rorg.no

Syndicate content
Få de siste sakene fra RORG-Samarbeidet i RSS-format.
Updated: 53 min 3 sec ago

Sivilsamfunnets roller og resultater

Fri, 04/29/2016 - 10:19

Nylig fikk Forum for utvikling og miljø (ForUM) skryt av UNDP-sjef Helen Clark for sin koordinering av bidrag til utviklingen av FNs nye bærekraftsmål. Både FNs generalsekretær og den globale sivilsamfunnsalliansen CIVICUS ser imidlertid med uro på at sivilsamfunnets handlingsrom minsker - også i vestige land. I kjølvannet av budsjettstriden rundt sivilsamfunnsbistanden sist høst er det reist ny debatt om sivilsamfunnets roller og resultater også her hjemme.

- Sivilsamfunnet er demokratiets oksygen, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon på den internasjonale demokratidagen 15. september ifjor og understreket, med henvisning til de nye bærekraftsmålene, at:

"Globalt har sivilsamfunnets rolle aldri vært viktigere enn nå, når verden forbereder implementeringen av den nye utviklingsagendaen som alle verdens regjeringer har blitt enige om."

At han løftet fram sivilsamfunnets rolle hang imidlertid også sammen med en bekymring: 

"For sivilsamfunnsaktivister og organisasjoner i en rekke land på alle kontinenter minsker - og til og med lukkes - handlingsrommet, etterhvert som regjeringer innfører restriksjoner som begrenser de frivillige organisasjonenes muligheter til å arbeide og motta finansiering."

Det var også budskapet i "State of Civil Society Report 2015" fra den globale sivilsamfunnsalliansen CIVICUS i fjor. Rapporten dokumenterte angrep på forenings-, forsamlings- og ytringsfriheten i 96 land og pekte på at angrepene tar ulike former. Det kan dreie seg om begrensninger i mulighetene til å motta finansiering, tyngende reguleringer og rapporteringskrav, misbruk av lover og reguleringer, trakkasering og fengsling av aktivister og demonisering av sivilsamfunnet i den politiske debatten, fremhevet rapporten i sammendraget, som blant annet konkluderte at:

"Fiendlighet overfor sivilsamfunnet er i ferd med å bli normalisert og sivilsamfunnets energi blir tvunget til å bekjempe eksistensielle trusler." 

- Det er en alarmerende utvikling, også i vestlige land, sa CIVICUS' Sara Brandt da hun i sin innledning på ForUMs årsmøte sist uke gjentok og forsterket budskapet fra "State of Civil Society Report 2015" og blant annet viste til den siste tidens utvikling i Storbritannia. Der har regjeringen innført forbud mot "statsfinansiert politisk aktivisme" overfor regjeringen og parlamentet. For vestlige giverland kan det kanskje være mer attraktivt å fremme "statsfinansiert aktivisme" gjennom bistandsmidler i andre land enn i egne land?

- Det er en alarmerende utvikling, også i vestlige land

Da UNDP-sjef Helen Clark i sin tale under et arrangement på kvinnedagen i Oslo i år ga ros til Forum for deres bidrag i arbeidet med utvikling av FNs nye bærekraftsmål, så var det ett av mange viktige resultater av et langvarig samarbeid mellom norske myndigheter og sivilsamfunn i utviklingspolitikken. 

ForUMs forløper, Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling, ble etablert med støtte fra regjeringen Brundtland (Ap) som ledd i oppfølgingen av Brundtland-kommisjonens rapport (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling) i 1987. Formålet var "å utbre kjennskap til kommisjonens hovedbudskap og anbefalinger". Liknende mobilisering skjedde i mange land og som pådrivere i det internasjonale utviklingssamarbeidet vokste det globale sivilsamfunnet særlig fram i tilknytning til de store FN-konferansene i kjølvannet av FN-konferansen om jordas miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Etterhvert vokste imidlertid også motkreftene frem, slik det blant annet gikk fram av en rapport utarbeidet for FN av et uavhengig panel ledet av Brasils tidligere president Fernando Enrique Cardoso i 2004. 

Det globale sivilsamfunnets protester mot krigen i Irak førte til en artikkel i New York Times i 2003 som karakteriserte den offentlige opinion som "den annen supermakt", ved siden av USA. Noen måneder senere kunne avisa Klassekampen fortelle at "de nykonservative tenkeboksene i Washington har erklært krig mot frivillige organisasjoner". I de senere årene har en tenketank i Storbritannia, Institute of Economic Affaires (IEA), gjort det sammemed et særlig kritisk blikk på det de kaller "statsfinansiert aktivisme". IEA, som ble etablert allerede i 1955 for "å fremme forståelsen av det frie samfunnets fundamentale institusjoner ved å analysere og klargjøre markedets rolle når det gjelder å løse økonomiske og sosiale problemer", hevdet i en rapport i 2012 at:

"Når regjeringen finansierer lobbyvirksomhet overfor seg selv, så undergraver den demokratiet og svekker begrepet veldedighet. Det er også unødvendig sløsing med skattebetalernes penger. Ved å forvrenge den offentlige debatten og politisk prosessen på denne måten viser den en kald skulder til det ekte sivile samfunnet."

Regjeringen i Storbritannia stanser "statsfinansiert aktivisme"

I en ny rapport i 2014, "The Sock Doctrine - What can be done about state-funded political activism?", oppfordret IEA regjeringen i Storbritannia til å gjøre slutt på "statsfinansiert politisk aktivisme" og viste blant annet til støtte gitt til Save the Children (Redd Barna) og War on Want, som "kjemper mot de grunnleggende årsakene til global fattigdom, uliket og urettferdighet". Med henvisning til IEAs "omfattende forskning" kom svaret fra regjeringen i en pressemelding i februar i år:

"Organisasjoner som mottar økonomisk støtte fra regjeringen vil forbys å bruke skattebetalernes midler til å drive lobbyvirksomhet overfor regjeringen og parlamentet."

I følge pressemeldingen vil dette bli gjennomført slik: 

"En ny klausul som skal settes inn i alle nye og fornyede kontrakter vil sikre at skattebetalernes midler blir brukt på å forbedre folks liv og gode formål, snarere enn lobbyvirksomhet for nye forskrifter eller bruk av skattebetalernes penger til å drive lobbyvirksomhet for mer statlig finansiering."

- Dette er ensbetydende med å kreve taushetsløfte fra organisasjonene, mente Det nasjonale rådet for frivillige organisasjoner (NCVO) og i et felles brev til statsminister David Camaron fra et bredt mangfold av frivillige organisasjoner står det blant annet:

"Du har lenge anerkjent at frivillige organisasjoner spiller en nødvendig rolle i politikkutvikling og reformer. Den åpne tilnærmingen til politikkutforming du har stått for har gjort det mulig for frivillige organisasjoner å bringe den virkelige verdens erfaringer fra brukere og evidensbasert kunnskap inn i den offentlige politiske debatten. Vi støtter prinsippet om at skattebetalernes penger skal brukt på en god måte. Og nettopp av den grunn er disse forslagene er prinsipielt feil, fordi de faktisk kan koste skattebetaler mer penger ved å begrense omfanget av innsikt som politikere kan trekke på når de utvikler politikk."

Den nye klausulene har blitt oppfattet å gjelde også forskere.

- Storbritannias forskere må ikke knebles, krevde vitenskapsredaktør Robin McKie i et innlegg i The Guardian i midten av april og siterte blant annet følgende spørsmål fra Fiona Fox ved Science Media Center

"Politikere trenger ikke å være enig med forskere, men er det noen som tror vi vil ta bedre beslutninger uten å høre hva forskningen sier om flom, klimaendringer, statiner og e-sigaretter?"

Universitets- og vitenskapsminister Jo Johnsen har siden kunngjort at klausulen ikke vil gjelde forskning og overfor parlamentet kunngjorde regjeringen sist uke at "anti-lobby klausulen ikke vil bli brukt for å svekke ytringsfriheten og at mottakere av støtte fra regjeringen fortsatt kan diskutere funn gjort gjennom offentlig finansiert forskning".

Hvilke konsekvenser den nye klausulen vil få i praksis i Storbritannia vil det trolig bli mer debatt om etter at den innføres neste måned. CIVICUS' Sara Brand er også bekymret for smitteeffekten av dette og andre tiltak i vestlige land:

"Det er veldig 'skummelt' at vi finner denne utviklingen også i vestlige land for vi ser at det som er tendenser og hvis norden og europeiske land tillater seg ting kan det få store konsekvenser og bli forsterket i autoritære stater. Det er dessverre litt sånn at 'hvis ikke de gjør det, vil ikke vi heller'."

OECD/DAC har rost statsstøtten i Norge for å fremme kritisk debatt

Utviklingen i Storbritannia har paraleller til angrep på sivilsamfunn som vi også har sett i våre naboland. I 2005 besluttet daværende utviklingsminister Ulla Tørnæs å kutte all støtte til organisasjonenes informasjonsvirksomhet og Kim Faber i avisa Politiken mente det var "et hugg til rappkjeftede u-landsorganisasjoner". I 2012 foretok daværende bistandsminister i Sverige, Gunilla Carlsson, et likende grep og endret retningslinjene for bruk av informasjonsstøtten til frivillige organisasjoner slik:

"Bidraget får ej användas för opinionsbildning som innebär ett ställningstagande för den ena eller den andra sidan i en partipolitisk kontroversiell fråga i syfte att påverka riksdagen eller regeringen. Bidraget får endast användas till aktiviteter som på ett sakligt sätt bidrar till att öka kunskapen i enlighet med strategins mål". 

I begge landene har dette senere bli omgjort etter regjeringsskifter og for Sveriges del etter at sivilsamfunnsnettverket CONCORD hadde fått gjennomført en sammenlikning med blant andre Norge (Opinionsbildning och påverkansarbete om utvecklingsfrågor – det svenska informationsstödet i ett europeiskt perspektiv).

I Norge har denne type kutt og begrensninger som vi har sett i våre naboland ikke blitt gjennomført. Selv om det etter regjeringsskiftet i Norge i 2013 har vært strid om informasjonsstøtten, både i forbindelse med 2015-budsjettet og 2016-budsjettet, så har utfallet begge ganger vært at et en samlet utenriks- og forsvarskomite har stilt seg bak følgende at formålet med informasjonsstøtten til organisasjonene i Norge fortsatt skal være:

"Å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer."

I OECD/DACs siste gjennom av Norges utviklingspolitikk har denne ordningen fått positiv omtale og den uavhengigheten støtteordningen gir organisasjonene til å fremme kritisk debatt har blitt fremhevet som "god praksis". Dette ble også fremhevet av styreleder i RORG-samarbeidet, Andrew Kroglund, da han tidligere denne måneden svarte på et angrep på informasjonsstøtten på lederplass i avisa Dagens Næringsliv (DN). 

- Det handler om å skape oppmerksomhet og debatt om temaer som går under radaren for beslutningstakere, medier og folk flest, skrev Norad-rådgiver Huyen Titti BrekkenNorads utviklingsblogg i en kommentar i DN-lederen, og viste blant annet til at:

"Mange organisasjoner som får informasjonstilskudd fra Norad har lykkes i å nå bredt ut med viktige budskap."

Sivilsamfunnets rolle som opplysningsaktører og utviklingspolitiske pådrivere har de siste 25 årene blitt stadig viktigere. For mange organisasjonener er det imidlertid fortsatt deres rolle innenfor bistanden som er viktigst og budsjettstriden rundt sivilsamfunnsbistanden innevarslet nye utfordringer, som i økende grad preder debatten i mange land. CIVICUS´Sara Brandt kommenterte dette slik på ForUMs årsmøte:

"Det er mange måter å begrense sivilsamfunnet på, blant annet er det mange lands myndigheter nå som gjør som Norge – nemlig å kutte i støtten til langsiktig utviklingsarbeid, med begrunnelse i flyktningkrisen."

