Hvordan mener du et eventuelt tiggerforbud bryter med ytringsfriheten? Enhver med dårlig råd i Norge kan finne støtteordninger som hjelper på økonomisk fram til sikker inntekt er ordnet. Tigging handler derfor verken om fattige eller ytringer.

Når vi tillater tigging (som jeg har nevnt er unødvendig) åpner vi for økt kriminalitet til Norge, inkludert i organisert form. Siden vi ikke trenger å gjøre det bør vi ikke gjøre det.

Å be, muntlig eller skriftlig, et annet menneske om hjelp i det offentlige rom, er da på alle måter bare rett og slett en ytring. Hvordan kan et forbud mot dette ikke være et inngrep i ytringsfriheten?

Det er ingen vesensforskjell i dette og det f.eks. politiske partier gjør når de deler ut løpesedler på gata, og selskaper som deler ut reklamemateriell, annet enn innholdet i ytringen.

Det at både tigging og fattigdom faktisk finnes er en dokumentasjon på at ikke alle får den hjelpen de trenger gjennom støtteordninger.

Det mangler også dokumentasjon på at tigging fører til organisert kriminalitet. Jeg kan fort tenke meg det motsatte. Dersom tigging forbys vil kanskje flere i desperasjon ty til kriminalitet. Det er uansett idiotisk å skulle forby noe som ikke skader noen fordi det kan føre til noe annet som kanskje gjør det. Litt som å totalforby alkohol, siden alkoholbruk gir økt sannsynlighet for mye som er skadelig.

Det er også litt morsomt at Frp vil forby tigging, men tillate kjøp av sex. Er det noe som er koblet til organisert kriminalitet er det vel prostitusjon.

Det tilhører fortiden at de fattige i samfunnet sitter på gatehjørnene og tigger for å overleve. Det er ikke slik vi vil ha det i Norge. Fattige mennesker skal få hjelp, gjerne av private, men i hvertfall fra det offentlige. Tigging er verken nødvendig eller ønskelig. Hvorfor vil venstresiden ha tigging i samfunnet? Jeg trodde venstresiden var opptatt av velferd. Tigging blir en offentlig gapestokk. Hva med barna til de som tigger, mener du det er en verdig situasjon for et barn å se sin mor og far tigge i gatene?

Jeg gjentar; vi har et annet system i dag. Jeg vet det ikke er perfekt. Ikke på noen måte. Men det er LANGT bedre enn tigging som velferdstiltak.

Hvis du ser på hva som har skjedd i sommer i Norge ser du at så lenge tigging er lovlig bidrar det til å tiltrekke seg kriminelle til Norge. Den debatten tipper jeg du er godt kjent med.

Vi ser derfor at det er skadelig å tillate tigging, og det på flere plan. Ved et forbud knyttet til økte politiressurser og streng håndheving av reglene for opphold i Norge vil vi ha kontroll på den typen kriminalitet som så altfor tydelig har blitt kjent i sommer.

Du viser forøvrig litt mangel på respekt for de du debatterer mot. Det er ikke bra.

Det burde tilhørt fortiden atfolkmåtte tigge, men gjør det åpenbart ikke. Du gjør en grunnleggende feilslutning dersom du tror at det at jeg ikke vil forby noe betyr at jeg synes det er en flott aktivitet. Vil du virkelig forby alt du ikke liker? Men jeg tror altså det er vel så fornedrende å sulte i skjul som å tigge i offentligheten, både for barn og voksne. Men min løsning er ikke å forby tigging, det er å hjelpe folk, med husly, jobb etc.

Jeg ser på hva som har skjedd i sommer. Media har hausset opp en agurksak og populistiske politikere har slengt seg på. "Kriminalitetsbølgen" foregår stort sett i ditt hode. La meg minne deg om at Frp stemte for Schengen, og har det jeg har fått med meg ikke snudd.

Hvem er det jeg ikke viser respekt for? Synes du det er ufint å bruke ironi overfor Siv Jensen? (Jeg har forøvrig ikke så stor respekt for henne. Respekt må man gjøre seg fortjent til, og det har ikke Jensen i mine øyne.)

Det er litt vanskelig å følge deg i en debatt. Du hopper fra sak til sak i en konstant flyt. Synd du ikke tar ditt eget tema mer på alvor.

Heh? Er det det du bruker å skrive når du går tom for argumenter? Jeg har ikke gjort stort annet enn å svare på momenter det er du som har dratt fram.

synes faktisk det er mer masete med selgere som skal ha meg til å ta opp omega 3 abbonement. Jeg pleier å ignorere slike selgere og hvis de klarer å ta kontakt så sier jeg høflig at jeg ikke er interessert.

skal man forby tigging så, synes jeg man kan ta omega 3 selgerne også.

for ordens skyld: jeg tar omega 3 hjemme, er nøye med det.

