiker. Men blant annet med hjelp fra Universitetsforlaget, har jeg i de siste årene vært så heldig å også få jobbe med så varierte tema som teknologi- og vitenskapshistorie, vitenskapelig metode, vitenskapsfilosofi og etikk. En liten smule tverrfaglighet, med andre ord.

Jeg er også en av mange akademikere i Trondheim som mer eller mindre villig ble NTNU-ansatt 1.1.2016. Etter å ha deltatt på en del møter i den forbindelse har jeg vel fått et tydelig inntrykk at det er en noe mer spisset faglig kompetanse som fremelskes der i gården.

Så jeg har blitt nødt til å sette meg ned og tenke på hva som kan finnes av en felles rød tråd i det jeg driver med, og det er sannelig ikke enkelt. Det nærmeste jeg kom, og som jeg tenkte å snakke litt rundt i kveld er: Jakten på sikker kunnskap. Og så innså jeg selvsagt umiddelbart at sikker kunnskap sannsynligvis ikke finnes, så jeg må moderere meg til sikrere kunnskap. Også innså jeg at det kanskje var mer eller mindre det eneste som kan være en fellesnevner for nesten alt som skjer i akademia. Så så mye for spissinga.