STRAMME GUTTER OG JENTER: Alle fildelere er kjekke, men noen er kjekkere enn andre.
Etter rettssaken mot The Pirate Bay (TPB) startet i Stockholm, og etter Rødt gikk ut med støttekampanjen filesharer.org, har debatten gått høyt om fildeling. Det er mange påstander som slenges ut i debatten, og terskelen for krasse karakteristikker mot tilhengerne av fri fildeling er lav. I tillegg blandes ulike spørsmål sammen på en måte som skaper lite annet enn forvirring, og den teknologiske kompetansen blant debattantene er høyst varierende – og ja, dette har faktisk en viss betydning her. La oss forsøke å rydde opp.
Rettssaken
La oss først se på de tiltalte. Bør TPB dømmes? For å gjenta noe som er blitt nevnt før, men kanskje ikke forstått: TPB deler ikke ut en eneste ulovlig fil. TPB er derimot er verktøy som gjør det mulig for brukerne å søke opp torrent-filer, som inneholder informasjon om hvor de kan finne både lovlig og ulovlig innhold. (Mange tilbydere av lovlig materiell – bl.a. det store nettbiblioteket Gutenberg.org bruker torrent-teknologi til å spre sine produkter). Den viktigste forskjellen mellom TPB og for eksempel Google, er kanskje at TPB søker på torrent-filer, mens Google søker på alle slags filer. Man kan likevel kjapt lage et Google-søk som også utelukkende søker på torrent-filer, og den mest brukte torrent-klienten (programmet) uTorrent har nylig lagt til nettopp et slikt søk på sine nettsider.
Det er altså vanskelig å se for seg at man skal kunne dømme TPB for det de tilbyr, uten å samtidig måtte dømme alle søkemotorer som finnes i dag, som uten unntak vil kunne hjelpe deg å finne store mengder ulovlig delt materiale. Dersom man skal holde innholdsleverandører som TPB eller Google ansvarlig for hva brukerne deres gjør med dem, har man faktisk effektivt drept hele internett, og det er ikke åndsverksloven verdt. Slik sett er et av hovedpoengene på filesharer.org – at de ”kriminelle” er de millionene av vanlige mennesker som laster opp og ned filer, og ikke TPB ganske åpenbar.
Er det mulig å stoppe fildeling?
Bjørgulv Braanen påstår i sin leder 20/2 at rettssaken i Sverige ”ikke er rettet mot dem som laster ned, men mot bakmennene i Pirate Bay”. Å se på TPB som ”bakmenn” blir etter det som er skrevet over relativt misforstått. (Da kunne man heller se på film-ripperne og opplasterne av torrents som ”bakmenn”, men de er også stort sett bare vanlige ungdommer.) Men om man så klarte å stoppe TPB og lignende sider – hadde man da stoppet fildelingen? Svaret er enkelt og greit nei. Vi hadde fildeling også før TPB, gjennom nettverk og programmer som for eksempel DC++, hvor du ikke baserer deg på noen nettside, men laster opp og ned filer direkte fra andre brukere gjennom et program. Hvor er de skumle ”bakmennene” der? Skulle man lykkes med å stenge TPB vil det samme skje som når man stengte Napster: fildelingen vil flytte seg over på andre plattformer, og annen teknologi, og fortsette å øke i omfang.
Den eneste måten å effektivt hindre fildeling på er ved å detaljovervåke absolutt all datatrafikk. Da har vi skaffet oss en digital fasciststat. Er det det Braanen og andre ønsker seg? Jeg håper ikke det. Om vi ikke ønsker oss det, er det kanskje en bedre strategi å prøve å finne oss måter å leve med fildeling på, enn å hive oss på Luditt-vogna.
Er det ønskelig å stoppe fildeling?
Så er det selvsagt mulig å si at det er uetisk å fildele, og at man ikke bør støtte det selv om man i praksis ikke kan stoppe det. Da er vi inne på noe av kjernen – intellektuelle rettigheter – eiendomsrett til uhåndgripelige ting som ord, bilder, lyder og tanker.