- Hardere kamp om støtte til frivillige bistandsorganisasjoner

- Er de frivillige organisasjonene mer effektive enn staten i bistanden? Når de de "Fattigste blant de fattigste" på en mer effektiv måte, og fremmer de demokrati? Dette var spørsmål som ble tatt opp da professor Terje Tvedt i 1995 la fram evalueringen av de frivillige organisasjoner som kanal for norsk bistand. 10 år sendere kom rapporten "Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet", som ble lagt fram av et utvalg oppnevnt av UD.

- Norske så vel som lokale frivillige organisasjoner kan i beste fall gi et supplement til offentlige tilbud, skrev den gang utvalgsleder Jørn Rattsø, sammen med utvalgssekretær Rune Jansen Hagen, i en kronikk i Aftenposten og utvalgets sentrale anbefaling var denne:

"Norsk langsiktig bistand bør konsentreres om land med godt styresett som kan og vil fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling; nye hovedsamarbeidsland bør vurderes etter dette."

Utvalgets anbefalinger ble møtt med mye kritikk og førte ikke til vesentlige omlegginger. Daværende utenlandssjef i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, kommenterte utvalgets hovedanbefaling slik i et innlegg i Dagbladet:

"Et godt styresett vokser ikke fram på egen hånd. Det er avhengig av aktive borgere og organisasjoner som stiller krav til sine myndigheter."

Tørres' poeng den gang har blitt stadig viktigere.

- Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for et velfungerende­ demokrati, skrev Norads direktør Jon Lomøy i et innlegg i avisa Vårt Land før påske og utdypet det slik:

"I fattige land er sivilsamfunnet minst like viktig som i Norge­. Og det er nettopp for å styrke sivilsamfunnet i fattige land at ­Norad samarbeider med norske fri­villige organisasjoner. Norske orga­nisasjoner som eksempelvis Atlas-alliansen og Norges Vel har lokale partnere i en rekke fattige­ land som får hjelp til å bygge opp sine egne organisasjoner. Da kan de både bli et mer verdi­fullt ­talerør for sine egne medborgere, og de kan hjelpe til med livsviktige funksjoner innenfor for eksempel helse og matsikkerhet når myndighetenes innsats ikke er tilstrekkelig."

Han varslet imidlertid "hardere kamp om støtte til frivillige bistandsorganisasjoner":

"De beste organisasjonene får mer tilskudd enn før, de som er svakere får mindre penger og de som ikke når opp får avslag. Solid lokalkunnskap og gode analyser av hva som trengs for å skape utvikling er avgjørende."

Med henvisning til den internasjonale debatten og fjorårets budsjettstrid om sivilsamfunnsbistanden avsluttet han slik:

"Norads resultatrapport vil i år fokusere på det sivile samfunn. Vi inviterer til en videre diskusjon både om hvordan vi kan oppnå best mulig resultater­ av samarbeidet med norske organisasjoner, og om hvordan det framtidige samarbeidet skal ­utvikles."

Den diskusjonen hadde Jørn Lemvik i Digni allerede startet i Norads magasin Bistandsaktuelt uka før, der han i et innlegg spurte:

"Sterke sivilsamfunn – men for hvem?"

Senere har Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp fulgt opp med et svar på Lemviks spørsmål:

"Det viktigste ved støtten til sivilsamfunn er å styrke folks mulighet til innflytelse på samfunnet og politikken."

Og det er også et hovedperspektiv i et innlegg fra Knut Andreas Lid i Caritas:

"Det er gjennom det politiske påvirkningsarbeidet sivilsamfunnet skaper varig endring."

- De norske organisasjonene må (...) finne sin plass i en verden i rask endring, skriver Lomøy, men understreker også at:

"Resultater er viktigste forutsetning for å få tilskudd." 

Samtidig kommer nå Hilde Reinertsen, med en fersk doktoravhandling om "Optics of Evaluation. Making Norwegian foreign aid an evaluable object, 1980–1992", med denne advarselen til Norads resultat- og rapporteringskrav i et intervju på forskning.no:

"Strenge rapporteringskrav kan tåkeleggje bistandsresultat."

I hvilken grad og hvordan regjeringer i rike og fattige land i årene fremover vil fremme og hemme det FNs generalsekretær kaller "demokratiets oksygen" gjenstår å se. 
___________________________________

Aktuelle lenker:

Debatt og nyheter fra Storbritannia:

Medieklipp og -debatt:

  • – Påvirkningsarbeid skaper varig endringdebatt av Knut Andreas Lid (Caritas) i Bistandsaktuelt 14.04.16
    Lokale organisasjoner holder i stadig større grad lokale myndigheter ansvarlig og sikrer at skattepengene blir et felles gode, mener Caritas Norge. 
  • Hvordan støtte sivilsamfunn?, debatt av Kathrine Raadim (Norsk Folkehjelp) i Bistandsaktuelt 12.04.16
    Det viktigste ved støtten til sivilsamfunn er å styrke folks mulighet til innflytelse på samfunnet og politikken.
  • – Bistand gir mindre makt enn før, Bistandsaktuelt 29.03.16
    – Det følger mindre makt med å være giver enn tidligere, sier Norad-direktør Jon Lomøy. Utviklingslandene vokser seg sterkere økonomisk og har mer behov for kunnskap enn penger. 
  • Frivillige organisasjoner vil gå i tenkeboksen om bistand, Bistandsaktuelt 29.03.16
    I fjor sloss bistandsorganisasjonene for å unngå kutt i sine hjertesaker. Nå ønsker flere av dem debatt om hva som skal være de frivillige organisasjonenes rolle. 
  • Hardere kamp om støtte til frivillige bistandsorganisasjoner, kommentar av Jon Lomøy (Norad) i  Vårt Land (verdidebatt) 19.03.16
    Vi må forvente mer debatt om hva de frivillige organisasjonene kan bidra med. En overskrift i The Guardian spurte provoserende om ikke-statlige organisasjoner fortsatt har livets rett.
  • Uaktuelt for norske organisasjoner å flytte til Sør, Bistandsaktuelt 16.03.16
    Utflagging av det norske hovedkontoret er ikke et tema for Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Utviklingsfondet. Men utformingen av utviklingsprogrammene skjer i utviklingsland, hevder de. ? 
  • Flyttet hovedkontor til der de fattige bor, Bistandsaktuelt 16.03.16
    Hvorfor skal bistandsorganisasjoner ha sine hovedkvarterer i rike land? Vi har besøkt en stor internasjonal organisasjon som har flyttet hovedkontoret til Sør-Afrika. En annen er på vei til Nairobi. Er det på tide at også de norske følger etter? 
  • Sterke sivilsamfunn – men for hvem?, kommentar av Jørn Lemvik (Digni) i Bistandsaktuelt 10.03.16
    Sivile samfunnsorganisasjoner i utviklingsland eksisterer ikke for å gjennomføre vår politikk. 
  • Vi må hjelpe smartere og prioritere tøffere, kommentar av Jon Lomøy (Norad) i Aftenposten 17.02.16
    Bistanden har økt raskt det siste tiåret. Norge er ett av de få land i verden der det fortsatt er bred politisk enighet om et høyt bistandsnivå – 1 prosent av vår nasjonalinntekt. Men bistandsbudsjettene vil mest sannsynlig ikke fortsette å øke, hverken i Norge eller i verden. Fremover vil vi måtte prioritere strammere.
  • Consensus and conflicts in civil society, Terje Vigtel på egen blogg 19.01.16
    In many fragile states civil society is polarized, reflecting existing conflicts within society. Civil society has sometimes contributed to the history of conflicts. In such a context it may be more important to support cooperation and reconciliation in order to facilitate trust among key fractions within society. 
  • Bistand under endring, Dagens Næringsliv 24.11.15
    Jon Lomøy startet i ny jobb som direktør i Norad midt oppe i en hard politisk drag­kamp om bistandsmidlene.
  • New civil society drivers in Africa?, Terje Vigtel på egen blogg 16.11.15
    Much has been written about the importance of civil society in Africa. However, the debate seems to have been dominated by non-Africans. Even when I came across an interesting article on “Civil society in Africa in a non-Western context”, the author was British. 
  • Hvilken merverdi har egentlig norske organisasjoner?, Ivar Evensmo på Norad-bloggen "Under utvikling" 12.03.15
    Norske bistandsorganisasjoner skal ha merverdi i sitt samarbeid med partnere i fattige land. Altså verdi ut over tilførsel av bistandspenger. Men hva betyr dette i praksis?
  • - Kutt bistandens dyre mellomledd, Bistandsaktuelt 29.10.14
    Organisasjoner i sør bør få mer bistand direkte, i stedet for at pengene går via norske partnere. Det er anbefalingen i ny evalueringsrapport. 

- Kunnskapsminister Røe Isaksen står til laud

Tue, 04/26/2016 - 11:19

I sin nye melding til Stortinget vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) blant annet ha bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap inn som tverrfaglige og prioriterte temaer i skolen. - Dette står til laud, mener styreleder i RORG-samarbeidet, Andrew Kroglund, som i lys av FNs nye bærekraftsmål antyder at kunnskapsministeren burde bære tittelen bærekraftsminister. 

FNs bærekraftsmål 4.7 skal sikre, innen 2030, "at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling". 

I meldingen til Stortinget, Meld. St. 28 (2015–2016) - Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet, som Kunnskapsdepartementet la fram sist uke, fremmer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forslag som vil kunne bidra til nettopp det, slik det fremgår av departementets pressemelding

"I arbeidet med fagfornyelse foreslår regjeringen at tre tverrfaglige temaer skal prioriteres. Det er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som vil prege samfunnsutviklingen."

I meldingen er fokuset på bærekraftig utvikling forklart og utdypet slik:

"Bærekraftig utvikling skal også bli et prioritert tema i læreplanverket. Opplæringen i dette tverrfaglige temaet skal i tråd med formålsparagrafen bidra til at elevene lærer å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Skal det lykkes, må det tenkes og handles lokalt, nasjonalt og globalt. Ifølge FN vil det å forbedre sosiale forhold, miljøproblemer og økonomisk ulikhet i verden være viktige bidrag til en bærekraftig utvikling."

Og behovet for bærekraftig utvikling knyttes til demokrati:

"Kunnskap om demokrati som styreform og oppslutningen om demokratiske verdier har stor betydning i et internasjonalisert samfunn der mangfoldet øker nasjonalt og globalt. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Klimaendringene gir behov for faglig og teknologisk kompetanse og forståelse for de etiske sidene av denne utfordringen."

Dette er i tråd med Ludvigsenutvalgets forslag og fikk bred støtte fra RORG-samarbeidet, FN-Sambandet, Folkehøgskolerådet og rekke andre representanter for norsk sivilsamfunn i departementets høring sist høst. Styreleder i LNU, Stian Seland, kommenterte regjeringens melding slik på mandag:

"Det er svært gledelig at disse temaene får en viktigere rolle i skolen. Demokrati, bærekraft og livsmestring er saker ungdom er opptatt av og som har stor betydning for deres liv. Å tvinne dem inn i flere fag vil gjøre skolehverdagen mer virkelighetsnær og motiverende."

Og styreleder i RORG-samarbeidet, Andrew Kroglund, innledet en kommentar i Dagsavisen (nye meninger) i går slik:

"Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fremover. Det kan være godt nytt for skolen, isolert sett. Men det er viktigst for alle oss andre. Samfunnet. Isaksen vil implementere bærekraftig utvikling i skolen. Det står til laud. Vi har en minister som snakker mye om kunnskap og dannelse. Nå viser han at han mener alvor, ved å innlemme verden."

– Dette kan bli et skritt i retning av en bredere tilnærming til utdanning med bedre balanse mellom utdanning og danning, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet i en kommentar til meldingen. Overfor NTB kalte SVs Audun Lysbakken meldingen "en gledelig helomvending fra Røe Isaken", men det avviste Røe Isaksen da han møtte Handal og Lysbakken til debatt om "koseskolen" i Dagsnytt 18 sist uke. 

