ronny's blog

Ny bok: Teknologi og vitenskap - Historie, metode, etikk og miljø


Som noen kanskje har fått med seg små hint om, har jeg nå kommet med en ny bok. Det er 480 sider med vitenskap, teknologi og samfunn (og sammenhengen derimellom) - strengt tatt om alt - på Universitetsforlaget.

Jeg har jobbet med dette på si i noen år nå, så det er godt å endelig få gitt den ut. Den skal brukes i undervisning, men jeg tror den er interessant også for lesere av denne bloggen som har en generell interesse for teknologi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, kildekritikk og kritisk tenkning, pseudovitenskap, etikk, klima osv. osv.

For en mer fullstendig oversikt over tema, har forlaget lagt ut hele innholdsfortegnelsen som en pdf på sine sider.

Jeg kommer til å legge ut framtidige oppdateringer om boka under her. Den ligger nå hos forlagssentralen, og kan bestilles via alle bokhandler, både på nett og fysisk, men også portofritt direkte fra forlaget.

KJØP BOKA HER!



Jeremy Corbyn: Saviour of the world

All was dark around the world. Nuclear terror threathened the planet like it had not done in decades. Two overgrown babies seemd ready to bring the world to the brink of cathatstrophy.

Then came Jeremy Corbyn:

And suddenly:

Bokintervju i Fjell-Ljom

Den populære lokalavisa Fjell-Ljom på Røros (som tidvis også har fått nasjonal oppmerksomhet) tok seg tid til en liten prat med undertegnede her om dagen.

Resultatet ser du i faksimilen under:

På trykk i Fjell-Ljom 10.8.2017

Setter dagsorden!

Arbeidets Rett har den 10.8.2017 et flott oppslag om min nye bok - Teknologi og vitenskap (Les mer om den her: http://venstresida.net/?q=node/3874 ). Fokuset i saken ligger på den tverrfaglige kompetansen som er nødvendig for å løse framtidas utfordringer.

Se faksimile under:

Eller les nettversjonen her: https://www.retten.no/teknologi/vitenskap/samfunn/setter-dagsorden-med-n...

Rødt har den beste forsknings- og utdanningspolitikken

Forskerforum har tatt på seg å intervjue alle partiene om politikken de har for forskning pg høyere utdanning.

Vi som bryr oss om…

...nasjon, kultur, natur, jord, blod, ætt og generelt alt annet enn klassekamp.

I dag er jeg intervjuet i forbindelse med en sak i Vårt Land som bla. omhandler antisemittisme i miljø med utspring fra venstresiden, blant annet sentrert i den tidligere så omdiskuterte gruppen "Vi som bryr oss om avisa Klassekampen". Alt man sier blir jo svært kort i en slik sak, så under følger noen korte punkter i den forbindelse.

1. Det er liten grunn lenger til å vurdere disse miljøene som venstreside. De gir i stor grad uttrykk for høyrekonservative ståsteder sånn generelt, med et intenst romantisk forhold til nasjonalstaten, motstand mot innvandring og mot muslimer og tildels jøder i særdeleshet. Det eneste ståstedet de virker å ha igjen til felles med venstresida er en motstand mot en del frihandelsavtaler og norsk EU-medlemskap, men det er en motstand man også finner på ytre høyre og det passer dermed bedre som en beskrivelse på deres nåværende ståsted. Aktører som Trond Andresen og Hans Olav Brendberg har jo også gitt uttrykk for sympati for partier som Sp og KrF på et nasjonalkonservativt grunnlag.

Bokmelding: Berlinhistorier

I likhet med forfatteren av denne boken er jeg født i 1977. Det betyr at jeg var 12 år da Berlinmuren falt, og 14 år da Sovjetunionen kollapset. Jeg vokste opp under den kalde krigen, og er dermed preget av den på samme måte som alt annet som preget barndommen - det framstår som naturlig, og er den standarden endringer blir målt opp mot.

Fra Ap med desperasjon


JUKSEMAKER: Lett redigert faksimile fra Agendas magasin, som republiserte Mellems Klassekampen-kronikk. (Heller ikke de med enkel faktasjekk.)

Rødt har hatt en betydelig vekst, både i medlemmer og oppslutning de siste årene. De månedlige gjennomsnittsmålingene på pollofpolls ga i mai 2017 for første gang et resultat som var nærmere 3-tallet enn 2-tallet og partiet har hatt mange enkeltmålinger rundt sperregrensa.

Eventyr frå skattekista til onkel Ronny - Brødre av spydet


PÅ LIK FOT: Likestilling og forbrødring mellom mennesker av ulik hudfarge, er ikke særlig kontroversielt i dag, men i det segregerte USA på 50-tallet var ikke dette hverdagskost.

Velkommen etter en lang pause, til en ny tekst i denne serien som har fått sitt navn fra en gammel Donald-albumserie, hvor vi presenterer glemte og mindre kjente serieskatter.