I det meste av musikkens historie har det ikke vært noen som helst form for ”åndsverkslov”. Tvert imot har det både innen klassisk musikk og tradisjonell folkemusikk vært vanlig skikk-og-bruk å låne fra hverandre, og den slags kreativ idédeling (creative commons) har vært ekstremt viktig for at mange kunstformer i det hele tatt har fått utviklet seg. Nye musikkformer som baserer seg på det samme prinsippet med bruk av sampling etc. fører i dag til rettssaker – det er synd for musikken. Her har vi en tilsvarende parallell til diskusjonen om programvarepatenter. Dersom den praksisen som storselskapene forsøker å innføre nå hadde vært gjeldende i internetts barndom, hadde vi antageligvis aldri sett den teknologirevolusjonen vi nå er inne i.
Intellektuelle rettigheter av typen ”copyright” innenfor ymse områder, fikk fotfeste ved at man begynte å distribuere kultur gjennom salg av fysiske enkelteksemplarer (bøker, plater etc.), og det var da en enkel og logisk ordning for å sørge for at opphavsmannen/kvinnen fikk sin del av kaka. Nå går vi inn i en tid da salget av fysiske enkelteksemplarer er over. I den digitale verden flyter informasjonen kontinuerlig i alle retninger, og den kan ikke stoppes. Når den teknologiske basisen for en økonomi endrer seg, må også økonomien endre seg. Platebransjen forsøker i stedet å begrense teknologien for å passe den nåværende økonomi- og finansieringsmodellen – slik Ludittene gjorde i sin tid. Det er en strategi som aldri vil lykkes, og den er heller ikke ønskelig.
Om vi ser på mulighetene, og ikke begrensningene, gir fildeling og internett muligheten for stadig flere til å få en bredere tilgjengelighet på kultur enn vi noen gang tidligere i historien har sett. Når distribusjon og kopiering har en kostnad lik null fordi brukerne selv tar seg av det, er det ekstremt lite samfunnsøkonomisk å insistere på å selge enkelteksemplarer. Musikken blomstret før åndsverksloven, og den vil blomstre mye mer etter vi er kvitt den, siden den i dag i stor grad bare bidrar til å legge begrensninger på både teknologisk og kulturell utvikling.
Den autoritære digitale hverdagen – alle er forbrytere
Etter plate- og filmbransjen startet sitt korstog mot fildeling, har mange land strammet inn lovverket på måter som både er fullstendig ulogisk fra en teknologisk synsvinkel, men også fra en samfunnsøkonomisk.
For å ta det siste først så har det de siste årene vært et stadig press for å utvide tiden copyright varer. Begrunnelsen for åndsverkslov har vel historisk vært noe av det samme som for patenter: Det skal bidra som et incitament til å lage kulturprodukter eller oppfinnelser, og det er rettferdig om skaperen får igjen noe dersom produktet kommersialiseres. Derfor har det alltid også vært begrensninger både på hva som kan dekkes av loven, og hvor lenge. – Etter en tid skal kulturprodukter gå inn i vår felles kulturarv, som vi alle skal kunne benytte fritt. I dag ville ingen film bli laget dersom filmselskapet ikke trodde den ville spille inn utgiftene i løpet av et par-tre år. Likevel har man altså mulighet til å fornye copyrighten igjen og igjen. Hvor er rettferdigheten i at noen skal fortsette å tjene penger på et produkt tiår etter at produsenten er død?
Europaparlamentet har nylig vedtatt å utvide copyrighten til 95 år. Fra den opprinnelige begrunnelsen for denne type eiendomsrett er en slik utvidelse fullstendig irrasjonell, men det er et stadig sterkere press fra bransjen. All kulturproduksjon hviler på menneskehetens felles kulturarv, men villigheten til å la noe gå tilbake til denne kulturarven, blir stadig mindre. Det er likevel ikke bare nå i det siste, og det er ikke bare i EU innstramminger kommer. Om man husker noen år tilbake, ble også den Norske åndsverksloven innskjerpet for å blidgjøre plate- og filmindustrien. Der det tidligere bare var ulovlig å laste opp åndsverkbeskyttet materiale, ble det nå også ulovlig å laste det ned. Fra en teknologisk synsvinkel er dette en hårreisende lov, all den tid det rent prinsipielt er umulig å avgjøre hva en fil inneholder (og da også hvorvidt dette er beskyttet), uten først å laste den ned.