- Hadde vi lært om sammenhenger mellom overflod og fattigdom i grunnskolen, hadde vi kunnet tatt andre valg

- Undersøkelser viser at unge mangler helhetlig forståelse av hvordan klima, miljø, fattigdom, ulikhet og konflikt henger sammen globalt, skriver Kroglund i sin kommentar. Nettopp dét kom fram i en "ungdomsgallup om Nord/Sør-spørsmål" gjennomført av LNU, med støtte fra Norad, for noen år tilbake.

Kroglund viser til at "i serien Sweatshop fikk vi se norske ungdommers reaksjoner da de forsto hvordan klærne våre ble laget" og siterer Frida Ottesen som prøvde seg som tekstilarbeider i Kambodsja i denne serien:

"At vår shopping av moteklær henger sammen med at andre sulter burde vi lært om tidligere. Hadde vi lært om sammenhenger mellom overflod og fattigdom i grunnskolen, hadde vi kunnet tatt andre valg."

Serien, et samarbeid mellom FIVH og Aftenposten støttet av Norad, er trolig noe av bakgrunnen til at LO, Handel og Kontor og Virke, sammen med norsk tekstilindustri og videregående skoler, tok initiativ til et nytt skoleprosjekt for å øke kunnskapen om global ­handel for elever i videregående skole. I forbindelse med at prosjektet ble lansert i januar i år uttalte Peggy Hessen Følsvik (LO), Trine Lise Sundnes (HK) og Vibeke Hammer Madsen (Virke) at:

"Det er viktig for alle parter at kunnskap bygges blant elevene, fordi det er de som er fremtidens ansatte, tillitsvalgte, bedriftsledere og ikke minst dagens forbrukere."

Og overfor avisa Vårt Land påpekte Skolelederforbundet at:

"Fremtidens skole må tenke bærekraft i takt med arbeidslivet."  

Verdensborgere

- En global borger tar ansvar for verdenssamfunnet. Bli det. Gjør det, formante tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) i en tale til studene ved Høgskolen i Østfold i 2004. I 2011 var nettopp det "å bli en global borger" tema for et internasjonalt utdanningssympoium i Finnland, arrangert i et samarbeid mellom Global Education Network Europe (GENE), der RORG-samarbeidet er medlem, og Det finske nasjonalstyret for utdanning (FNBE). Rapporten og konklusjonene fra symposiet slo blant annet fast at (last ned her):

  1. Utdanning må legge global læring (Global education) i hjertet av læringen, hvis det skal bli vurdert som kvalitetsutdanning.
  2. Global læring har en avgjørende rolle å spille i styrkingen av alle nasjonaleutdanningssystemer, i læreplanutvikling, lærerutdanning, forbedring av skolenspraksis og læringskultur og utvikling av pedagogiske landskap.

Da FNs generalsekretær Ban Ki-moon året etter lanserte sitt "Global Education First Initiative" var også ett av tre mål "å fostre verdensborgerskap". Nå er dette nedfelt i FNs bærekraftsmål 4.7 og legges til grunn også i regjeringens nye stortingsmelding om utdanningspolitikken:

"Som voksen skal eleven mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger."

Utdanning for bærekraftig utvikling er politikk

- Skolen og læreplanene støter muligens mot yttergrensene av hva de formår å uttrykke innenfor det politiske kompromisset skolen arbeider innenfor, sto det i en rapport om Nord/Sør-spørsmål i norske skolebøer utarbeidet for Hei Verden i 2010. Er det greit? Nei, mener Beniamin Knutsson, som skrev en doktoravhandling om "læreplaner i den globale utviklingens æra" ved Universitetet i Gøteborg i 2011, og fremholdt at det er "problematisk med avpolitisert utdanning om bærekraftig utvikling".

- Er det mulig å lage en objektiv lærebok i samfunnsfag?, spurte Aftenposten og Civita i 2013 og i sitt svar viste Reidun Blehr Lånkan og Judith Klein i RORG-samarbeidet blant annet til Knutsson:

"I sin doktoravhandling om «Global læring» i det svenske skolesystemet (2012), har Beniamin Knutsson utviklet en metode for å håndtere dette problemet. Ved å skissere ulike perspektiver på et tema heller enn å «gi et svar», kan man styrke elevenes evne til perspektivering og kritisk tenkning. Hvert tema bør gjennomgås ved å belyse ulike politiske perspektiver komparativt og systematisk. Gjennom denne såkalte didaktiske typologien for global læring vil elevene trenes i å identifisere ulike politiske ståsted. Dette burde være forenlig med Unge Høyres oppfordring: Gi oss debatt - gi oss begge sider av saken!"

Hvordan dette vil hånderes i den fremtidens skole kunnskapsministeren nå legger opp til gjenstår å se. Meldingen ligger nå til behandling i Stortinget. Venstre-leder Trine Skei Grande kaller, i følge Dagsavisen, "Høyre-skolen gammeldags, ressurs-sløsende og helt uten tiltro til landets pedagoger" og VG kan rapporter at "regjeringen får ikke flertall for flere eksamener". Men, "når det gjelder tema utdanning for bærekraftig utvikling ser det ut til at vi er på rett vei" konstaterer nå Kroglund og avslutter sitt innlegg på Nye Meninger slik:

"Gratulerer med et godt stykke arbeid, Røe Isaksen. Kanskje du er den i ditt kollegium som bør bære tittelen Bærekraftsminister?"

______________________________

Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Bærekraftig utvikling i fremtidens skole, kommentar av Kari Solholm (FN-Sambandet) i Dagsavisen (nye meninger) 16.04.16
    Alle som har barn i skolen ønsker at undervisningen skal ruste elevene for framtida. Et av forslagene i Stortingsmeldingen som kunnskapsministeren har lagt fram, er at undervisning om bærekraftig utvikling skal prioriteres som et av tre flerfaglige temaer. Det er løfterikt fordi det vil gi elevene kunnskap og muligheter for å engasjere seg i å finne løsninger på utfordringer som vil forme deres framtid.  
  • En minister med kunnskap, kommentar av Andrew Kroglund (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen (nye meninger) 21.04.16
    Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fremover. Det kan være godt nytt for skolen, isolert sett. Men det er viktigst for alle oss andre. Samfunnet. Isaksen vil implementere bærekraftig utvikling i skolen. Det står til laud. Vi har en minister som snakker mye om kunnskap og dannelse. Nå viser han at han mener alvor, ved å innlemme verden. 
  • Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser at stortingsmelding svekker KRLE og dannelse i skolen, Vårt Land 18.04.16
    Utdanningsforbundet frykter ny stortingsmelding vil gi ensretting og skade dannelsesfag som KRLE. Kunnskapsministeren mener de tar feil.
  • Regjeringen får ikke flertall for flere eksamener, VG 17.04.16
    Regjeringspartiene Høyre og Frp stryker med glans i forsøket på å skaffe flertall for flere obligatoriske eksamener i ungdomsskolen. 
  • Gir skolen «total makeover», Dagsavisen 14.04.16
    Fagene i skolen skal slankes og fornyes. – Det vil bli en dragkamp, fastslår kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). 
  • Angriper Høyre-skolen, Dagsavisen 15.04.16
    Venstre-leder Trine Skei Grande kaller Høyre-skolen gammeldags, ressurs-sløsende og helt uten tiltro til landets pedagoger. 
  • Regjeringen: Skreller bort innhold i skolefagene, VG 14.04.16
    Skolefagene skal slankes for at elevene skal lære å fordype seg, sier regjeringen i det fornyede Kunnskapsløftet. Skolebyråden i Oslo mener skolestatsråden burde fortalt hva som må velges bort. 
  • Ensretting i skolen, dagsnytt 18 på NRK p2 13.04.16
    Debatt med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), Steffen Handal (Utdanningsforbundet) og Audun Lysbakken (SV).
  • Vil skrelle ned pensum - og venter bråk, Dagbladet (NTB) 12.04.16
    Isaksen innfører samtidig tre nye tverrfaglige tema som skal bakes inn i alle skolefag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. - Å styrke opplæring i demokratisk forståelse i skolen er kanskje viktigere nå enn noen gang tidligere i løpet av min levetid. Det er et svar på et samfunn som kommer til å bli mer mangfoldig, og hvor truslene mot demokratiet har økt i form av økt ekstremisme og radikalisering, sier Isaksen.
  • Næringslivsskolen, kommentar av Vemund Venn i Dagsavisn (nye meninger) 15.01.16
    Sluttdokumentet til Ludvigsen-utvalget konkluderer med at skolen og skolefagene må fornyes. Norge står overfor store utfordringer, og skal vi klare kampen mot sylskarpe asiater, må skolen samkjøres med globale utviklingstrekk. Det er greit nok, men ønsker vi en fremtidsskole der lærerne heller skal utdanne lydige teammedarbeidere enn selvstendige borgere? 
  • Etisk handel på timeplanen, Vårt Land 12.01.16
    Nytt skoleprosjekt skal gi elever kunnskap om hvordan klær blir produsert. – Fremtidens skole må tenke bærekraft i takt med arbeidslivet, mener Skolelederforbundet.

Oljefondet (SPU) i utenriks- og utviklingspolitikken

Mon, 04/25/2016 - 10:41

- Med et stadig større Oljefond reises også spørsmålet om å sikre koherens mellom Oljefondets investeringer og andre sider ved den norske utenrikspolitikken, konstaterte NUPI-direktør Ulf Sverdrup, samme dag som meldingen om forvaltningen statens pensjonsfond 2015 ble lagt fram sist uke. I forkant av Stortingets høring har det særlig vært fokus på koherens knyttet til bruken av skatteparadiser og investeringer i fornybar energi. 

I Finansdepartementets melding om forvaltningen Statens pensjonsfond 2015, som ble lagt fram 5. april, kunne vi lese at "målet med investeringene i Statens pensjonsfond er å oppnå høyest mulig avkastning innenfor rammen av moderat risiko". Fondet skal imidlertid også være "en ansvarlig investor" og i meldingen står det at:

"Finansdepartementet legger til grunn at god finansiell avkastning over tid vil avhenge av velfungerende markeder og en bærekraftig utvikling."

- Det er bred politisk enighet om at fondet ikke skal være et virkemiddel i utenriks- eller miljøpolitikken, slås det fast, men hva innebærer det egentlig å være en "ansvarlig investor" og å sikre "velfungerende markeder og en bærekraftig utvikling"? Samme dag som meldingen ble lagt fram ble den første åpne og heldigitale utgaven av NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk, med fokus på nettopp oljefondet og utenrikspolitikk, lansert. 

- Oljefondet er i ferd med å endre Norges forhold til omverdenen, sa NUPI-direktør Ulf Sverdrup under lanseringen. Dette mente han det var på tide å undersøke nærmere og i en egen artikkel i tidsskriftet utdypet han det slik:

"Hvordan påvirker Oljefondet hvilke partnere, allianser og internasjonale grupperinger Norge inngår i, og hvordan påvirker Oljefondet Norges status og omdømme i det internasjonale samfunn? Med et stadig større Oljefond reises også spørsmålet om å sikre koherens mellom Oljefondets investeringer og andre sider ved den norske utenrikspolitikken. Selv om ikke Oljefondet skal være et virkemiddel for norsk utenrikspolitikk, bør vi kanskje snu om på forholdet, og, satt på spissen, spørre hvilken utenrikspolitikk Norge skal føre for å ivareta Oljefondets interesser."

Spørsmålet om koherens er imidlertid ikke så nytt som Sverdrups innlegg kan gi inntrykk av, for striden rundt forvaltningen av oljefondet har alltid vært en strid i farvannet mellom etikk og butikk, slik det også framgikk av forslaget til etiske retningslinjer for forvaltningen av fondet, som - etter press fra blant andre norsk sivilsamfunn - ble innført i 2004:

"Petroleumsfondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser."