Hvis det herre e gæli ja da tar dem feil

Sommeren 2014 ble det forbudt i deler av Oslo mellom klokka 08:00 og 17:00. Jeg snakker om gatemusikk. På nettsidene til NRK uttaler fiolinisten Valentin Vasile: «Jeg har sittet her i fem år, og synes et forbud er dumt. Litt lengre opp i gata er det mye musikk fra butikkene». Da politikerne fra helt blå til mindre blå partier, partier som ellers ynder å kalle seg «frihetspartier» - mot offentlig tvang, nektet musikere muligheten til å utøve sin kreativitet var det etter i mange år å ha argumentert på et høyt politisk og intellektuelt nivå som FRPs daværende leder i Oslo Peter N. Myhre gjorde i 2009: «- Jeg mener man skal ha et visst minstekrav til musikalsk kyndighet for dem som skal spille på gaten» sa han til NRK 4.7.2009.
Da argumenterte norges blå-blå parti som representanter for musikkpolitiet og den politisk «kulturelle eliten» de ellers bruker mye krefter å latterliggjøre i andre sammenhenger. Et annet argument som blir brukt er at dette «går ut over arbeidsmiljøet til de ansatte i «de delene av Oslo som blir utsatt for dette». Sier representanter for et parti som aktivt gikk imot røykelovens krav om forbud mot å utsette arbeidstakere for røyk på barer og restauranter, og som i enhver annen sammenheng jobber for å svekke faglige rettigheter for folk til fordel for bedriftseiernes interesser og lommebok.

Er det virkelig kvaliteten på kulturen FRP og de andre blå-blå partiene er bekymra for? Og arbeidernes velferd? Eller kan det ligge andre motiver bak?
Norge har en broket historie i forhold til utøvelse av kunstnerisk virksomhet i det offentlige rom, særlig på arenaer der «den kulturelle eliten» ikke har monopol på å kjøpe seg tilskuerplasser. I 1942 innførte nazistene i Norge danseforbud. Da var det den «eksotiske» og lite «ariske» tangoen de ville til livs, en musikkform som Noregs Ungdomslag på den tida flittig studerte og tok opp i seg. Gatemusikk var forbudt i Norge i etterkrigstida. Men utover 1970-tallet var praktiseringen av forbudet en lite prioritert oppgave hos politiet. I 1977 skrev Åge Aleksandersen sangen «Lirekassa» som fra et folkelig synspunkt oppsummerte det «folk flest» mente om forbudet:

«Det sto et menneske på et hjørne og sang
Blowin’ in the wind og der var en gang
En pige der elskede en mand
Men så kom det en stram ung politimann
og sa. I Norge der e det forbudt med sang
så no må du slutt å syng med en gang
La lirekassa bråk’ og spæll
Og la gatemusiker’n få føl sæ vel,
Gløm forbud og påbud sjå ein anna veg
Hvis det herre e gæli, ja, da tar dæm feil»

Gatemusikken ble lovlig i norske gater, veiter og streder. Forbudslinja hadde tapt. Samtidig med utviklingen av gatemusikken Hip-hop i USA, der arbeiderklasseungdom fra svarte og til dels hvite slummiljø fikk uttrykke sin kunst, innså politikerne i Norge at tiden var gått for å forby kunstnerisk utfoldelse i områder der «folk flest» ferdes. Særlig når også utøverne la fram hatten sin for å spe på et rimelig magert budsjett.

Nå er det igjen forbudslinja som dominerer tenkninga blant liberalistene og populistene i regjeringskvartalet. Mens den kulturelle eliten fortsatt låser seg inne på overprisa arrangementer der de i fred og ro kan «klirre med diamantene» sine, er det «folk flest» som blir brukt av de blå-blå som «nyttige idioter» i det som egentlig er et spill for å forby kulturelle innslag fra mennesker med en annen geografisk og kulturell bakgrunn.

Direkte latterlig blir det når de samme politikerne bruker store deler av fritida si i det landet jeg har gjort til mitt hjemland i over 11 år: Spania. I «min» kommune utgjør 50% av befolkningen innflyttere fra over 80 ulike nasjoner. Gatemusikken florerer, og samfunnet opptrer raust i forhold til de som overlever en tøff hverdag i et økonomisk kriseramma land. Det være seg alt fra lokale butikk- og restauranteiere, til de som lar en euro falle ned i koppen til en gitarspiller og som i svært mange mange tilfeller er spanjoler. Det virker nesten ikke som «folk flest» her nede har forstått FRP og andres bekymring for «fremmedkulturelle» innslag i hverdagen.