Den nye loven gjelder selvsagt ikke bare film og musikk, men selvsagt også ting som tekst og bilder. Dette betyr at samtlige nordmenn som bruker internett gjør seg selv til jevnlige lovbrytere. Dersom du besøker en nettside som har lagt ut et bilde (eller en tekstbit) uten tillatelse, kan du ikke selv se dette uten at det først lastes ned og lagres på datamaskinen din (i en cache-folder av et eller annet slag). Den lovstridige informasjonen er da automatisk lastet ned til din maskin, og du er pr. def. lovbryter. Dette er noe alle nordmenn som bruker internett jevnlig vil komme til å gjøre, og det gjør dermed alle til lovbrytere. Dette blir selvsagt ikke håndhevet, men vi ser nå at bransjen har fått seg en lov som i prinsippet er så vidtgående, for å kunne rettsforfølge de personene de ønsker. Er det denne utviklingen vi ønsker? Etter denne lovteksten er også Bjørgulv Braanen kriminell.
Nå kan man alltids argumentere for at intellektuelle rettigheter er mye mer problematiske på patentområdet, hvor medisinpatenter dreper tusenvis av mennesker i Afrika, store selskaper er i ferd med å skaffe seg rettigheter til arvestoffet vårt, og programvarepatenter setter hele den teknologiske utviklinga i fare for å bli underlagt store private monopoler og ”truster”. Hvorfor dette maset om film og musikk, hvor det finnes gode grunner til å beholde intellektuelle rettigheter? Poenget er vel at vi nå engang har kommet dit at det er teknologisk mulig å dele film og musikk fritt, og videre at åndsverksloven er en menneskeskapt lov, som er relativt ny (i forhold til kulturens historie svært ny), og langt fra noen naturlov, og dermed en lov det er naturlig å endre når den teknologiske basisen for loven endrer seg.
Alternativene til digital fascisme
Hva gjør vi så – dersom vi aksepterer at svaret på fildelingen ikke er å kjøre en håpløs og skadelig kamp for å stoppe den? Alles hovedargument mot fildeling er at noen må ha betalt for å lage musikken og filmene, ellers vil de ikke bli laget. Nå eksisterte det jo både musikk og annen kultur (om enn av teknologiske årsaker ikke film), lenge før noen hadde tenkt på noen åndsverkslov, og det vil det også gjøre lenge etter. Det er ikke menneskets trang etter profitt som har skapt kulturen, men heller menneskets trang etter å skape kultur. Slik sett er det bare tøys at ”kopiering dreper musikken” og lignende. Nettet er etter hvert fullt av amatørartister, som deler musikken sin fritt, også under Creative Commons-lisenser. (jamendo.com) Et mulig svar vil dermed være at vi bør akseptere mindre Hollywood-filmer og Britney Spears-album, og heller satse på mer dugnad i kulturproduksjonen. (Teknologien gjør jo også mye produksjon billigere).
Dette vil naturlig nok ikke profesjonelle kulturprodusenter, det være seg musikere, forfattere eller filmskapere, se på med lyse øyne, og det kan man forstå. Selv om den teknologiske muligheten og den politiske viljen skulle være der til å innføre både 6- og 4-timersdag etter hvert, kan det være at samfunnet faktisk ønsker at noen skal kunne drive på med kulturproduksjon på fulltid. (Jeg ønsker for eksempel det) Da må vi legge til rette for det på en annen måte enn å kjøpe og selge enkeltprodukter, og her er mulighetene mange.
