Oppdatert 5/10-06

Representantene for det såkalte ”globalvenstre” i norsk samfunnsliv er få, men har likevel overraskende stort gjennomslag i media. Sist er dette representert ved Halvor Finess Tretvoll og Thomas Hylland Eriksens (T&E) lansering av sin bok ”Kosmopolitikk” i Klassekampen 16. september.

Hva er så tanken til de selvoppnevnte kosmopolitikerne Tretvoll og Eriksen? Jo da, vi lever i en globalisert verden hvor bedrifter og handel og all verdens styggedom er blitt globale, og hvor vi møter globale miljøutfordringer, globale utviklingsproblemer og så videre. Da må vi ha overnasjonale organer som har makt til å presse gjenstridige aktører til å rette seg til beste for flertallet. Dette høres jo tilforlatelig ut. Hva er så problemet?

Min gamle fysikklærer brukte alltid å si at man må ”stikke fingeren i snøfonna og kjenne etter om det er kaldt”. Med det mente han at enhver idékonstruksjon må kontrolleres opp mot den virkelige verden vi nå en gang lever i. Det er dette som er problemet til ”globalvenstre”-falangen blant den norske åndseliten.

Fra T&E kan vi for eksempel trekke ut følgende tankerekker: – Kina sender milliarder tekstmeldinger i måneden, derfor må den europeiske velferdsstaten reformeres. – Det var ikke demonstrantene som knekte Villepin, men globaliseringen. Spissfindig og morsomt, men lite etterprøvbart. Når T&E blir mer konkrete, begynner de å snakke om enkle reformer som å senke arbeidsgiveravgiften for utsatte grupper. Greit nok, men må man bli tvunget av IMF for å gjøre det? Mens de i sin artikkel skriver om ”arbeidsinnvandring som en ressurs vi sannsynligvis ikke vil klare oss uten”, sier de i et intervju i samme nummer av Klassekampen at ”vi har et samfunn i dag hvor du bare trenger en liten andel av befolkningen i jobb”. De fortsetter med å snakke varmt om borgerlønn og kritisere LOs ”arbeid til alle”-linje. Er det noen av d'herrer som har fått med seg at det foregår en kampanje for 6-timersdagen? I det hele får vi en lite konkret og usammenhengende presentasjon av det ”kosmopolitiske” prosjektet.

Overnasjonalitet i seg selv er bare en struktur – som nasjonalstaten kan den fylles med forskjellig innhold. Jeg mener vi faktisk må stille krav til de overnasjonale organene før vi legger oss på rygg for dem, og det mest åpenbare kravet må være demokrati. Og det er nå vi må stikke fingeren i fonna. For overnasjonale organer skapes ikke i et vakuum. De skapes i en verden hvor det er en kontinuerlig dragkamp om makt og ressurser, hvor noen er mektige og andre avmektige. Hvilket mulighetsrom som finnes for demokrati ved bruk av overnasjonalitet, kan vi få en pekepinn av ved å se på de mest sentrale overnasjonale organene vi har i dag.

IMF/Verdensbanken og WTO jobber alle, akkurat som G7/G8, innenfor ”Washington Consensus”-paradigmet, basert på markedsliberalisering, privatisering og et vestlig økonomisk perspektiv. De er også alle dominert av vestlige stormakter, enten strukturelt, eller ved maktspill på bakrommet (WTO). Ellers har vi FN-systemet, hvor hovedforsamlingen tross alt fungerer mer demokratisk, mens sikkerhetsrådet fungerer mer som G8. Det er symptomatisk for dagens maktsituasjon globalt at FNs handelsorganisasjon UNCTAD er spilt ut over sidelinjen i forhold til WTO.

Hvordan ser så mulighetene for overnasjonale strukturer ut i denne virkelige verden de fleste av oss lever i? Vi ser at en vestlig overmakt og en nyliberal ideologi preger de institusjonene som har reell makt i globale økonomiske spørsmål. Tror ”globalvenstre” virkelig at vi kan kontrollere og tøyle markedskreftene, ved hjelp av overnasjonale strukturer kontrollert av nettopp disse? Bør vi avgi makt fra demokratiske nasjonalstater før vi har overnasjonale strukturer som er reelt demokratiske? Vi kan i dag se hvordan den teoretisk sett demokratiske WTO gjennom maktspill i virkeligheten blir alt annet enn demokratisk.

Og hvordan forholder så kosmopolitikerne seg til de globale problemstillingene? Det er symptomatisk at de her hopper ukritisk på høyresidas mantra om at løsningen for verdens fattige er at norske bønder legger ned gårdene sine. De har selvfølgelig fått med seg at norske bønder og bønder i u-land i stor grad har sammenfallende interesser i å beskytte seg mot EU og USAs industrijordbruk, og at norske småbrukere derfor slåss sammen med bønder i sør i den globale organisasjonen Via Campesina. Likevel fortsetter de med et ensidig fokus på de marginale områdene hvor den norske bondens død vil kunne tjene noen andre enn EU/USA og en og annen søkkrik godseier i Brasil. Hvorfor dette fokuset, når fellesinteressene er mye større?

Likedan er forholdet til fagbevegelsen. Man innbiller seg at bare norske arbeidere firer på kravene, vil dette komme verdens sultende til gode. Dersom norske arbeidere går ned i lønn, finnes det vel fortsatt noe som heter eiere, som er svært glade i å stikke av med et overskudd, og som slett ikke gir det videre til verdens fattige? Har Tretvoll og Eriksen overtatt høyresidas filantropi-ideologi? De har i alle fall en merkelig tendens til å angripe norske grupper som allerede er under press, og å la de som virkelig sitter på makta og ressursene gå fri.

Den overnasjonaliteten ”globalvenstre” ser for seg, vil i vår verden aldri bli annet enn de mektiges overnasjonalitet til å undertrykke de svake. Skal vi skape en demokratisk internasjonal makt, må den komme nedenfra. De sosiale bevegelsene må samarbeide globalt – noe de har begynt å gjøre. Fagbevegelsen må også bli internasjonal, og LO hjelper til med utbygging av fagbevegelse i u-land. Ja til Via Campesina, nei til et USA/EU-styrt WTO.

Har Eriksen glemt sin autoritetsskepsis fra anarkistdagene? Lærte Tretvoll ingenting om kapitalismen på studiesirkel i Sosialistisk Ungdom? Ja, vi må tøyle de som ikke lar seg tøyle i dagens globale marked, ha internasjonale miljøstandarder og forbruke mindre i vår del av verden. Forøvrig ja til alle selvfølgeligheter ”globalvenstre” er for, men hvordan kommer vi oss dit? Da må vi forholde oss til den virkelige verden som omgir oss. Det virker som globalvenstre har stukket fingeren i snøfonna, og funnet 40 plussgrader.

Trykket som kronikk i Klassekampen 23/9-06

I samme nummer har også Bjørgulv Braanen en kommentar.

Hylland Eriksen og Tretvoll svarer i Klassekampen 29/9
Under har jeg plukket ut noen av de sitatene som er mest rettet mot kronikken over:

Mitt svarinnlegg finner du her.

Noen flere innlegg i debatten:
T&E i Morrabla'
Mimir slenger med leppa
Geir Thomas kan ikke la en avis ligge urørt i boklanseringa.