Siden har det stått mange slag, der norske organisasjoner har vært viktige pådrivere, for å videreutvikle og styrke de etiske retningslinjene. Blant de viktigste sakene de siste årene var fjorårets vedtak om å trekke oljefondet ut av kull og Norges Banks forventningsdokument for menneskerettigheter, som ble lagt fram i februar. Nicklas Poulsen Viki, leder i SAIH, kommenterte dette forventingsdokumentet slik:

"Det er åpenbart at mange selskaper snur ryggen til mennesker som blir negativt rammet av deres aktiviteter. Vi håper det nye forventningsdokumentet og en aktiv innsats fra Oljefondet fører til at disse selskapene tar ansvar for de menneskerettslige konsekvensene av sin næringsvirksomhet."

En oversikt over dagens etiske rammeverk er presentert i kapittelet om ansvarlig forvaltning i meldingen om Statens pensjonsfond 2015 og i sin årsmelding 2015 redegjør Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland for hvilke saker de har jobbet med i året som gikk. Når Stortinget nå skal behandle denne er det duket for nye slag.

- Oljefondet ut av skatteparadiser

Pensjonfondsmeldingen og NUPIs første digitale og åpne utgave av Internasjonal Politikk ble lagt fram dagen etter at Aftenposten startet publiseringen av Panama-papirene, som bidro til fokus på ett av områdene der mange, over hele den politiske skalaen, nå mener det ikke er koherens mellom forvaltningen av fondet og norske utenriks- og utviklingspolitikk.

- Da skandalen ble norsk, ble tittelen på en kronikk på NRK ytring av professor Arne Johan Vetlesen ved Universitet i Oslo, som innledet slik:

"Oljefondets investeringer av fellesskapets verdier i skatteparadis er like etisk suspekt som kjendismillionærenes."

- På listen over hva som forårsaker de enorme globale ulikhetene i verden i dag, er skatteparadiser øverst sammen med gjeld og handelspolitikk, sa Attac-leder Petter Slaatrem Titland til Dagsavisen dagen etter og blant mange aviser som tok opp det samme på lederplass var Aftenposten, som mandag denne uken skrev: 

"Vi som mener at handel og kapitalisme er forutsetninger for velstands- og velferdsutvikling må imidlertid være like opptatt av å motarbeide skatteunndragelser og hemmelighold som dem som er skeptisk til frihandel og kapitalisme."

Samme dag var kravet fra et 40-talles norske organisasjoner, samlet foran Stortinget, dette:

"Oljefondet ut av skatteparadiser!"

Nettopp det ble da også foreslått av Venstre (V), Senterpartiet (Sp) og SV i forbindelse med Stortingets behandling av 2014-meldingen ifjor, men den gangen fikk de ikke med seg et flertall på Stortinget. I år kan det snu, meldte avisa Klassekampen, som etter at Panama-papirene hadde blitt publisert hadde snakket med Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet og Hans Olav Syversen fra KrF.

Petter Ringstad og Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge mener tiden nå "er over for at vi kan akseptere at Oljefondet har kontorer i de samme jurisdiksjonene som produserer skandaleoppslag som LuxLeaks og Panama Papers" og har i en kronikk i Klassekampen følgende forslag til hva som bør gjøres:  

"Oljefondet bør avvikle sine kontorer i skatteparadis. Det er nå flere år siden Oljefondet uttalte at det jobbet med et forventningsdokument om skatt og skatteparadis som en del av sitt etiske forvaltningsarbeid. Dette virker det som de har skrinlagt i all stillhet. Et slikt forventningsdokument bør komme på plass snarest, med strenge krav til åpenhet til selskapene fondet er investert i."

- Panama-lekkasjene er tidenes lissepasning til verdens politikere, mener leder i OECDs utviklingskomité (DAC), Erik Solheim, som uten å nevne oljefondet spesifikt konkluderer slik i en kommentar i Dagens Næringsliv:

"Det står bare på den politiske viljen om vi omsetter denne pasningen i mål. Ønsker vi å avskaffe global fattigdom, ønsker vi en god offentlig sektor og ønsker vi et lavt skattenivå for ærlige mennesker, gjelder det å handle nå! Det er vanskelig å tro vi får en bedre mulighet."  

- Om vi ikke klarer å handle på basis av denne konkrete nye kunnskapen, er det vanskelig å skjønne når vi skulle klare det, sier han til Norads magasin Bistandsaktuelt og det er også Attac-leder Petter Slaatrem Titlands budskap i en kronikk på NRK ytring i går:

"Nå må politikere vise handlekraft."

Oljefondet i klimaets tjeneste?

- Oljefondet i klimaets tjeneste? Det er spørsmålet FIVH stiller når de inviterer til frokostdebatt 3. mai, der representater fra miljøbevegelsen møter både oljefondsjef Yngve Slyngstad og Cicero-direktør Kristin Halvorsen til debatt. Og de er ikke alene om å presse på for debatt om dette.

– Det er veldig skuffende at regjeringen ikke vil la Oljefondet få investere i infrastruktur for fornybar energi, som vindparker og solkraftanlegg, mente WWFs klimasjef Jon Bjartnes, etter at pensjonsfondmeldingen 2015 ble lagt fram. WWFs krav er klare:

"Oljefondet må få mandat til å investere direkte i fornybar energi. Regjeringen har latt en kjempesjanse gå forbi, nå må Stortinget rydde opp."

- Mens regjeringen satser på fortiden, er det nå opp til Stortinget å gå inn i fremtiden, konkluderte Lene Westgaard-Halle og Marius Holm i Zero, som i en kommentar i Dagens Næringsliv forrige uke innledet slik:

"Regjeringen la tirsdag frem Stortingsmelding om forvaltningen av Oljefondet. Det åpnes ikke for investeringer i såkalt unotert infrastruktur, noe som utelukker investeringer i fornybar energi. Finansdepartementet sier dermed nei til å ta posisjon i et av verdens sterkest voksende markeder."

Hva Stortinget konkluderer gjenstår å se. Og spørsmålet om å trekke oljefondet ut av skatteparadiser og å åpne for investeringer i fornybar energi blir neppe de eneste sakene som vil bli tatt opp i innspill fra sivilsamfunnsorganisasjoner og andre, som i disse dager forbereder seg til Stortingets planlagte høring 29. april. Stortingets innstilling skal etter planen legges fram 27. mai.

_______________________________________

Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no: Kommentarer og innspill fra sivilsamfunnet:
  • Fremdeles en vei å gå, ForUM 06.06.16
    Oljefondet har blitt bedre på menneskerettigheter, men legitimerer bruk av skatteparadis og vil fremdeles ikke investere i en sikker grønn fremtid for neste generasjon. - Uholdbart mener ForUM. 
  • Oljefondet får ikke satse på klimaløsningene, Changemaker 06.06.16
    Oljefondet får likevel ikke investere i unoterte aksjer, som ville gjort det mulig å investere langt mer i fornybar energi. Dette er å gå glipp av en kjempemulighet. 
  • Tid for grønt skifte i Oljefondet, WWF Norge 05.04.16
    Oljefondet må få mandat til å investere direkte i fornybar energi. Regjeringen har latt en kjempesjanse gå forbi, nå må Stortinget rydde opp, krever miljøorganisasjonen WWF. 
  • Oljefondet kvitter seg med 10,9 mrd i kullaksjer, Arilds blogg (FIVH) 17.03.16
    Dette er en viktig start, men det gjenstår fortsatt rundt 70 kullselskaper som vi forventer at oljefondet selger seg ut av. I tillegg er det på tide å trekke seg ut av olje- og gasselskaper. Oljefondet har i 2015 tapt masse på disse investeringene. Dette viser at vi er ved et vendepunkt for oljebransjen globalt. 
  • Oljefondets oljeinvesteringer faller med 13,5 mrd, FIVH 09.03.16
    - Fossile investeringer er nå tapsprosjekter. Det vil bli enda verre fremover, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender 
  • Oljefondet selger seg ned i regnskogødeleggende bransjer, Regnskogfondet 09.03.16
    – Oljefondet har store investeringer i industriene som ødelegger regnskogen og er derfor i en unik posisjon til å påvirke selskaper i en positiv retning. Norges Bank må gi tydelig beskjed til selskapene de investerer i om at det ikke er bærekraftig å tjene penger på å rasere regnskogen, sier Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogfondet. 
  • Oljefondet svartelister oljeselskap i okkuperte Vest-Sahara, Støttekomiteen for Vest-Sahara 04.03.16
    Det irske oljeselskapet San Leon Energy er kastet ut av Oljefondet som følge av dets oljeleting i Vest-Sahara. 
  • Oljefondet selger seg ut av regnskogsødeleggende selskaper, Regnskogfondet 05.02.16
    Oljefondet kvitter seg med ytterligere sju selskaper som ødelegger regnskogen. Dermed fortsetter fondet sin tre år lange praksis med å selge seg ut av selskaper som er en trussel mot miljø og klima. 
  • Oljefondet skal følge menneskerettighetene, ForUM 04.02.16
    - Et stort skritt i riktig retning. Dette har vi jobbet hardt for, og ventet lenge på, sier en fornøyd leder i Forum for utvikling og miljø, Andrew Preston. 
  • Oljefondet vil endelig følge menneskerettighetene, SAIH 04.02.16
    Torsdag 4. januar kl. 10 annonserte Norges Banks Investment Management (NBIM) som forvalter Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) et nytt forventningsdokument for menneskerettigheter. Dokumentet gjør det klart at alle selskaper Oljefondet investerer i forventes å respektere menneskerettighetene. Dette er første gang Oljefondet innrømmer å ha et generelt ansvar for menneskerettighetene. Fram til nå har dette vært begrenset til barns rettigheter. 
  • Oljefondet vil endelig følge menneskerettighetene, Regnskogfondet 04.02.16
    – Dette vil trolig føre til at andre investorer og flernasjonale selskaper ser at menneskerettighetsbrudd er uakseptabelt, sier Regnskogfondet.
  • Norge kunne kuttet Oljefondets utslipp med 67 millioner tonn CO2, FIVH 04.02.16
    - Det vil være både lønnsomt og klimavennlig å selge seg ut av all fossil energi, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender .

