To nye vitenskapelige studier gir på hver sin måte et avslørende bilde av hvordan klimafornekterne arbeider.

Den første er en vitenskapelig gjennomgang av publiserte fagfellevurderte artikler som benekter at det foregår betydelige menneskeskapte klimaendringer.
http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00704-015-1597-5

Fra oppsummeringen:

...our replication reveals a number of methodological flaws, and a pattern of common mistakes emerges that is not visible when looking at single isolated cases. Thus, real-life scientific disputes in some cases can be resolved, and we can learn from mistakes. A common denominator seems to be missing contextual information or ignoring information that does not fit the conclusions, be it other relevant work or related geophysical data. In many cases, shortcomings are due to insufficient model evaluation, leading to results that are not universally valid but rather are an artifact of a particular experimental setup. Other typical weaknesses include false dichotomies, inappropriate statistical methods, or basing conclusions on misconceived or incomplete physics.

Konklusjon: Selv de små 2 % av klimaforskning som ikke støtter opp om at globale klimaendringer foregår og at de er menneskeskapte er preget av betydelige vitenskapelige feil.

Hvordan kan såpass mange tro på noe slikt når bevisene for at det er fullstendig feilslått er så tydelige, åpenbare og godt dokumentert? kan man da spørre seg.

For å svare på det må vi til psykologien. Der har Sander van der Linden gjennomført en studie hvor han viser at klima"skepsis" i likhet med andre former for konspirasjonstenking dessverre har en svært sterk appell til og påvirkning på mennesker, uavhengig av om påstandene går tvert imot etablert kunnskap.
https://www.psychologytoday.com/blog/socially-relevant/201508/the-surpri...?

Fra studien:

Results indicate that those participants who were exposed to the conspiracy video were significantly less likely to think that there is widespread scientific agreement on human-caused climate change, less likely to sign a petition to help reduce global warming and less likely to donate or volunteer for a charity in the next six months. These results strongly point to the socio-cognitive potency of conspiracies and highlight that exposure to popular conspiracy theories can have negative and undesirable societal consequences.

Konklusjon: Klimafornektere har ingen vitenskapelig støtte, men baserer seg på appellen til den samme type konspirasjonstenking som ligger bak f.eks. 9/11-konspirasjoner.

Jeg er ikke overrasket.