Det første og enkleste er vel å si at de fleste inntjeningsmetodene kulturprodusenter har i dag, fremdeles vil være der i framtida. Konserter, kino, teater osv. vil fremdeles være der i overskuelig framtid.
Så kan man mene at dette ikke er nok, og det er jeg fullstendig åpen for å ta en diskusjon på. Penger kan hentes inn på mange måter. Dette digitale verdensbiblioteket kan finansieres som andre bibliotek – via skatteseddelen. (Nå må det vel påpekes at svært mye av produksjonen allerede i dag er laget med en god del offentlig støtte, og at ikke for eksempel NRKs programmer skal kunne deles fritt av alle, er for meg ganske urimelig – de er finansiert av alle TV-eiere i fellesskap, og også i forhold til en del andre som mottar mye støtte, hadde det ikke vært urimelig med en CC-publisering av produktene.) Om man ønsker å koble betalingen mer direkte til bruken, er det også mange muligheter. Man kan lage en avgift på lagringsmedia, slik det i sin tid ble gjort med kassetter. Man kan også avgiftsbelegge bredbånd, og man kan legge et tillegg i prisen på alt pc- og audiovisuelt utstyr (en varekategori som er blitt stadig billigere og som byttes ut stadig oftere – en prisøkning her ville antagelig vært miljøvennlig også).
Hvordan skal man så fordele disse midlene? Man kan selvsagt også gjøre det på forskjellige måter. Man kan velge ut offentlige satsingsområder, og gi målrettede tilskudd og stipender etter det. Dersom fildeling er lovlig, kan man også inngå samarbeid med de største fildelingssidene/nettverkene, om en innrapportering av hvor mye trafikk den ene eller andre fila har, slik at utbetalingen kan kobles til popularitet og bruk, og man kan selvsagt ha alle mulige kombinasjoner av dette. Det er et demokratisk spørsmål.
Det er denne debatten kunstnere og musikere burde gå inn i, og det er her de burde stille krav. Å fortsette å gå etter et kart som ikke lenger stemmer med terrenget fører sjelden til annet enn at man risikerer å gå utfor et stup. Heldigvis er det etter hvert musikere som har begynt å skjønne dette, men bransjen som helhet henger etter. Jeg venter i spenning på at man skal bruke mer krefter på konstruktive politiske prosesser for å finne gode løsninger for framtida, og mindre krefter på håpløse rettsprosesser.
Til slutt, det svaret bransjen har gitt oss så langt:
Litt om rettssaken og piratkopiering i norske media:
http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=558794
http://tpn.vg.no/intervju/index.php?Inr=1838
http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=558771
http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=547504
http://www.dagbladet.no/2009/02/26/kultur/spill/nintendo/piratkopiering/...
http://www.dagbladet.no/2009/02/26/kultur/musikk/the_pirate_bay/fildelin...
http://www.dagbladet.no/2009/02/25/kultur/musikk/tekno/the_pirate_bay/fi...
http://www.dagbladet.no/2009/02/24/kultur/tekno/fildeling/the_pirate_bay...
http://www.dagbladet.no/2009/02/24/kultur/tekno/fildeling/the_pirate_bay...
Bravo!!!! En nydelig og reflektert artikkel!!
TLDR: Gi bransjen en på trynet så de tar i bruk ny teknologi for billigere distribusjon, men gi artistene det de fortjener for arbeidet sitt - så kan de fortsette å sitte i et relativt dyrt studio og lage musikk du liker. Musikere har huslån de også.
Forøvrig et relativt usaklig argument i tegneserien at opphavsrett er viktigere enn menneskerett.
Som om det er en menneskerett å stjele? Er det en menneskerett å få bruke andres biler?
Anonym: I forhold til tegneserien, mener jeg det er en menneskerett å slippe å bli overvåket 24h i døgnet - også på internett. En slik overvåking blir praksis om bransjen får vilja si. Sammenligningen mellom kopiering av åndsverk og tyveri av fysiske produkter er forøvrig en dårlig sammenligning (som jeg håper jeg har vist i artikkelen over).