Medieklipp og -debatt

  • Kjemper mot grønn ørken, Klassekampen 25.04.16 (ikke på nett)
    Sammen med elleve andre har Lied laget heftet «Den grønne ørkenen», om konsekvenser av eukalyptusnæringen i delstaten Bahia, sør i Brasil. Lag lanserte rapporten forrige uke, samtidig som de startet en underskriftskampanje for å få Norge til å trekke ut sine eierinteresser i selskaper som deltar i eukalyptusdyrkingen. Oljefondet har eierandeler i celluloseselskapene Fibria, Suzano, og Veracel, der oljefondet er indirekte eier via Stora Enso og Fibria. 
  • Milliardene vi må tåle å tapekommentar av Anne Lise Ryel og Erik Vigander (Kreftforeningen) i Aftenposten 24.04.16
    Det har skapt internasjonal oppsikt at Norge har tapt milliarder på ikke å investere i tobakksaksjer i Oljefondet. Det er et tap vi faktisk skal være stolte av.
  • Etisk forvaltning?debatt av Caroline D. Ditlev-Simonsen (BI) i Dagens Næringsliv 23.04.16
    Er det etisk å ekskludere bedrifter innen kjernekraft? De er jo mer klimavennlige enn olje- og gasselskapene. Og hva med alkohol? Mange etiske fond ekskluderer alkoholprodusenter. Vi bør ha en mer nyansert debatt rundt hva som faktisk er etiske investeringer.
  • Forvirring om «skatteparadis» (Norfund)debatt av Ola Nafstad Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 22.04.16
    Mange har vansker med å skille skadelige skatteparadis fra nyttige finansielle systemer. Vi i Norfund har nok bidratt til forvirringen.
  • Lite gatesmart (skatteparadis)debatt av Petter Slaatrem Titland (Attac) på NRK ytring 21.04.16
    Det var ikke vanskelig verken å forstå eller høre Flåtten i demonstrasjonen forrige uke. Flåtten snakket med myndig røst. Han valgte en oppsiktsvekkende strategi: Å belære de mest kunnskapsrike på feltet.
  • Vårt forvaltningsansvar, kronikk av Øystein Olsen (Norges Bank) i Dagens Næringsliv  20.04.16
    Fondets forvaltningsmodell er utviklet skritt for skritt. Formålet med forvaltningen ligger imidlertid fast: Høyest mulig avkastning, til akseptabel risiko. Åpenhet, ansvarlighet og trygghet for midlene står i høysetet. Organisasjonen er bygget ut for å håndtere et stadig voksende og mer sammensatt fond. Norges Bank er godt rustet til å videreføre dette viktige samfunnsoppdraget.
  • Blåste i tobakken - tapte milliarderAftenposten (NTB) 19.04.16
    At oljefondet ikke eier tobakksselskaper har redusert avkastningen med 16 milliarder kroner de siste ni årene.
  • Skjulte pengerkommentar av Einar Lie (professor ved UiO) i Aftenposten17.04.16
    Statlige fond er blitt kritisert for å ha plassert penger i slike land. Flere politiske partier, sist Arbeiderpartiet, har signalisert at dette nå bør ta slutt. Det finnes gode argumenter for dette – men det finnes også argumenter til støtte for dagens paradispolitikk, som tillater slike investeringer.
  • Ikke plag oss med faktareplikk av Svein Flåtten (H) på NRK ytring 16.04.16
    Oljefondets operasjoner i utlandet foregår etter åpne og tydelige prinsipper i land som Norge har skatteavtaler med. Det handler ikke om å være «for» skatteparadis, slik Attac-lederen påstår.
  • Unngå Panama-populisme (skatteparadiser)kommentar av Heidi Nordby Lunde (H) i  Aftenposten 15.04.16
    Norfund og Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet) er blitt kritisert for å ha datterselskaper registrert i såkalte skatteparadis, og SV vil forby dette. Men Norfund har mesteparten av sine investeringer registrert på Mauritius fordi de har en robust finansiell lovgivning som beskytter investeringer i utviklingsland som ikke selv har en velfungerende banksektor.
  • Inkonsekvent politikk om skatteparadiserlederkommentar i Dagbladet 15.04.16
    Det er fullt lovlig for både statlig eide selskaper og Oljefondet å investere i skatteparadis. I tillegg bruker bistandsfondet Norfund skatteparadis for å investere i utviklingsland. Det må det bli en slutt på. Norske myndigheter er nødt til å ta grep for å unngå å støtte opp om skatteparadis.
  • Oljefondet ut av 52 kullselskaperDagens Næringsliv 15.04.16
    Etter vurdering av nye retningslinjer.
  • Regjeringen stiller krav til åpenhet rundt skatt og kapitalflytkronikk av Siv Jensen (finansminister) og Børge Brende (utenriksminister) i Aftenposten14.04.16
    Regjeringen prioriterer arbeid mot skatteunndragelser og for krav til åpenhet rundt kapitalstrømmer høyt og deltar aktivt i internasjonalt samarbeid for å unngå hemmelighold. Dette har gitt viktige resultater.
  • KrF vil ha gjennomgang av statens rolleNationen 14.04.16
    KrF krever at regjeringen kommer til Stortinget med en full gjennomgang av statens rolle både som lovgiver og finansiell eier i blant annet oljefondet.
  • Politikere må vise handlekraftkronikk av Petter Slaatrem Titland (Attac) påNRK ytring 14.04.16
    Nå må norske politikerne forholde seg til et folkekrav om å hamle opp med skatteparadisene. Men ikke alle er enige i at skatteparadis er et problem.
  • Kollaps med kullkommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv14.04.16
    Oljefondet hørte ikke på kullgiganten Peabody. Heldigvis.
  • Halvhjertetlederkommentar i Klassekampen 13.04.16
    Arbeidet for å trappe opp kampen mot skatteunndragelser må foregå langs flere akser. På den ene sida må eierinstruksen til norske statseide selskaper skjerpes, og regjeringen må følge opp dette gjennom eierdialogen. På den andre sida må definisjonen av hva som er et skatteparadis endres. Norge bør gå inn for det samme som nå diskuteres i EU, et lovpålagt krav om at alle selskaper som opererer her fører et land-for-land regnskap, der det går klart fram hvor pengene er tjent.
  • - På tide å bråkeDagsavisen 11.04.16
    Få oljefondet ut av skatteparadiser er budskapet når organisasjoner, politiske partier og andre engasjerte skal demonstrere i Oslos gater i dag
  • Fanget i paradisDagens Næringsliv 11.04.16
    Oljefondet kommer seg ikke unna skatte­paradis dersom det skal være bredt investert i verdensmarkedet, ifølge eksperter.
  • Eksperter: Vanskelig å trekke oljefondet helt ut av skatteparadiserABC Nyheter (NTB) 11.04.16
    Flere eksperter mener oljefondet ikke kan gå helt ut av skatteparadiser og samtidig oppfylle kravet om å investere bredt. Men de skiller mellom ulike typer skatteparadis.
  • Skatteparadisene tar liv, kronikk av Tove R. Wang (Redd Barna) og Anne-Marie Helland (Kirkens Nødhjelp) i Dagens Næringsliv 09.04.16
    Det er svært uheldig at statlige institusjoner som Oljefondet og Norfund også bedriver utbredt praksis med å investere i skatteparadis. Det innebærer at milliarder av dine og mine penger, som er investert i aksjer, rentepapirer og eiendom i selskaper i Cayman Island, Guernsey, Panama, Luxembourg og Delaware er med på å opprettholde skatteparadisene. Slik gjør norske politikere, som ikke vil endre på denne praksisen, oss alle delaktige. 
  • Oljefondet inne i skandalebankeneNettavisen 08.04.16
    Oljefondet er tungt inne i flere av bankene som brukte Mossack Fonseca mest til å opprette offshore-enheter for kundene. 
  • Solberg vil legge vekt på lange løpNationen (NTB) 08.04.16
    – Det som er viktig, er at det er åpenhet, gjennomsiktighet rundt alt, og at det er internasjonale felleskrav knyttet til dette som alle lands myndigheter får innsyn i. Det er et krav vi stiller til oljefondet (Statens pensjonsfond utland, red. anm..) uansett hva de går inn i. De kan ikke delta i ting som bidrar til hemmelighold, understreket hun.
  • Bruk verktøykssa, Jensenkronikk av Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Ringstad (TJN Norge) i Klassekampen 08.04.16 
    Videre er tiden nå over for at vi kan akseptere at Oljefondet har kontorer i de samme jurisdiksjonene som produserer skandaleoppslag som LuxLeaks og Panama Papers. Oljefondet bør avvikle sine kontorer i skatteparadis. Det er nå flere år siden Oljefondet uttalte at det jobbet med et forventningsdokument om skatt og skatteparadis som en del av sitt etiske forvaltningsarbeid. Dette virker det som de har skrinlagt i all stillhet. Et slikt forventningsdokument bør komme på plass snarest, med strenge krav til åpenhet til selskapene fondet er investert i.
  • Da skandalen ble norsk, kronikk av Arne Johan Vetlesen på NRK ytring 07.04.16
    Oljefondets investeringer av fellesskapets verdier i skatteparadis er like etisk suspekt som kjendismillionærenes. 
  • Henger fast i fortiden, kommentar av Lene Westgaard-Halle  og Marius Holm (Zero) i Dagens Næringsliv 07.04.16 
    Regjeringen la tirsdag frem Stortingsmelding om forvaltningen av Oljefondet. Det åpnes ikke for investeringer i såkalt unotert infrastruktur, noe som utelukker investeringer i fornybar energi. Finansdepartementet sier dermed nei til å ta posisjon i et av verdens sterkest voksende markeder.
  • Panama Papers – globale fluktbiler for økonomisk kriminalitetkommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge), Guro Slettemark (Transparency International Norge) og John Peder Egenæs generalsekretær (Amnesty International Norge) i Aftenposten 06.04.16
    Vi må vite hvem som er de egentlige eiere i selskaper og investeringer i Norge. Det er på høy tid å trekke Oljefondets kontor ut av Luxemburg. Og det er på tide å ta debatten om statseide selskaper skal kunne bruke skatteparadiser i sin utenlandsvirksomhet. 
  • Tid for tiltakkronikk av Guttorm Schjelderup (professor) i Dagens Næringsliv 06.04.16
    Det ligger sterke signaleffekter i Oljefondets kjøp av aksjer i Formel 1, hvor aksjene holdes «in trust» av et selskap på Jersey som det amerikanske senatet konkluderte med var eierløst.
  • – Fører kampanjer for å utvanne regler, Vårt Land 06.04.16
    SV foreslo i fjor at Oljefondet skal slutte å bruke skatteparadiser, og har programfestet det samme for Norfund og alle statlige selskaper og fond. – Manglende vilje til å gå foran i kampen mot skatteparadisene så vi også i fjor, da Høyre og Ap stemte ned vårt forslag, sier Snorre Valen, finanspolitiker for SV. 
  • Vil drøfte skatteparadiser med Stortinget, Aftenposten 06.04.16
    Er det greit at Norges sparegris bruker skatteparadiser for å bli enda fetere? Det kan bli vårens heteste debatt i Stortinget.
  • Bør Oljefondet få sterkere politiske føringer?, Bistandsaktuelt 06.04.16
    Svimlende 7066 milliarder kroner. Det er verdien på det norske Oljefondet, og gjør Norge til verdens tredje største finansielle investor. Nå spørres det: Kan Oljefondet også brukes som et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk? 
  • Jensens nei, kommentar av Bård Bjerkholdt i Dagens Næringsliv 06.04.16
    I tillegg kommer potensialet til å skape diplomatisk kluss som tirsdag ble diskutert på et seminar i regi av Nupi. Fondet er allerede så stort og betydningsfullt at det uvegerlig har inntatt en utenrikspolitisk rolle, uansett hvor mye norske politikere insisterer på at det er en tverrpolitisk sparebøsse, ikke en politisk verktøykasse.   
  • Politisk kvarter, NRK radio P2 05.04.16
    Finansminister Siv Jensen (FrP) og Jonas Gahr Støre (Ap) diskuterer oljefondet i skatteparadis. 
  • Jensen: Nei til Oljefond-satsing på fornybar energi, Bistandsaktuelt 05.04.16
