Barbara Ehrenreich har skrevet gravskriftet til Den amerikanske drømmen

Barbara Ehrenreich er i Norge best kjent for sin forrige bok Kjøpt og underbetalt (Oktober 2003), hvor hun beskrev de elendige forholdene for arbeiderklassen i USA ved selv å forsøke å overleve i jobber som gav 6-7 dollar i timen. I sin siste bok ”Bait and Switch” (Granta Books, 2006 (engelsk utgave)) prøver hun å gjøre det samme for den amerikanske middelklassen som nå er på full fart nedover den sosiale rangstigen.

Tæringslivet
Økt jobbusikkerhet, økt arbeidsledighet, stadig økende arbeidspress og krav om jevnlig 12-16-timers arbeidsdager blant hvitsnipparbeiderne, er blant det som gjør at selv ikke de som sitter i den moderne økonomiens høye glasstårn slipper unna det økte arbeidspresset. Barbara Ehrenreich har hørt ryktene, bestemmer seg for å finne ut mer, og begynner på jobbjakt.

Det private næringslivet er i vårt samfunn blitt institusjonene som alt annet måles etter, og det amerikanske næringslivet er målestokken for næringslivet i resten av verden. Det gjør denne boken aktuell også for oss her i Norge, som noe mer enn et glimt inn i en skummel og fremmed verden. For den som har vært i kontakt med privat sektor, om det er gjennom karrieremagasiner som blir spredt på landets universiteter, bedriftspresentasjoner, eller kanskje du faktisk jobber der, er det mye man kan nikke gjenkjennende til her. Det samme kan man i økende grad si også om man jobber i offentlig sektor.

Brutalisert og usikkert
En av de iøynefallende tingene er det spesielle språket som florerer i næringslivskretser, tettpakket med floskler og moteord som ofte går over i den rene orwellske nytale. Dette er også gjennomgående for den som søker jobb. Det finnes for eksempel ingen arbeidsledige i næringslivssektoren – man er ”in transition”.

I de senere tiårene har det vært en kontinuerlig utvikling i USA hvor de typiske hvitsnippyrkene i næringslivet har blitt mer og mer usikre. Enhver som jobber i sektoren må belage seg på å bytte jobb med jevne mellomrom, og å gå arbeidsledig i lengre perioder. Dette har i andre rekke store konsekvenser for blant annet helseforsikring, kredittverdighet og paradoksalt nok også den påfølgende muligheten for å få en ny jobb.

Arbeidsledighetsindustrien
Næringslivet ser selvsagt en mulighet for å tjene penger også på de arbeidsledige, så for å lykkes i et presset arbeidsmarked, blir den jobbsøkende oppfordret til å gå til ”coacher”, på seminarer, ta personlighetstester, få en utseendemessig makeover osv. osv, alt til den nette sum av et stadig økende antall tusenlapper. Ehrenreichs anekdoter fra jobbsøkermiljøet er velskrevne og engasjerende og ikke uten en god porsjon svart humor. I denne boken er anekdotene også i større grad krydret med statistikk gjennom teksten, slik at vi kan se at det ikke er marginale grupper det her er snakk om.

Det klart viktigste er networking - nettverksbygging. Det virker som dette er den eneste måten å få seg jobb på i dagens USA. Ehrenreich forsøker, men verken trives eller lykkes med det. Som hun skriver:

“ [I] nettverksbygging, som i prostitusjon, er det ingen tid til ekte menneskelig kontakt. Nettverksbyggeren ser alltid, billedlig talt, over skulderen til den personen hun snakker med og fram mot hva slags konkret fordel hun tror hun kan få fra interaksjonen – et tips eller en verdifull kontakt. Denne instrumentalismen undergraver muligheten for å få utviklet en gruppeidentitet, for eksempel som hvitsnippoffer for næringslivets råkjør. Uansett hvor tettpakket rommet er, jager nettverksbyggeren ensom, et åtseldyr som bare er ute etter å tilfredsstille sine egne individuelle behov.”

Når det etter flere måneder på intens jakt lykkes Ehrenreich å få et jobbtilbud, er det bare tilbud av typen kommisjonær som jobber på provisjon. Stadig flere havner i denne typen yrker, eller i kortvarige vikariater. Dette er en utvikling vi kanskje har begynt å se også her til lands. Mange ser seg også nødt til å ta seg jobber de er svært overkvalifiserte for, og beveger seg slik etter hvert også nedover den sosiale stigen – på den omvendte klassereisen.

Ideologien
Dette bringer oss videre til det kanskje mest skremmende - den ideologien de jobbsøkende får prentet inn i seg på alle seminar de går på for å få seg en jobb. Det er du som er problemet. Du er årsaken til at du ikke får deg jobb. Strukturelle forklaringer blir avvist, og for å få en jobb blir søkerne så oppfordret til å omforme seg selv til en ”inviterende og positiv” personlighetstype – et klassisk ja-menneske.

Ehrenreich gjør en god og viktig jobb i å framstille nyliberalismens skyggeside. Hun illustrerer statistikken med virkelige mennesker, virkelige skjebner, slik at vi kan se konsekvensene av ”omstilling” på en helt konkret og skremmende måte. Slik sett står ikke denne boka tilbake for den forrige på noen måte.

Trykket i Utveier nr 7.