Jeg vil gjerne ta tak i hvert fall to sider av denne artikkelen for å få frem hvor ugrunnet mye av kritikken mot søksmålet mot Pirate bay (TPB) er. Dette gjelder i hovedsak forhold til rettslige vurderinger. Jeg vil henvise til norsk lov, men ettersom regelverket i Norge og Sverige er tilsvarende (utformet på bakgrunn av nordisk lovsamarbeid), vil resonnementene også ha gyldighet for svensk retts vedkommende.
Generelt sett må jeg jo si at formålet er jo ikke stanse ALL fildeling, men den som krenker opphavsmenns enerettigheter. Deling av materiale som er offentliggjort med opphavsmannens samtykke er naturligvis helt uproblematisk. Å konkludere med at internett slik vi kjenner vil gå under dersom man fastslår krenkelse i denne saken faller i så måte på sin egen urimelighet.
Hva gjelder TPB ift. Google, og hvordan man ikke kan dømme én aktør ikke en annen: Jeg vil her vise til Høyesteretts dom utgitt i Rt. 2005 side 41. Her ble en student fra Lillehammer, ved å etablere www.napster.no og offentliggjøre linker til ulovlig opplastede mp3-filer, dømt til å betale erstatning for overtredelse av åndsverksloven. Medfører dette at andre som etablerer lenker til lovlig opplastet materiale kan dømmes etter de samme bestemmelser? Naturligvis ikke.
Det at samtlige nordmenn bryter åndsverkloven ved å surfe på nett er også bare tull. Se om dette åndsverkloven § 11a første ledd:
Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess som har til eneste formål å muliggjøre
a) lovlig bruk av et verk, eller
b) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter,
omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter §2, med mindre den har selvstendig økonomisk betydning.
Dette her spesielt bokstav a; Ut av dette kan leses at det er fullt lovlig den midlertidige lagring som nettleseren gjør av materiale det surfes på.
Jeg tror ikke fildeling er mulig å stoppe, her burde man heller lage en løsning hvor man kan selge å kjøpe filer på nettet. Man har jo det allerede selvsagt, men disse er alt for dyre og ofte unødvendig kompliserte. Om jeg kunne kjøpt den nye Batman filmen for 30-40 over nett ville jeg gjort det, fremfor å laste ned en ulovlig kopi via f. eks TPB. Og jeg tror det er mange med meg på dette. Ved å kjøpe denne Batman filmen lovlig blir man jo garantert den rette filmen, til topp kvalitet og virusfri. Ingen av disse tingene er man garantert om man laster ned samme filmen på TPB idag. Jeg syns film og musikkbransjen må følge litt bedre med i tiden jeg, satse mer på nettbasert kjøp og salg.
Thats my two cents..
Med CheGuevara eller hva han nå het settes det jo ett klart merke for hvor denne bloggen står, ikke helt min stil, men trenger å kommentere enkelte punkter.
Fast "kunstnerlønn" og offentlig finansiert kultur har jeg heller lite tro på. Jeg anser mange av de som motar kunstnerlønn som parasitter mye mer en noen som tilfører noe. Det er kvalmt å se hvordan det er i dag hvor bare de som er utdannet på ett eller annet kunst akademi hvor de lærer å være sære og mene mye om en abstrakt innstallasjon. Har man ikke akademiet og dermed er man heller ikke meningsberettiget. Dette systemet går stort sett ut på å utnytte systemet. Husker dere skurefillene som ble hengt opp på ett gammlehjem i Bergen ca 1988?? og hva med diskusjonen om å kunne tegne figurativt for en ti år siden startet av Vebjørn Sand? (tror i alle fall det var Sand) En skam at ikke dette ble mer utav.
