I går var jeg på radio og snakket litt om det kommende forsøket på å sette busstrafikken i Trondheim ut på anbud. Du kan høre innslaget her: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/483069

I starten av debatten i Fylkestinget om anbud sa fylkesordfører Tore O Sandvik at kollektivtrafikken i Trondheim var dyr i drift, og spurt retorisk om hvor mange skoleklasser som måtte legges ned for å finansiere bussdriften. Da må det være betimelig å spørre hvor mange skoleklasser han nå har tenkt å legge ned for å få råd til bussanbudet, nå som fylket har valgt en modell for anbudet som garantert blir dyrere.

Før beslutningen om anbud, fikk vi uavhengige rapportere som viste at det ikke var noe særlig å spare på anbud. Da var det likevel gått så mye politisk prestisje i saken at den ble presset igjennom.

Nå blir det tvert imot mye dyrere. Fylkeskommunen skal nå bygge og drive to nye bussdepot på hver sin ende av byen. - Det må kjøpes tomter, bygges anlegg for varme, luft, administrasjon, vasking, tanking osv. Hva dette vil koste er det i dag ingen som vet, men at det vil koste mer enn dagens løsning er det liten tvil om. I tillegg vil det selvsagt i seg selv være dyrere å drive to anlegg i stedet for ett, og sannsynligvis vil en slik situasjon også resultere i masse ekstra tomkjøring som både er dyrt og lite miljøvennlig.

Dermed har vi paradoksalt nok beveget oss fra en situasjon der fylket ønsket å spare penger på å ta i bruk anbud, til en situasjon der man tar i bruk anbud selv om man nå må vite at det blir dyrere. Da må det være betimelig å spørre hvor man har tenkt å hente de pengene fra.