Undertrykkingens triangel

I et samfunn har herskerklassen grovt sett tre maktmidler å benytte seg av for å holde på makten, dvs. for å forhindre at de undertrykte gjør opprør og tar makten selv.
Disse tre punktene er:
1) Direkte undertrykking: Ved hjelp av militære- eller politistyrker er direkte undertrykking et svært gammelt, ofte brukt, men lite sofistikert maktmiddel. Sin styrke har det i sin absolutthet. Som Mao sa det ”Reell politisk makt springer ut fra geværløpet”. Sin svakhet har det i at det skaper en konstant latent motvilje blant de undertrykte.

Arbeidsledighetens rolle i det kapitalistiske system

Jeg skal under prøve å gi uttrykk for sammenhenger mellom det kapitalistiske systemet og den økende arbeidsledigheten.
Økt arbeidsledighet gir fordeler for den enkelte kapitalist da det fjerner behovet for å tilby økte lønninger for å tiltrekke seg arbeidskraft. Dette fører til relativt lavere lønninger, noe som også gir en umiddelbar gevinst for den kapitalisten som blir i stand til å øke sin profitt på bakgrunn av lavere lønnspress.

Myten om forbrukersamfunnet

I løpet av de siste tiår har vi i stadig økende grad blitt presentert for forestillingen om at det nå er hva vi forbruker som definerer oss som mennesker.

Fordelingsmodeller under sosialismen

Hvordan kan man svare på detaljspørsmål om behandlingen av konkrete problemstillinger i et sosialistisk samfunn, f.eks. boligspørsmålet?

Den forlokkende liberalismen

Mange unge lar seg i dag forføre av liberalismens forlokkende toner. Den
treffer gjenklang i menneskesinn formet av Thorbjørn Egners muntre vers:
"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan
man gjøre hva man vil." Dette Høres jo enkelt og greit ut, hvorfor lar
vi ikke like godt dette være vårt lovverk?

Liberalismens hovedproblem er at det ofte er umulig å se de
langtrekkende konsekvensene av våre handlinger. Noe som man i
utgangspunktet skulle tro var fullstendig uten konsekvenser, kan ved et

Markedsliberalismens utilstrekkelighet

Som fysiker er jeg dedikert til den vitenskapelige metode. Man setter fram
en teori, så gjennomfører man eksperiment som enten avkrefter teorien,
slik at den må forkastes, eller midlertidig bekrefter teorien, slik at
den blir stående til den eventuelt blir avkreftet av et senere
eksperiment. Dette er i de vitenskapelige miljøene anerkjent som den
beste måten å finne fram til sammenhenger i naturen på.
Hva så med samfunnsvitenskapen? Ideelt sett burde dette være
metoden å bruke også for å finne fram til samfunnsmessige sammenhenger,

Demokrati i krise?

Nå etter valget, er det nødvendig å kikke på demokratiets kår i dagens Norge. Vi er inne i en tid med mange hurtige endringer. Hver for seg kan disse virke ubetydelige i henhold til opprettholdelsen av et solid demokrati, men sammen svekker de de demokratiske beslutningsprosessene i stadig økende grad.

Utbyttingen fortsetter

Som kjent fra klassisk Marxisme er det arbeidet som utføres på en vare, som gir den verdi. Verdien skapes altså i produksjonsprosessen. Denne enkle betraktningen burde i seg selv være tilstrekkelig til å slå alle påstander om at ”verdier skapes” på verdens børser, døde og maktesløse. Verdien skapes altså i arbeidsprosessen. Når økt automatisering gjør at arbeidet på hvert enkelt produkt blir mindre, burde altså verdien gå ned, og med den selvfølgelig prisen. Men arbeidskraften som tilbys i samfunnet er fortsatt like stor. Hva gjøres så med dette overskuddet?

Revolusjonær litteratur

Her følger en liten anmeldelse av Dag Solstads trilogi om andre verdenskrig i Norge.
Svik : førkrigsår
Krig : 1940
Brød og våpen

Fengslende

Evolution - A debunking of Creationism

The theory of evolution is perhaps the most elementary scientific theory of them all,
based on three simple pillars of well under built empirical knowledge,
it pops out as the only logic consequence.

It is a wonder it took so long to develop,
as the evidence has been staring us in the eyes for millennia,
and still today strict religious dogma is claiming to be an alternative.
Well punk, you need to ask yourself three questions.
Do we inherit qualities from our parents?
Do mutations occur?