Yohan Shanugaratnam kritiserer i Klassekampen 20.5 Snorre Valens kritikk mot Sps Anne Beathe Tvinnereim for bruken av begrepet "globalistisk". Shanmugaratnam viser til en artikkel fra 1998 hvor en marxist benyttet seg av den samme begrepsbruken og spør hvordan vi bestemmer "hvilke ord venstresida kan bruke eller ikke fordi våre fiender har stjålet dem".

Jeg er helt enig i at vi ikke skal la ytre høyre stjele retorikk og begreper fra oss, men er "globalisme" og "globalist" noe ytre høyre har stjålet fra venstresida? Det er et empirisk spørsmål som det er mulig å i hvert fall nærme seg et svar på.

Det har blitt en del diskusjon omkring flere avisers publisering av en helsides annonse fra "Folkets Strålevern" som sprer uvitenskapelige påstander om helsefarer fra elektromagnetisk stråling, og videre fungerer som et kaninhull ned i en konspirasjonstenking (for når det ifølge dem er så åpenbart at dette er farlig, må man jo forklare hvorfor forskningsmiljøene er entydige i motsatt retning, og da har man det gående).

Jeg er intervjuet i en tilbakeskuende sak på 2016-fusjonen hos Universitetsavisa. Ironisk nok lanserer jeg felles motstand mot fellesskapet som en god måte å bygge fellesskap post fusjonen på. Klikk på faksimilen.

Innspillene mine blir også diskutert i denne saken fra Khrono:

Innlegg hos Arbeidets Rett. Klikk på faksimilen for å komme dit.

I Røros kommune har det i mange tiår vært tre grunnskoler: Røros, Brekken og Glåmos. Nå er de to sistnevnte nedleggingstruet. I den forbindelse er innlegget under skrevet.

Trump og Xi møtes utenfor heisen. Den ene på tur ned, den andre på tur opp.

Ja, det kan høres ut som en dramatisk overskrift, men den er bare litt hyperbolsk.

Det er nemlig påfallende at de høyrepopulistisk styrte landene som USA, UK og Brasil, er blant de som har håndtert koronakrisen desidert dårligst, med ukontrollert spredning og tildels enorme dødstall.

I forbindelse med koronakrisa har det blitt satt et nytt og viktig fokus på hvilke jobber som er viktige for at samfunnet skal gå rundt. Alt fra bønder, butikkansatte, renholdere, lærer, helsepersonell og mange andre har fått mye skryt for den viktige jobben de gjør. Men ikke noe lønnsopprykk. For gjennomgående, med enkelte unntak, er ikke de viktigste jobbene for samfunnet særlig godt betalt.

Samtidig har det også blitt gitt ny oppmerksomhet til David Graebers begrep "bullshit jobs" - jobber, som ofte innebærer ulike former for papirflytting, som ikke har noen synlige konsekvenser for samfunnet. (Hvor annerledes ville arbeidshverdagen din egentlig vært dersom dere hadde latt være å kjøre den strategiprosessen i fjor, og ikke hadde brukt 10 møter på å blitt enige om ny visjon og nye verdier for virksomheten?)

Så har det også blitt en del oppmerksomhet rundt Oljefondets nye leder, og i den forlengelse, inntektsnivået og pengebruken i finansnæringen generelt. For i motsetning til de samfunnskritiske jobbene, har de som sitter og vurderer hvilke aksjer som skal kjøpes og selges når, generelt svært gode inntekter. Men er ikke de også viktige?

1. mai 2020 blir uten tog og uten mange andre arrangementer, men vi får alle delta som best vi kan.

LO har oppfordret til å lage miniparoler. Min kan du se i bildet over, eller hos LO her: https://www.lo.no/forside-1-mai-2020/paroleliste/miniparole-637238634495...

Parolen fikk såpass åtgaum på sosiale media at jeg sendte begrunnelsen ut til litt lokalpresse også. Den kan leses hos Arbeidets Rett: https://www.retten.no/min-1-maiparole-gratis-internett-til-alle/o/5-44-4...

Nå som nummeret neppe lenger er i løssalg, legger jeg ut en tekst jeg hadde i Gnist nr 4 2019.

Innenfor et rammeverk av Herbert Marcuses begrep om «repressiv toleranse», diskuteres konsekvensene av inkludering av tankegods fra ytterste og nest-ytterste høyre i lys av nyere forskning.

Herbert Marcuse

I likhet med de fleste andre kjenner jeg først og fremst opplysningstid-tenkeren Voltaire fra ytringsfrihet-feilsitatet som folk slenger rundt seg i tide og utide. (Det om uenig, men sloss til min død osv. og nei - Voltaire sa aldri det.)

Men i disse koronatider hvor man blir sittende mye inne, dukker jo anledningen stadig opp til å kikke litt i noen av alle de bøkene du har kjøpt for en slikk og ingenting på antikvariat for 10 år siden og hatt stående urørte i bokhylla siden da.

Så da plukket jeg opp et gammelt eksemplar av Voltaires biografi om svenskekongen Karl XII fra hylla. Sa jeg biografi? Nei - hagiografi er nok det rette begrepet her.

Og det første som slår meg er hvor brunt mye av det Voltaire lirer av seg lyder.

Først kan vi jo se på den essensialistiske måten han kategoriserer innbyggere av ulike land på. Om svenskene skriver han f.eks.

Svenskene er velskapte folk. De er kraftige, smidige, i stand til å tåle strengt arbeid, sult og nød. De er fødte krigere, stolte og heller tapre enn vinnskiplige...

Det er formelig så man kan høre Øvre Richter Frich mase om "Den blonde kjempe" i bakgrunnen.

Den som ikke fikk med seg debatten jeg var med i om Antisemittisme og venstresida på Litteraturhuset i Trondheim på Holocaustdagen, kan nå lytte til et opptak via Debatt i P2.

Lytt hos Rikskringkastingen her: https://radio.nrk.no/serie/debatt/KMTE83005220/02-04-2020

Eller også via denne: