ronny's blog

Uffda…

Jaja, Steigan. Dersom målet var å tilbakevise et bilde av nettsiden din som en "konspirasjonsblogg", var kanskje ikke det å poste en kommentar hvor min artikkel ble presentert som et planlagt og koordinert svar fra "konsensuskreftene" det smarteste valget. Det hjelper heller ikke at den er skrevet av H. O. Brendberg som ble ekskludert fra daværende RV for å spre antisemittiske konspirasjonsteorier (noe som også er direkte relevant for noe av innholdet, som vi skal komme tilbake til).

Innholdet i bloggposten tyder vel også på at det har vært vanskelig å finne noen feil i artikkelen min. Han argumenterer kanskje først og fremst med at jeg "ikke vet hva en kilde er" og mener det bør være helt uproblematisk å lenke til nettsteder hvor det også spres ville 9/11-konspirasjonsteorier og alt det andre jeg har påpekt, så lenge dette ikke preger de tekstene eller forfatterne Steigan lenker til. Men det gjør det som jeg har vist også, f.eks. med Thierry Meyssan, noe Brendberg forbigår med allra största tysstnad. Jeg mener likevel det er svært problematisk, selv om man ikke gjør det, noe jeg har argumentert presist for i den opprinnelige artikkelen, en argumentasjon Brendberg også hopper glatt over.

En trist sorti …


MAKTEN BAK MAKTEN: Helt ordinær liten eller stor korrupsjon mellom verdens rike og mektige er aldri nok for konspirasjonsteoretikere. Det må alltid være en makt bak makten. "New World Order" eller "Illuminati" får innimellom skylda, jøder og muslimer er vanlige mål når høyreekstreme leter etter skjulte agendaer, eller også får vestlige myndigheter skylda for ting de tross alt neppe har gjort.

Jakten på sikker kunnskap

Jeg ble nylig bedt om å si noen ord under Universitetsforlagets Trondheimsmiddag. Jeg deler selvsagt manuskriptet også med leserne av herverende nettsted.

Jakten på sikker kunnskap - Foredrag på Universitetsforlagets Trondheimsmiddag 14/4 2016

God kveld. Jeg er som flere av dere andre her også så heldig å få skrive en liten bok for forlaget som arrangerer denne middagen. Jeg er utdannet fysiker. Men blant annet med hjelp fra Universitetsforlaget, har jeg i de siste årene vært så heldig å også få jobbe med så varierte tema som teknologi- og vitenskapshistorie, vitenskapelig metode, vitenskapsfilosofi og etikk. En liten smule tverrfaglighet, med andre ord.

Jeg er også en av mange akademikere i Trondheim som mer eller mindre villig ble NTNU-ansatt 1.1.2016. Etter å ha deltatt på en del møter i den forbindelse har jeg vel fått et tydelig inntrykk at det er en noe mer spisset faglig kompetanse som fremelskes der i gården.

Så jeg har blitt nødt til å sette meg ned og tenke på hva som kan finnes av en felles rød tråd i det jeg driver med, og det er sannelig ikke enkelt. Det nærmeste jeg kom, og som jeg tenkte å snakke litt rundt i kveld er: Jakten på sikker kunnskap. Og så innså jeg selvsagt umiddelbart at sikker kunnskap sannsynligvis ikke finnes, så jeg må moderere meg til sikrere kunnskap. Også innså jeg at det kanskje var mer eller mindre det eneste som kan være en fellesnevner for nesten alt som skjer i akademia. Så så mye for spissinga.

Like betingelser for alle ansatte


Klikk på faksimilen for å komme til Universitetsavisa.

Ny rapport om forsknings-og utdanningspolitikk

I disse dager lanserer NTL en rapport om forsknings- og utdanningspolitikk, skrevet av en arbeidsgruppe hvor jeg har vært medlem sammen med mange både profilerte og dyktige akademikere fra rundt om i hele landet.

Den kan lastes ned her: https://www.ntl.no/nyheter?p_document_id=133809

Arbeidet var lærerikt. En av de tingene jeg lærte av det var: Ikke kast noe, du får nok bruk for det en vakker dag.

Lite er nytt under solen

Nylig kom jeg over et nummer av det konservative tidsskriftet Minerva. Der tok en interessant artikkel for seg flyktningekrisen. Jeg bringer noen små korte utdrag:

Flyktningene holder på å bli et problem også for vårt land. Vi har ligget i periferien lenge, men spørsmålet trenger seg mere og mere inn på oss - hvad skal vi gjøre med de ulykksalige flyktninger som søker tilflukt hos oss?
...

Trigger happy?

I de siste par årene har jeg i enkelte norske subkulturer registrert en betydelig frykt for noe som kanskje kan beskrives som en “følsomhetskultur” i deler av angloamerikansk åndsliv, og kanskje særlig akademia. Her flettes gjerne ulike fenomener sammen, som det ikke uten videre er gitt at har så mye med hverandre å gjøre, og det pekes på en negativ trend når det gjelder toleranse for ytringer som oppleves ubehagelige eller støtende på ulike vis.

Fortsatt bekymret for svekket mangfold

I siste nummer av studentavisa Under Dusken dukker jeg opp hele to ganger. Den første er for å gi uttrykk for en fortsatt bekymring for at fusjonsprosessen rundt NTNU skal bidra til en svekkelse av bredden i tilbud som gis til studentene, både faglig, pedagogisk og langs linjen teori/praksis.

Dette var et sentralt poeng jeg tok opp i en kronikk i Adresseavisen alerede for over et år siden (http://venstresida.net/?q=node/3678), og i en innledning for TPF for litt kortere siden (http://venstresida.net/?q=node/3755) Faren ser dessverre ikke ut til å ha blitt mindre.

Sanders-kampanjen akkurat nå - og etterpå

Bernie Sanders har vært en sensasjon i nominasjonskampen til det demokratiske partiet. Han har skapt en entusiasme, særlig blant unge velgere, som forhåndsfavoritten Hilary Clinton bare kan drømme om, og han har gjort det som så ut til å bli en parademarsj for Clinton til en beinhard konkurranse. At en person som kaller seg "sosialist" kan vinne en nominasjon i en stat med 20 %, ville vært en påstand som ville vekket lite annet enn latter og hån før Sanders gjorde det.

"Stor motstand mot NTNU-kutt"

Adresseavisen har laget en sak om administrasjonskuttene ved NTNU, hvor jeg sier et par ord om den bakvendte logikken (se faksimile).

Vi har allerede hatt sykmeldinger pga. overarbeid på nøkkelpersoner inn mot denne fusjonsprosessen, og mellomlederne har ikke tid til oppfølging av alle de prosessene som nå skal gå samtidig.

Konsekvensene kan bli tut og kjør hvor ingen tør ta avgjørelser om hva som skal nedprioriteres, ansvaret blir skjøvet nedover i hierarkiet, masse blir gjort i hurten og sturten uten skikkelige prosesser og haugevis av ansatte blir overarbeidet. Dette skjer jo til alt overmål i en tilsettingsstopp.

Hele saken ligger bak betalingsmuren her: https://t.co/Ql4qGBmIvu

Se også forrige post, Sparereform, på: http://venstresida.net/?q=node/3785