Dersom EUs 3. postdirektiv blir innført i Norge, vil Posten miste sin enerett til å få brev under 50 gram fram til alle postkasser i Norge. Denne eneretten har gjort det mulig å opprettholde den såkalte ”enhetsportoen”, at det koster like mye å sende brev over hele landet.

EUs postpolitikk er begrunnet i forhold i sentrale og befolkningstette deler av Europa og er ikke gjennomførbar i et land som har Norges geografiske utstrekning, næringsstruktur og befolkningstetthet. Liberaliseringen vil gi negative konsekvenser for posttjenestenes pris-, service- og kvalitetsnivå i store deler av landet.

Det er bare i tettbygde strøk at utenlandske postselskap kommer til å ta opp konkurransen med Posten. Men det er nok å miste noen storkunder til konkurrenter som satser på billigere og gjerne uorganisert arbeidskraft, så mister Posten store deler av den postmengden som det er penger å tjene på. Dermed får Posten mindre overskudd til å dekke kostnadene ved å frakte brev og pakker til og fra spredtbygde områder.

En stund kan statskassa dekke slike kostnader gjennom avtaler med Posten, men dette vil måtte konkurrere med alle andre gode formål på statsbudsjettet, og man må jo også spørre seg om det er rasjonelt at staten skal betale hundrevis av millioner kroner for at private aktører skal kunne tjene penger i et liberalisert postmarked?

I land der konkurransen er sluppet løs, opplever postansatte at lønns- og arbeidsvilkår blir satt under ytterligere press. Arbeidsmengden øker, det blir mer ubekvem arbeidstid, mer skiftarbeid, mer bruk av deltid og mer bruk av korttidskontrakter, ofte i form av innleie fra utleiefirma. Ansatte med tariffavtale og pensjonsordning erstattes av kontraktører som jobber uten feriepenger, uten sjukelønnsordning, uten pensjonsrettigheter og med ei betaling langt under tarifflønn. Forringelse av lønns- og arbeidsvilkår blir på denne måten gjort til et viktig konkurransefortrinn og risikoen for sosial dumping er åpenbar også i Norge.

Implementering av det 3. postdirektivet er også dårlig miljøpolitikk fordi konkurransen vil føre til parallellkjøring med bil, bane og fly, og dermed økt belastning på miljøet i form av større CO2-utslipp og økt forbruk av materiell.

Ved å åpne markedet for full liberalisering er det distriktene og spesielt de næringsdrivende der, som blir de store taperne. Lavere pris som følge av konkurranse vil bare komme i de tett befolkede områdene.

LO-kongressen har vedtatt en uttalelse som er tydelig skeptisk til direktivet, og et enstemmig kommunestyre i Grong har vedtatt et ønske om bruk av reservasjonsretten mot direktivet. 64 % av befolkningen sier i en meningsmåling at de er imot direktivet. Det er på tide at flere følger etter, og at regjeringa lytter.