Avgifter på lagringsmedia, hardware og breibånd. Erlig talt, hvor sneversynt går det ann å bli? Det er tydelig at det mangler evne til å se at en PC brukes til andre ting også. Datamaskiner bruker vi til å styre roboter med, hvorfor i huleste helvete skal vi som driver med dette være med på å betale for elendig kultur som blir spredd på internet? Skal jeg betale "møkkakultur avgift" for å få lov å drive med teknisk support til roboter via internet? Og hva med prosjekt som One PC Per Child og 100 dollar PCen? (som ikke kunne lages for 100 dollar) Skal disse også betale avgift for å ha PC. En ting er sikkert, den "sosialismen" som dyrkes her slår helt feil hvis det skulle avgiftsbelegges slik, da ville U-landene som allerede har problemer med å følge med teknologisk bli skyvd enda lengre bak teknologisk. Hva med alle bedriftene som har store nettverk og enormt mye lagringsplass? skal de også være med på å betale fro møkkakultur som ingen ellers vil bbetale for?
Da tror jeg heller at underholdningsindustrien selv må gå i gang å lage tilsvarende systemer og selv beholde reklameinntektene. I praksis betyr dette å konkurere ut TPB heller enn å ta de i retten. Om de vinner i retten er det fortsatt en kamp de aldri vil vinne fordi det vil altid finnes nye måter å dele filer på. Satte de i gang selv kunne de fordele reklame inntektene etter hvor mye en fil ble lastet ned og samtidig sett hvilke kunstformer som ikke har livets rett.
Nuhvel: Sammenligningen din med napster.no faller gjennom (selv om jeg også mente det var en uhyrlig dom iht. hva som hadde vært allmenn nettpraksis fram til da - ansvaret må ligge på den som legger ut noe, ikke andre som legger ut lenker til det), siden både Google og TPB kan brukes til å finne både lovlig og ulovlig materiale.
Jeg ser det du skriver iht. åndsverksloven, men eksempelet mitt med noen som har lagt ut noe ulovlig på ei nettside, gjelder da vel ikke "lovlig bruk av et verk", og det er vel heller ikke "en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter"?
Teknologisk er det uansett nonsens - det er ingen forskjell teknologisk på en cache-folder og en hvilketsomhelst anne folder, og det er heller ingen nødvendig automatikk i det der med "midlertidighet". Jeg lurer på hva loven legger i det for å si det sånn.
Er det så enkelt skal jeg sporenstreks opprette masse underfoldere med ymse rart i temp-folderene mine, slik at jeg havner på rett side av loven :)
Robotman: Samfunnet er fullt av tilfeller hvor man betaler for ting man ikke nødvendigvis bruker sjøl. Du gjør det hver eneste dag. Betaler skatt selv om du ikke er sjuk, og bidrar til å subsidiere masse kultur allerede. Hva en slik avgift skal gå til kan vi jo diskutere - programmerere kan også få sitt, men å avisse det på formelt grunnlag blir feil. Jeg du og alle andre betaler massevis for ting vi ikke bruker sjøl akkurat nå, og slik har det alltid vært.
Svaret på denne saken er ikke "ta" bakmenn. Det er såvisst ikke avgifter heller. Løsningen på dette problemet er at bransjen omfavner teknologien og lager løsninger som gjør det enkelt å være lovlydig.
Verre er det ikke. Så trenger vi ikke enda flere statlige ansatte som krever inn lisenser i hytt og pine. NRK-lisensen viser hvor håpløst gammeldags og ineffektiv denne løsningen er.
Avgifter er venstresidens forfeilede løsning på alle problemer. På tide å kaste alle disse særavgiftene, og i alle fall ikke innføre nye!
Vri: Det er ikke så enkelt. Selv om bransjen "omfavner teknologien og lager løsninger som gjør det enkelt å være lovlydig", vil de neppe kunne finne løsninger som er så enkle som et fildelingsnettverk, og uansett hva de vil ha betalt, vil det alltid være mer enn ingenting. JEg mener å ha argumentert bra over for hvorfor salg av enkelteksemplarer tilhører fortidas teknologi, men ejg kan ikke se at du svarer på noen av disse poengene, og du kommer heller ikke med noen hentydninger til hva det konkret vil si å "omfavne teknologien".
