Som en oppvarming til dagens 1. mai-appeller kommer her appellen som undertegnede holdt på LO i Trondheims kvelden-før-arrangement 30/4.

RØDT: Rødt-lederen i Trondheims 1.mai-appell (utdrag)

HELE APPELLEN I TEKSTVERSJON:
Kamerater, og kanskje særlig Fagforeningskamerater – jeg snakker særlig til dere i dag.

For jeg mener at fagbevegelsen er grunnmuren i både arbeiderbevegelsen og velferdsstaten, men også i demokratiet.

Fagbevegelsen har gått foran, stilt krav, og utvikla velferdsordninger og rettigheter som senere har blitt lovfestet - og hvis fagbevegelsen er grunnmuren, er tariffavtalen reisverket. Og der kunne jeg jo kanskje avsluttet den vakre historia om velferdsstaten, hadde det ikke vært for nyliberalismen som kom på 80-tallet, med høyrebølge, press om privatisering og konkurranseutsetting, svekking av faglige rettigheter osv. osv.

Og som en konsekvens er vi i dag – i 2008 - altså der at landets nest største parti, Frp, i
programmet sitt ønsker å forby kollektive tariffavtaler, og NHO slåss for
"individualisering av lønnsfastsettelsen". De prøver å rive ned hele grunnlaget for velferdsstaten.

Så hvordan møter vi dette presset? En ting vi kan si er at det har aldri vært noe folkekrav om å privatisere og konkurranseutsette.

- Det er mulig noen av dere andre her så demonstrasjonstogene som gikk og ropte "Statoil på børs, Statoil på børs" i 2001, men de gikk i hvert fall meg hus forbi.

Stemninga er tvert imot omvendt om vi ser på hva folk faktisk svarer når de blir spurt. La oss ta en så tydelig markør som skatt. I 2001 da høyre gjorde et svært godt valg, ville 59 prosent prioriterte offentlige tjenester framfor skattelette.

I 2003 ville 42 prosent bruke mer på skole, 36 på eldreomsorg, og 11 prosent ville ha skattelette.

I 2004 ble velgerne spurt om de var villig til å betale mer for å få en bedre eldreomsorg og 71 prosent svarte ja.

- Oppslutninga om høyrepolitikken har aldri vært stor, og den blir mindre og mindre. Vi trenger altså ikke å utføre magi for å snu denne utviklinga. Vi trenger rett og slett å vise at det finnes et alternativ.

Så er det noen skjær i sjøen for å få på plass et alternativ også:
- Arbeidslinja.
- Pensjonsreformen med pensjon til folk som ikke går av med pensjon og store kutt til de som ikke klarer å stå i jobb.
- En sykehusreform som blir bare sjukere og sjukere.
Er dette virkelig en ny Kurs?

Dere trenger ikke svare. Det var et såkalt Retorisk spørsmål.

Så betyr det at jeg er superpessimist? Betyr det her at nå kommer Frp og forbyr fagbevegelsen og legger ned velferdsstaten. Nei. Det gjør ikke det. Det er ting som gir håp.

Og en av de tingene som gir meg håp er faktisk mange av dere som er her i dag. LO i Trondheim har faktisk staket ut en vei for å gi partiene det nødvendige sparket bak - den såkalte Trondheimsmodellen.

Ei uavhengig og aktiv fagbevegelse som stiller de viktige kravene som partiene ikke sjøl klarer å sette på dagsorden. Ei fagbevegelse som bygger allianser og som viser fram at det faktisk finnes et alternativ til enveiskjøring mot høyre. Ei slik fagbevegelse gir håp. Og ei slik
fagbevegelse har vi altså i Trondheim.

Så når jeg no avslutter denne korte apellen er det faktisk med håp, og med en stor takk.til LO i Trondheim.

Og helt til slutt: Free Palestine! (til ære for de internasjonale palestinske gjestene - red. anm.)