    Oljefondet skal ikke brukes politisk til å fremme statens investeringer i utviklingsland eller fornybar energi, slo finansminister Siv Jensen fast da hun tirsdag la fram meldingen om «Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015». 
  • Avsløringane, lederkommentar i Klassekampen 06.04.16
    Eigarskapspolitikken må skjerpast slik at selskapa held seg borte frå gråsoner og korrupte regime. Dessutan må oljefondet trekke seg ut av skatteparadis, der vi i dag har investert 200 milliardar kroner. Får vi til dette, vil det komma noko godt ut av dei alvorlege avsløringane.
  • Har ikke rørt oljefondet, Klassekampen 06.04.16 (ikke på nett)
    Da finansminister Siv Jensen i går la fram stortingsmeldingen om Oljefondet, var det knyttet spenning til om hun ville kreve at fondet trakk seg ut av skatteparadiser. Det ønsker hun ikke.   
  • Ap og KrF vurderer snuoperasjon om oljefondets investeringer i skatteparadiserAftenposten 05.04.16 A
    Norske politikere raser mot DNBs skatteparadis-akrobatikk. Samtlige har til nå ment det er ok at oljefondet har plassert sparepengene våre i skatteparadiser.
  • Dolkestøt mot skatteparadisene, kommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 05.04.16
    Venstre, MDG, Sp og SV stemte i fjor for at Oljefondet trekker seg ut av alle skatteparadiser. Det er grunn til å ta opp igjen denne diskusjonen. 
  • Kan kastes ut av paradis, Klassekampen 05.04.16
    Norges Bank har rekordhøye 197,6 milliarder kroner i skatteparadis. Det kan Stortinget nå sette en stopper for.
  • Atomvåpen gjør oss rikereDagsavisen 02.04.16
    Samtidig som Norge inngår avtale om ikkespredning av atommateriale, fortsetter Oljefondet å investere i atomvåpenselskaper.
  • Krever åpenhet fra legemiddelindustrienNRK nyheter 22.03.16
    Tre av Oljefondets største investeringer er i multinasjonale legemiddelfirmaer, som nekter å oppgi hvor i verden de får virkestoffet til antibiotika fra. – Oppsiktsvekkende, mener Framtiden i våre hender.
  • Oljefondet vokser i Israel, Aftenposten (NTB) 22.03.16
    Det norske oljefondet har økt sine investeringer i den israelske stat og banker som kritiseres for å bidra til okkupasjonen av Palestina, ifølge Klassekampen.
  • Kull er ut, Ny Tid 17.03.16
    27 kullselskaper kastes ut av Oljefondet. Men hvor grønt kan et fond som investerer i 9000 internasjonale selskaper bli?
  • La etikken gjelde hele Oljefondet! kommentar av Maren Hemsett (SLUG) i Ny Tid 17.03.16
    En fjerdedel av Oljefondets investeringer er fortsatt unntatt etiske retningslinjer. Det er nå på høy tid at det innføres slike også for Oljefondets investeringer i statsobligasjoner. I et intervju i Ny Tid 18.02.2016 er Hans Andreas Limi (Frp) skeptisk til dette, og mener at Oljefondet ikke må bli et utenrikspolitisk virkemiddel.
  • Fornybar i vinden, Dagsavisen 15.03.16
    Mens Oljefondet i fjor tapte 12 milliarder kroner på de ti oljeselskapene fondet har investert mest i, tjente fondet fem milliarder på de ti største investeringene i fornybarselskaper. Dette har Framtiden i våre hender (FIVH) funnet ut etter å ha gjennomgått Oljefondets årsrapport som nylig ble framlagt.
  • Fornybar i vinden, Dagsavisen 15.03.16
    Mens Oljefondet i fjor tapte 12 milliarder kroner på de ti oljeselskapene fondet har investert mest i, tjente fondet fem milliarder på de ti største investeringene i fornybarselskaper. Dette har Framtiden i våre hender (FIVH) funnet ut etter å ha gjennomgått Oljefondets årsrapport som nylig ble framlagt.
  • Oljefondet advarer mot drapsroboter, Dagens Næringsliv (NTB) 12.03.16
    Oljefondets etikkråd advarer selskaper som fondet investerer i, mot å utvikle såkalte drapsroboter.
  • Oljeselskap kastet ut av oljefondet, Vårt Land 11.03.16
    San Leon «medvirker til grove brudd på grunnleggende etiske normer» i Vest-Sahara.
  • Oljefondet får lite igjen for miljøsatsing, NRK nyheter (NTB) 10.03.16
    Oljefondet har brukt over 50 milliarder kroner på miljørettede investeringer, men 2015 ble nok et svakt år for disse.
  • Oljefondet får skryt fra Regnskogfondet, NRK nyheter 10.03.16
    I løpet av ett år har Norge kuttet investeringene i selskaper, som ifølge Regnskogfondet truer verdens regnskog, med 20 prosent. Oljefondet får skryt for nedsalget, men miljøorganisasjoner forventer at Oljefondet trekker seg ut av «verstingselskaper.»
  • Carl I. Hagen vil åpne oljefondet for flyktningene, Dagbladet 01.03.16
    - Krig er jævlig, men det er veldig lite Norge kan gjøre. Dette styres høyt oppe. Det er som det alltid har vært, en slags kamp med andre enn de som er de reelle aktørene. Jeg ser ingen løsning, men jeg mener vi bør bruke mest mulig av våre penger på å hjelpe flest mulig i nærområdene. Det Norge har er god råd. Vi har 7000 milliarder på bok.
  • – Et våpenkappløp helt ute av kontroll, NRK nyheter 24.02.16
    Etikkrådet skal nå ta stilling til om det er greit at Oljefondet investeres i våpen som selv tar avgjørelsen om hvem som skal leve og dø. Det sier Johan H. Andresen, i det første intervjuet som leder for fondets etiske vaktbikkje.
  • Oljefondet - et skritt nærmere, kommentar av Lovise Ribe, Kristine H. Vinje og Martine Frantzen (FIAN) i Vårt Land (verdidebatt) 20.02.16
    Selskaper som Oljefondet investerer i, forventes å respektere menneskerettighetene. Dette har nå blitt klargjort i i et nytt forventingsdokument om menneskerettigheter.
  • Frykter boikott og utestengelse av Oljefondet, Ny Tid 18.02.16
    I april skal Stortinget på nytt ta stilling til om de vil sette grenser for hvilke land Statens pensjonsfond (Oljefondet) kan låne penger til. Da kommer den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet og dets investeringer og drift. Stortingsrepresentant, næringslivsmann og finanspolitisk talsmann for Frp Hans Andreas Limi er skeptisk til slike retningslinjer.
  • Vest-Sahara: bidrar Norge til okkupasjonen?, Ny Tid 18.02.16
    Mens saharawiene kjemper for selvstendighet i Vest-Sahara, fortsetter Oljefondet å ha interesser i de okkuperte områdene. 
  • Oljefondet ut av 73 selskaper i 2015, ABC Nyheter (NTB) 04.02.16
    Statens pensjonsfond utland solgte seg i 2015 ut av 73 selskaper på grunn av miljø- og samfunnsmessige risikofaktorer.
  • Miljøorganisasjoner:– Oljefondet vil spare på å bli grønnere, Dagens Næringsliv (NTB) 04.02.16
    Om oljefondet hadde solgt seg ut av fossile selskaper for tre år siden og investert pengene i mer grønne selskaper, kunne de unngått et tap på 167 milliarder, hevder miljøorganisasjoner.
  • Norsk dobbeltmoral i regnskogen, Tarjei Engeset Ofstad (21) på Si;D i Aftenposten 03.02.16
    Norge er best i verden på å dele ut penger til regnskoglandene, for å få ned avskogingen. Samtidig har jeg, med egne øyne, sett hvordan selskaper som det norske oljefondet investerer tungt i, ødelegger regnskogen.
  • Cerrejón – kullgruven som fjernet alt, Dagsavisen 31.01.16
    I dag eies Cerrejón av tre store multinasjonale selskaper: Glencore Xstrata (Sveits), BHP Billiton (Storbritannia/Australia) og Anglo American (Storbritannia/Sør-Afrika). Én av investorene som tjener penger på selskapets kullproduksjon er Statens pensjonsfond utland, ofte kalt Oljefondet, som har beholdninger verdt om lag 28 milliarder investert i de tre selskapene (tall for 2014).
  • Veivalg, kommentar av Ulf Sverdrup i Dagens Næringsliv+ 12.01.16
    Det er på høy tid at Børge Brende ser nærmere på hva Oljefondet betyr for Norges utenrikspolitikk.
  • Telenor-partner kastet ut av Oljefondet, Dagens Næringsliv 09.01.16
    Telenor varslet myndighetene i Malaysia om mulige bestikkelser fra selskapet ZTE i 2014. Nå kaster Oljefondet ZTE ut av porteføljen, men Telenor beholder leverandøren.
  • Staker ut Oljefond-strategi, Dagens Næringsliv+ 09.01.16
    Cicero-direktør Kristin Halvorsen lover et klima­perspektiv når hun skal vurdere hvor høy andel aksjer Oljefondet skal ha.
  • Advarer mot grønn «katastrofe», Dagens Næringsliv+ 18.12.15
    Oljefondet bør ikke løpe og kjøpe vindparker og andre grønne infrastrukturprosjekter, ifølge ekspertgruppe.
  • Grønn spekulasjon, kommentar av Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv+ 18.12.15
    Oljefondet og fornybar energi er en mindre perfekt match enn mange skal ha det til.
  • Oljefondet vil investere i vindmøller, Aftenposten 15.12.15
    Oljefondssjef Yngve Slyngstad ber Finansdepartementet om å få investere i vind- og solparker.
  • Anbefaler fornybare Oljefond-investeringer, Dagsavisen 11.12.15
    Oljefondet bør få mulighet til å investere i infrastruktur for fornybar energi.
  • Enighet om 200 millioner, Dagens Næringsliv 09.12.15
    KrF har fått gjennomslag på Stortinget til å bevilge 200 millioner kroner ekstra til bistand. Pengene hentes fra oljefondet.
  • Klimaavtale vil redusere risiko, Dagens Næringsliv+ 09.12.15
    En ambisiøs klimaavtale vil være bra for Oljefondet, ifølge oljefondssjef Yngve Slyngstad.
  • - Høye nivåer av arsen og kvikksølv i elva etter demningkollapsen i Brasil, Dagbladet 29.11.15
    Men gruveselskapene mener utslippene er ufarlige.
  • Storebrand har solgt kullaksjer for 750 millioner, Dagens Næringsliv 13.11.15
    Jeanett Bergan, som er leder for ansvarlige investeringer i KLP kapitalforvaltning, sier KLP også kommer til å utelukke flere selskaper etter at Oljefondet (SPU) ble pålagt å gjøre det.
  • Norge tjener på a-våpen, Klassekampen 12.11.15
    Oljefondet har investert milliarder i åtte atomvåpenselskaper, ifølge ny rapport. Etikkrådet vil ikke avvise at fondets egne etiske retningslinjer er brutt.
  • Oljefondet må inn i klimakampen, kommentar av Anders Bjartnes i Bergens Tidende 06.11.15
    Erna Solberg og Jonas Gahr Støre bør sammen sørge for at Oljefondet blir en stor investor i fornybar energi.
  • Catch 273.000.000.000, kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen (nye meninger) | 31.10.15
    Er ikke en internasjonal flyktningkatastrofe en typisk anledning for å lirke noen kroner ut av sparegrisen? Er ikke dette nettopp det forbrukerøkonomene maner oss til å legge litt til side for, uforutsette utgifter?
  • – Naive uttalelser, Dagsavisen 29.10.15
    – Å overlate oljefondets investeringer til markedet, er naivt, mener Aps Torstein Tvedt Solberg, som går i rette med FN-rådgiver.
  • Koster 400 mill. å komme seg ut av kull, Aftenposten 29.10.15
    Alle i finansmarkedene vet at Oljefondet må selge kullaksjer. Det presser ned prisen fondet får.
  • Kritiserer kull-nedsalg, Dagsavisen 28.10.15
    – Jeg mener det var feil å trekke Oljefondet ut av kull, sier Liebreich. Han er grunnlegger av Bloomberg New Energy Finance og medlem av FNs høynivågruppe om Sustainable Energy for All.
  • Sier ja til superlønninger, Dagens Næringsliv 29.08.15
    Oljefondet stemmer­ ja til ­91 pro­­sent av de ­feteste ­lønn­­­ingene i USA.
  • Fem grunner til at regjeringen undertrykker urfolk, kommentar av Paul Patrick Børhaug i Bergens Tidende 17.08.15
    «Det er viktig å være klar over at mange urfolk fortsatt i dag blir utsatt for systematisk undertrykking og lever under svært vanskelige kår», sa Jan Tore Sanner (H) da han nylig gratulerte verdens urfolk på FNs urfolksdag. Det han glemmer er at Norge, gjennom Oljefondets investeringer, er medskyldig i undertrykkingen av urfolk.

Panama-papirene - hva nå?

Mon, 04/25/2016 - 10:37

Skatteunndragelser og hemmelighold er ødeleggende for demokrati og utvikling og rammer verdens fattige hardt. Vil mediefokuset i kjølvannet av Panama-papirene kunne bidra til styrket kamp mot skatteparadiser og skatteflukt, slik sivilsamfunnet i en årrekke har kjempet for? Vi har samlet norske medieklipp om Panama-papirene og sett nærmere på hvilke tiltak som nå blir foreslått og diskutert av sivilsamfunn, politikere og andre.

- Om vi skal få en slutt på ekstrem ulikhet og fattigdom må vi stanse skatteparadisenes æra, var budskapet i en kampanje lansert av Oxfam tidligere i år, som ble fulgt opp og fikk mye oppmerksomhet også i Norge. Temaet har blitt fremhevet som sentralt i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling av paraplyorganisasjonen for europeisk sivilsamfunn, CONCORD, senest i deres siste "Spotlight on Policy Coherence for Development 2015", og har i en årrekke blitt satt på dagsorden her hjemme av norsk sivilsamfunn. 

De siste dagene har temaet stått øverst på den politiske dagsorden i en rekke land etter at tidenes største dokumentlekkasje, kjent som Panama-papirene, avslører pengeflukt i milliardklassen blant statsledere og politikere. I Norge er det Aftenposten som deltatt i det internasjonale samarbeidet med andre aviserredaksjoner og The International Consortium of Investigative Journalists for å gå gjennom dokumentene. Mona Thowseni Publish What You Pay (PWYP) Norge, som har jobbet for innsyn i skatteparadiser i ti år, kommentere dette slik overfor Vårt Land:

"Det er fantastisk at en stor, landsdekkende avis har gått så grundig til verks og sender dette ut til hele landet."

- 70 personer fra verdenseliten knyttes til skatteparadiser

Lekkasjene viser blant annet at et selskap på skatteparadiset Seychellene leverte flydrivstoff til Syria, til tross for sanksjoner mot regimet og Aftenposten kunne presentere en liste med 70 personer fra verdenseliten, som kunne knyttes til skatteparadiser. Blant de som ble "tatt med buksene nede" var Islands president Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, som igår kveld, etter stort press, kunngjorde at han går av. I mindre demokratiske land kan konsekvensene for lederne bli mindre. I Kina blir informasjon om lekkasjene sensurert og i Russland mener president Putins talsmenn at "dette er et angrep på vår president". I USA derimot, tok president Barrack Obama i går til orde for endring i internasjonale skattelovgiving i kjølvannet av Panama-papirene.

Her hjemme er fokuset i første rekke rettet mot DNB, som skal ha lagt til rette for nordmenn i skatteparadiser, også etter at tidligere finansminister Kristin Halvorsen (SV) instruerte DNB om å avvikle denne praksisen i 2007.

– Pengene fra regjeringens bankpakke kan ende opp i skatteparadiser, advarte daværende Attac-leder Emilie Ekeberg og tidligere statssekretær Roger Schjerva (SV) kommenterer nå dette slik i VG:

"Finanskrisen i 2008-09 rammet DNB hardt. Da banken ba norske myndigheter om hjelp, nølte vi ikke. At banken samtidig la til rette for slik samfunnsundergravende virksomhet gir meg mange dårlige følelser."

- Det holder ikke at en minister gir «likes» eller «dislikes» til én banks handlinger. Hun bør bruke eller endre loven, mener i midlertid professor Gunnar S. Eskeland ved NHH i en kommentar i Dagens Næringsliv i dag.

Hva DNB har gjort og burde har gjort blir nå uansett fulgt opp av blant annet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som har sendt brev til finansminister Siv Jensen (FrP) med spørsmål om saken.

Lekkasjene vil trolig få konsekvenser for en rekke enkeltpersoner og selskaper som har gjort seg skyldige i kriminell eller uetisk virksomhet, men mange håper nå at avsløringene og det voldsomme mediefokuset også vil føre til fortgang i arbeidet med bekjempe skatteparadiser, hemmelighold og skatteflukt.

- Norge har så langt ikke vært en sterk bidragsyter i kampen mot skatteparadisene

Blant de som har deltatt i debatten etter at Panama-papirene ble kjent er professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han fikk i 2014 NHHs pris for fremragende formidling for å ha "bidratt aktivt i den offentlige debatten om blant annet skatteparadiser, kapitalbeskatning og eiendomsskatt".

- Norge har så langt ikke vært en sterk bidragsyter i kampen mot skatteparadisene, mener Schjelderup i en kronikk i Dagens Næringsliv og viser til at:

"Det ligger sterke signaleffekter i Oljefondets kjøp av aksjer i Formel 1, hvor aksjene holdes «in trust» av et selskap på Jersey som det amerikanske senatet konkluderte med var eierløst."

Han mener nå det er "tid for tiltak" og viser til rapporten fra kapitalfluktutvalget, der han selv deltok, i 2009 (NOU 2009:19) der "et av forslagene (...) var at Norge burde ta initiativ til å arbeide frem en internasjonal konvensjon som skal forhindre at stater utvikler lukkede lovstrukturer som er egnet til å påføre tap og skader i andre jurisdiksjoner".

- OECDs problem er imidlertid at en rekke skatteparadiser er OECD-medlemmer og at OECD derfor mangler evne til å ta skikkelig tak i problemstillingen, mener Schjederup og avslutter slik:

"Kanskje kan dokumentene fra Panama få flere til å innse at vi må tenke nytt?"

- Det skjulte eierskapet kan vi ikke lenger akseptere

Representanter fra noen av de sentrale sivilsamfunnsaktørene i Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge), Guro Slettemark (Transparency International Norge) og John Peder Egenæs (Amnesty International Norge), kaller i et innlegg i Aftenposten Panama-papirene for "globale fluktbiler for økonomisk kriminalitet" og sammenfatter sitt syn på hva som må gjøres slik:

"Det skjulte eierskapet som er avdekket, kan vi ikke lenger akseptere. Det er på tide med handling – og vi må starte i Norge. Vi krever nå en grundig granskning av hvordan norske banker og andre tjenesteytere kan kanalisere penger til skatteparadis – åpenbart uten kontroll eller oversyn fra myndigheter og tilsynsorgan som Finanstilsynet. Vi må vite hvem som er de egentlige eiere i selskaper og investeringer i Norge. Det er på høy tid å trekke Oljefondets kontor ut av Luxemburg. Og det er på tide å ta debatten om statseide selskaper skal kunne bruke skatteparadiser i sin utenlandsvirksomhet."

Globalt skatteorgan, LLR og eierskapsregister

Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM peker i en nyhetssak på ForUMs nettsider på peker på tre verktøy mot finansielt hemmelighold:

  • å opprette et mellomstatlig skatteorgan der alle land har en plass rundt bordet, ikke bare OECD og skatteparadiser,
  • bedre land-for-land-rapportering (LLR), samt
  • et offentlig register som viser egentlige eiere.

Et samlet storting har allerede bedt om de to siste punktene og Tønnessen-Krokan kommenterer det slik:

"Det er veldig positivt. Det bør komme på plass raskt, og bli globale normer."

Bør oljefondet (SPU) ut av skatteparadis?

- Krigen mot skatteparadiser føres ikke gjennom oljefondet, uttalte tidligere finansminister Per Kristian Foss (H) etter at NRK og Verdensmagasinet X for snart ti år siden avslørte at oljefondet hadde doblet sine investeringer i selskaper etablert i skatteparadis. Det har siden vært strid om dette og så sent som i forbindelse med Stortingets behandling av meldingen om forvaltningen av statens pensjonsfond 2014 i fjor fremmet V, Sp og SV følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre at Statens pensjonsfond utland ikke benytter seg av skatteparadis i sin virksomhet."

Forslaget fikk ikke flertall, men etter at Aftenposten denne uka publiserte Panama-papirene skriver avisa Klasskampen at stemningen er i ferd med å snu. Avisa kunne fortelle at oljefondet nå har 197,6 milliarder kroner i skatteparadis og at både KrF og Arbeiderpartiet nå vurderer å endre standpunkt. Avsløringen av oljefondets store investeringer i skatteparadis kommenterer Andrew Preston i ForUM slik:

"Dette er med på å undergrave uttalt norsk politikk og innsatsen som Norge har gjort bl.a. som leder for FN-forhandlingene om finansiering for utvikling i fjor. Der var det bred enighet om at mer må gjøres for å stanse ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser. Det er viktig at Norge er bevisst sin rolle som en av verdens største fondsinvestorer, og ikke lar fondet undergrave norsk politikk. Samstemthet er viktig også når det står om å maksimere avkastning for kommende generasjoner."

Finansminister Siv Jensen (FrP), som denne uka la fram meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond 2015, er overfor Aftenposten ikke helt avvisende:

"Det er naturlig å drøfte dette i forbindelse med høringen i Stortinget om forvaltningsmeldingen i slutten av april."

I går møtte hun Ap-leder Jonas Gahr Støre til debatt om dette i politisk kvarter på NRK P2.

- Oljefondets investeringer av fellesskapets verdier i skatteparadis er like etisk suspekt som kjendismillionærenes, skrev filosof Arne Johan Vetlesen i en kronikk på NRK ytring og på lederplass kommenterte avisa Klassekampen avsløringene i forbindelse med Panama-papirene slik:

"Eigarskapspolitikken må skjerpast slik at selskapa held seg borte frå gråsoner og korrupte regime. Dessutan må oljefondet trekke seg ut av skatteparadis, der vi i dag har investert 200 milliardar kroner. Får vi til dette, vil det komma noko godt ut av dei alvorlege avsløringane."

Og andre som ønsker det samme har nå tatt initiativ til en demonstrasjon foran Stortinget mandag 11. april med følgende budskap til stortingspolitikerne:

"Oljefondet ut av skatteparadis!"

Bør Norfund ut av skatteparadis?

Blant anbefalingene i Kapitalfluktutvalgets rapport i 2009 var denne:

"Utvalget foreslår (...) en overgangsordning for Norfund hvor Norfund i løpet av en treårsperiode etter at Utvalgets forslag er blitt virksomme, gradvis reduserer nyinvesteringer gjennom skatteparadis til null."

Til avisa Vårt Land sier tidligere utviklingsminister Heikki Holmås (SV) at "SV jobbet knallhardt i den rødgrønne regjeringen for å få på plass nye regler for Norfunds bruk av tredjeland" og kommenterer det som skjedde etter regjeringsskiftet i 2013 slik:

"Børge Brende tok over styringen av Utenriksdepartementet, og stanset umiddelbart arbeidet med å stramme inn reglene til Norfund."

– Det ville være feil å etablere særskilte begrensninger for Norfund, fordi det vil ramme mulighetene til å gjøre egenkapitalinvesteringer i de fattigste landene, sier statssekretær Tone Skogen (H) i UD. Leder for strategi og analyse i Norfund, Ola Nafstad, understreker imidlertid at Norfund ikke plasserer penger direkte i skatteparadiser og forklarer det slik:

"Når tredjeland brukes, er det som en mellomstasjon for å sikre juridisk avtaleverk og tvisteløsningsmekanismer som alle parter aksepterer." 

Petter Ringstad i Tax Justice Network (TJN) Norge kommenterer dagens praksis slik:

"Norfund skal også utløse medinvestorer. I skatteparadiser kan man ikke finne ut hvem dette er. Det er også lett å tenke at når det er greit for Norfund, er det greit for alle." 

- Svaret er full åpenhet – skattesnusk er ingen privatsak

Pressens Offentlighetsutvalg mener i en uttalelse at Aftenposten og utenlandske mediers publisering av "Panama papers" aktualiserer og bekrefter behovet for full åpenhet om skatteopplysninger og utdyper sitt syn slik:

"Utvalget mener Regjeringens forslag til løsning – gjennom høringen «økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper» – inneholder alternativer som gir mindre åpenhet enn hva Stortinget har bestemt, blant annet med krav om innlogging og varsling til aksjonærene som søkes opp. En samlet norsk presse reagerer i en høringsuttalelse på dette, og anbefaler i stedet at Regjeringen lytter til de klare anbefalingene som Tax Justice Norge har kommet med, i sin rapport«Åpent eierskap – forslag til utforming av det nye registeret over egentlig eiere»."

Og Dagbladet har fulgt opp på lederplass:

"Tax Justice Network har i lang tid tatt til orde for en mer offensiv strategi for åpenhet om hvem som eier og hva som eies enn det både OECD og regjeringen legger opp til. Vi får håpe at Panama-avsløringene, som bare er toppen av isfjellet, gir partiene det nødvendige puffet som skal til for å komme helt i mål med dette arbeidet."

____________________________________________

Aktuelle lenker:

Kommentarer og innspill fra sivilsamfunnet:

Medieklipp og -debatt:

  • Legitimt i skatteparadis, kronikk av Elin Sarai (advokatfirma PWC) i Dagens Næringsliv 25.04.16
    Næringslivet bruker skatteparadisene til legitime formål, ikke til å skjule inntekter og eierskap og unndra skatt.
  • Den norske reguleringsstaten, kommentar av Noralv Veggeland (professor ved HiL) i Dagsavisen (nye meninger) 25.04.16
    Troen på regulering sammen med troen på det frie markedets piruetter, piruetter som er koblet løs fra moral. I tråd med ideologien ønsker nå de nyliberale å regulere bort de negative sidene ved skatteparadisene, men ikke å fjerne selve bruken av dem. For bankene må yte «finansielle tjenester» fritt i det globale markedet.
  • Panama Papers viser hvor viktig en fri presse er, Peder Wehn (19) på Si;D i Aftenposten 24.04.16
    Panama Papers viser hvor umåtelig viktig dyptpløyende og kritisk journalistikk er. Det er med god grunn at pressen blir kalt den fjerde statsmakt, «vaktbikkja» i samfunnet. Oljen i det demokratiske maskineriet.
  • EU-landene enige om tiltak mot skatteflukt, Dagens Næringsliv (NTB) 24.04.16
    Det ble enighet om en rekke tiltak mot bruk av skatteparadiser på EUs finansministermøte lørdag.
  • Det norske skattesystemet er ikke perfekt. Men vi ligger ganske godt an, kronikk av Kristin Clemet (CIVITA) i Aftenposten 24.04.16
    De landene som har de verste skattesystemene er, enkelt sagt, fattige og vanstyrte land. To eksempler er Venezuela og Malawi. Man kan diskutere årsaker til at disse landene er så fattige, men jeg skal la det ligge her. En viktig betingelse for vekst og utvikling er uansett at de får orden på skattesystemet sitt og greier å drive inn skatter.
  • Milliardene vi må tåle å tape, kommentar av Anne Lise Ryel og Erik Vigander (Kreftforeningen) i Aftenposten 24.04.16
    Det har skapt internasjonal oppsikt at Norge har tapt milliarder på ikke å investere i tobakksaksjer i Oljefondet. Det er et tap vi faktisk skal være stolte av.
  • Razzia mot Mossack Fonseca i Panama, Aftenposten (NTB) 23.04.16
    Politiet i Panama gjennomsøkte fredag et lager tilhørende advokatkontoret Mossack Fonseca.
  • Eit halvt oljefond – årleg, kronikk av Annette Alstadsæter (NMBU) og Niels Johannesen (København Universitet) i Dagens Næringsliv 23.04.16
    Den utstrakte bruken av skatteparadis gjer at verdas land årleg går glipp av minst 3600 milliardar kroner i skatteinntekter.
  • Komité utenfor kontroll og konstitusjon, kommentar av Eirik Vinje (advokat) i VG 23.04.16
    Korrupsjon er komplisert både juridisk og faktisk. Det oppstår særlig vanskelige grenser og dilemmaer når norske selskaper gjør forretninger i land som er gjennomsyret av korrupsjonskultur, slik de fleste land er. SKK mangler juridisk, forretningsmessig, kulturell og politifaglig kompetanse, men har opphøyet seg selv en slags kombinert etterforskingskommisjon og domstol.
  • DNBs tidligere konsernrevisor om skatteparadis-saken: Har ikke tillit til gjennomgangen, Aftenposten 23.04.16
    Harald Jægtnes ble pekt på som ansvarlig i DNBs redegjørelse om bankens skatteparadis-akrobatikk. Nå reagerer han på dobbeltrolle i advokatselskapet som skal gjennomgå saken.
  • Etisk forvaltning?, debatt av Caroline D. Ditlev-Simonsen (BI) i Dagens Næringsliv 23.04.16
    Er det etisk å ekskludere bedrifter innen kjernekraft? De er jo mer klimavennlige enn olje- og gasselskapene. Og hva med alkohol? Mange etiske fond ekskluderer alkoholprodusenter. Vi bør ha en mer nyansert debatt rundt hva som faktisk er etiske investeringer.
  • Forvirring om «skatteparadis» (Norfund), debatt av Ola Nafstad Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 22.04.16
    Mange har vansker med å skille skadelige skatteparadis fra nyttige finansielle systemer. Vi i Norfund har nok bidratt til forvirringen.
  • Forsvarer bruk av skatteparadis, Dagens Næringsliv  22.04.16
    Næringsminister Monica Mæland (H) vil ikke begrense statlige selskapers virksomhet i skatteparadis så lenge landene har skatte­avtale med Norge.
  • Lite gatesmart (skatteparadis), debatt av Petter Slaatrem Titland (Attac) på NRK ytring 21.04.16
    Det var ikke vanskelig verken å forstå eller høre Flåtten i demonstrasjonen forrige uke. Flåtten snakket med myndig røst. Han valgte en oppsiktsvekkende strategi: Å belære de mest kunnskapsrike på feltet.
  • Lommerusk i skatteparadis, kommentar av Astrid Meland i VG 21.04.16
    Skatteparadis er et stort problem. Mafia, terrorister, narkobaroner og korrupte statsledere kan snike unna penger. Det går særlig ut over folk som bor i svake stater. De får mindre sykehus, skole og vei når fellesskapets penger havner på konto i utlandet. I Norge er det omvendt.
  • Nulltoleranse mot korrupsjon - nesten umulig, kommentar av Tore Høifødt (Nordic Trust) på NRK ytring 21.04.16
    Korrupsjon i ulike varianter er skremmende utbredt. Det er nesten umulig å holde sin sti ren i internasjonal business, også for norske selskaper.
  • – Skatteavtaler med Norge kan svekke utviklingslandenes inntekter, Bistandsaktuelt 20.04.16
    Action Aid mener «svært restriktive» skatteavtaler kan bremse utviklingen i norske bistandsland, og oppfordrer norske myndigheter til å gjennomgå avtalene. 
  • Eierskapsmeldingen er utilstrekkelig for å sikre bærekraftig virksomhet, debatt av Beate Sjåfjell (professor dr. juris ved UiO) i Aftenposten 20.04.16
    Vi er enige om at langsiktig, bærekraftig avkastning krever at profitt skjer innenfor samfunnsansvarlige rammer. Men dette er ikke alltid beskrivende for den virkeligheten selskapene arbeider i, og som vi forsker på. Her gir profittmaksimeringspresset ikke-bærekraftige utslag, inkludert kortsiktighet, lovbrudd og uetiske handlinger.
  • Norske sjefer: Korrupsjon er vanlig, Aftenposten 20.04.16
    I undersøkelsen svarer 39 prosent av bedriftslederne globalt at bestikkelser og korrupsjon er utbredt i deres land. Det er omtrent uendret fra lignende målinger i 2014 og 2012 da 38 prosent svarte at dette var utbredt. I Norge svarte 16 prosent i årets undersøkelse at bestikkelser og korrupsjon er allment forekommende i næringslivet.
  • Fortellingen om den globale kapitalismen, kronikk av Knut Schreiner (musikkredaktør) i NRK ytring 19.04.16 
    Internasjonale kapitalister kappes om å gjemme penger i skatteparadis. Men ideen om å karre til seg mest mulig har vært et tema i musikken lenge før Panama Papers.
  • Den store skattejakten, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 19.04.16
    FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD etablerer tirsdag denne uken en felles «Plattform for samarbeid om skatt». De skal gi teknisk bistand til land som trenger det for å kunne kreve inn skatter og bidra til internasjonal utveksling av opplysninger.
  • Panama Papers: Det er på tide å roe seg litt ned, kommentar av Kristin Clemet (Civita) i Aftenposten 19.04.16
    Absurd og komisk at medier og politikere er så skråsikre på at Rune Bjerke bør vurdere å gå av.
  • 21.000 umoralske ?milli­arder i skatteparadiskommentar av Noralv Veggeland (professor ved HiL)i Vårt Land (verdidebatt) 18.04.16
    Panamadokumentene avdekker skatteparadisenes sentrale og skandaløse rolle i den globale finansindustrien.
  • Kamp mot tildekking, kommentar av Lucy P. Marcus i Dagens Næringsliv 18.04.16
    Hva har Panama Papers, ExxonMobil og et kanadisk gruveselskap i Guatemala til felles? Alle er eksempler på mektige individer og organisasjoner som har prøvd å forvirre, narre eller tildekke - og ikke har fått det til.
  • Clinton-paret knyttes til milliardærer i skatteparadiser, Dagbladet 18.04.16
    Hillary Clinton fordømte skatteparadiser etter Panama Papers-avsløringene.
  • Gullkysten (skatteflukt), Kronikk av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 18.04.16
    Ressurser hentes ut, penger flyttes og noen blir rike et helt annet sted. I papirene fra Panama kan man ane omrisset av dagens utarming av et helt kontinent.
  • Krev at Cameron går av, Klassekampen 18.04.16
    Demonstrantar har rasa etter at det var avslørt at stats­minister David Cameron har eigd aksjar i eit skatteparadis-selskap eigd av Camerons eigen far.
  • Disse ni punktene viser hvordan Panama-avsløringene har preget verden den siste uken, Aftenposten 18.04.16
    Det er kommet nye avsløringer. Det er blitt mer bråk, og en rekke nye internasjonale tiltak har kommet på bordet.
  • Leste aldri kritisk rapport, Klassekampen 18.04.16
    En gransking fant «betydelige røde flagg» hos det nå korrupsjonsmistenke Unaoil. Kværner leste aldri rapportene.
  • Gir regjeringen skatteparadisstryk, Vårt Land 18.04.16
    Stortinget ga klar beskjed, men regjeringen har nølt med å tvinge ?selskaper til åpenhet om penger i skatteparadis. Nå gir Finanskomiteen anmerkning.
  • Banksjef til besvær, kommentar av Jan Ketil Arnulf i Dagsavisen (nye meninger) 18.04.16
    Er Rune Bjerke mest til bryderi hvis han ikke har gjort noe galt?
  • - Skatte­paradisene vil føle flomlyset, Aftenposten 17.04.16
    Flomlyset øker på skatteparadisene, sier Siv Jensen etter møter i Washington. Men finansministrene har store problemer med å bli enige om tiltak for å få fart i verdensøkonomien.
  • Tusenvis protesterte - vil ha Cameron bort, VG 17.04.16
    Flere tusen briter viste lørdag sin harme over Cameron-regjeringens kuttplaner - og skatteparadis-avsløringene.
  • Jusprofessor: Økokrim bør starte etterforskning av DNB, Dagbladet 17.04.16
    Jusprofessor Jon Petter Rui, en av landets fremste eksperter på hvitvaskingsregelverket, mener DNB kan ha brutt hvitvaskingsregelverket i Panama-sakskomplekset.
  • