På lederplass 29/6 kritiserer Adresseavisen Fylkesordfører Tore O Sandvik for å provosere møringene med sine utspill rundt den nye fordelingsnøkkelen mellom de lokale helseforetakene, og avisen mener fordelingsnøkkelen er positiv.

Problemet er at både Adresseavisen og Fylkesordføreren går rundt grøten. Det store problemet i norsk helsevesen er ikke fordelingsnøkkelen - det er styringsmodellen. På tross av at Stoltenberg I-regjeringens store foretaksreform fra 2002 var en gigantisk markedsreform med lønnsomhetsstyring og stykkprising, er det snart bare Arbeiderpartiet igjen som forsvarer den.

Etter sykehusreformen er makten over helsesektoren blitt flyttet, ikke til staten slik retorikken bak reformen sa, men til selvstyrte helseforetak som blir drevet som en hvilken som helst bedrift. Direktører med millionlønn har makta over helsesektoren og driver sykehusene med øynene på bunnlinja heller enn på pasientene. Stykkprisfinansiering av pasienter og sykdommer har ført til et system hvor vi har «lønnsomme» og «kostbare» sykdommer, og hvor legene presses til å feildiagnostisere for å spare penger.

En ekstra konsekvens blir mer kontroll og mer byråkrati, og evalueringer av reformen har vist at administrasjonen vokser fortere enn antall leger på sykehusene. Vi får altså dyrere og mer tungrodde systemer med New Public Management-tenkinga fra sykehusreformen. Kortsiktig bunnlinjetenkning kommer i veien for langsiktig tenkning omkring hva som er til beste for innbyggerne i et samfunn. Målstyring og stykkprisfinansiering tjener ikke innbyggerne - hvem tjener det da?

Å konstruere slike kunstige markeder som stykkprisfinansiering og målstyring representerer, er en nødvendig forutsetning for den som på sikt ønsker å privatisere helsevesenet, helt eller delvis. De eneste som tjener på denne type omorganiseringer er eventuelle private aktører som ønsker å ta for seg av felleskassa ved å tilby seg å ta seg av de «lønnsomme sykdommene», de som taper blir alle oss andre.

Dersom Sandvik og Adresseavisen virkelig ønsker å skape et bedre sykehustilbud for befolkningen, både i Midt-Norge og i lande forøvrig, burde de bidra til å presse regjeringa til å få sykehusene tilbake til demokratisk styring heller enn å krangle om interne fordelingsmodeller.

Innlegg i Adresseavisen 16/7