Synestdet er rart at det bare er fokusert slik på fildeling. Her er bransjen redd for å tape penger på slikt men det at man kan låne en film og kopiere den selv om det er kopisperre på den bryr dei seg ikke om.Finnest masse gode programmer for slikt og skulle jo tru at desse også ikke må forbys,bransjen kan jo tape penger. Våkn opp dere i musikkbransjen og filmbransjen. Kom no heller med et godt tilbud som gjør at man heller velger å kjøpe slikt i gjennom dei og ikke gjennom kopiering eller fildeling. Film og musikk er for dyrt og derme basta.Men når bransjen har hodet i sanden og sover så kan det jo bare gå denne veien det har gjort. Synest det er ekstremt rart at dei ikke har våknet enda. Kom med løsninger som gjør at vi kan få det man vil ha på en billig og lett måte så skal dere se man heller kjøper det man vil ha en å stjele det.
hva med integritet ? personopplysninger som ligger i telenors logger er i utgangspunktet ulovlig. De er såkalte personprofiler. hva jeg gjør skal de drite i . jeg betaler for fri bruk av internet.. og da er vel det nok at jeg betaler regningen. Bruk av personprofiler krever skærskilt behov for gjennomføring av administrasjon av avtalen. og desverre allt telenor har lov til er å gi meg nett og så skal jeg betale for det ...
ja integritet ...bra sagt.. tenker at med voksende polarisering i det politiske bildet .. vil det kunne komme krav fra kripos til å utlevere logger på alle som har vært inne ¨på radikale sider... back to the sixties
Veldig bra. Distribuerer du denne andre steder også?
Ronny: Hvorfor faller den gjennom? Poenget jeg ville få frem var at selv om man gir rettighetshavere medhold i sitt erstatningssøksmål mot TPB, medfører ikke det at alle søkemotorer krenker opphavsmenns enerett til tilgjengeliggjøring.
Og det til det andre poenget mitt: Uavhengig av § 11a, vil vel et slikt tilfelle som du kommer omfattes av unntaket i § 12.
Hvis poenget ditt er at lagring av en mp3-fil utlagt uten samtykke gjøres lovlig ved å legge den i en mappe kalt temp, så ja. Du forstår vel selv at dette ikke gjør forholdet mer lovlig. Det er jo ikke mappen som sådan som har betydning, men de prosesser som iverksettes i nettleseren ved alminnelig surfing. Den "eksemplarfremstillingen" som skjer, skal ikke begrense enhvers rett til bruke nettet på alminnelig måte.
hallgeir: Vet ikke helt. Vurderer en kortversjon til KK.
Nuhvel: Da må du si meg hva som skiller et torrentsøk med TPB fra et torrentsøk med Google. Du kan sikkert finne noe, men det blir etter ad hoc-metoden, og det er en dårlig måte å drive en rettsstat på, spør du meg. Forøvrig, så sa vel til og med napster.no-dommen at lenking direkte til opphavsrettsbeskyttede verk IKKE er å anse som fremføring etter Åndsverkloven § 2.
§ 12 omhandler så vidt jeg kan se noe helt annet, og skiller ikke på om du laster ned noe "med vilje" eller "uforvarende".
http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-005.html#12
Hele poenget mitt med temp-mappa var jo et reductio ad absurdum, og jeg mener altså at det vil bli svært teknisk vanskelig å lage en lovtekst som skiller ut dette på noe fornuftig vis etter hvert som teknologien utvikler seg.
Hovedpoenget mitt er likevel: Loven gjør det til ditt ansvar å sjekke ut om fila er lovlig å laste ned eller ikke før du laster den ned. Det er rent prinsipielt umulig å vite hva ei fil inneholder før du har lasta den ned. Derfor er loven absurd. Den gamle loven var slik sett i det miste logisk - du straffer den som laster opp, ikke den som laster ned.
ronny: Det er interessant å se at du pretenderer å ha så god oversikt over opphavsretten at du kategorisk kan avvise at det lar seg å gjøre å skille mellom ulike typetilfeller etter åndsverksloven. Jeg har aldri snakket om torrentsøk med TPB sammenlignet med torrentsøk med Google. Jeg har snakket om TPB i forhold til alle andre søkemotorer som sådanne - med andre ord at å tilkjenne rettighetshaverne erstatning i denne saken skulle medføre internetts fall.
Høyesterett kom til at lenkingen til åndsverket var å anse som medvirkning til tilgjengeliggjøring for allmennheten. Retten tok ikke stilling til hvilken form for tilgjengeliggjøring lenking skulle henføres under. Det ble imidlertid i etterkant av denne saken gjennomført en lovendring (som innførte EU-direktivet som populært kalles InfoSoc) hvor det presiseres at overføring i digitale nettverk må henføres under fremføring, all den tid visning og spredning (som er de andre formene for tilgjengeliggjøring) knytter seg til fysiske verkseksemplar.
Dersom en skal dømmes i Norge, kreves jo at det er utvist skyld, men hva har det med åvl. § 12 å gjøre? Jeg følgfer ikke resonnementet.
Endelig, åndsverksloven er bevisst gitt en vid utforming for å være teknologinøytral og dermed fange opp teknologiske nyvinninger, jf. Ot.prp.nr.46 (2004-2005) side 19 flg. (forarbeidene til lovendringen fra 2005).
Jeg følger ikke hovedpoenget ditt overhodet. Dette bygger på en grunnleggende misforståelse av åndsverksloven. Jeg vet ikke hva du tenker på når du snakker om den nye og den gamle loven. Den någjeldende åndsverksloven kom i 1961 og innebar for det alt vesentlige (også ift. rettighetshavers enerettigheter) en videreføring av loven den avløste. Den som uten samtykke laster opp opphavsrettslig beskyttet materiale og tilgjengeliggjør dette, krenker rettighetshavernes enerett. Slik var det før, og slik er det nå. Dessuten, når har det vært lovlig å laste ned ulovlig opplastet materiale (og er dette en diskusjon om nedlasting eller lenking)?
Nuhvel: Beklager sent svar, men jeg har vært i utlandet. For det første.
1) Hovedpoenget her handler ikke om juss, men om hva slags lovverk som er ønskelig fra et samfunnsmessig perspektiv. Dette om åndsverksloven er en bikommentar. Jeg skal seffern likevel prøve å svare på det du spør om.
2) Sammenligning med søkemotorer: De fleste søkemotorer kan brukes til veldig mye rart, og til å finne masse ting, inkludert spesifikke søk på ymse filtyper - dette er et stort gode for nettbrukerne. Man kan sikkert gjøre en ad-hoc-lovtolkning for å få dømt TPB, men jeg mener ikke slik praksis er en rettstat verdig. Det kan ikke være slik at et torrent-søk er ulovlig, og et bilde-søk, eller html-søk lovlig?
3) § 12 var det vel du som dro fram lenger opp? Jeg kan ikke se at det er relevant i denne saken, og det var det jeg mente å påpeke.
4) Du er litt selvmotsigende når du skriver "Den någjeldende åndsverksloven kom i 1961", og også "Det ble imidlertid i etterkant av denne saken gjennomført en lovendring (som innførte EU-direktivet som populært kalles InfoSoc)" og "åndsverksloven er bevisst gitt en vid utforming for å være teknologinøytral og dermed fange opp teknologiske nyvinninger, jf. Ot.prp.nr.46 (2004-2005) side 19 flg. (forarbeidene til lovendringen fra 2005)."
Den "nye" loven jeg henviser til er altså den etter endringene i 2005. Før 2005, var det lovlig å laste ned, men ulovlig å dele ut. Dette er forøvrig (iallfall fra min side) en diskusjon om både lenking, og nedlasting, men det juridiske er som sagt et sidespor. Det interessante er hvilke lover vi burde ha - ikke nødvendigvis hvilke vi har akkurat nå. Lover endres hele tida.
Skriv ny kommentar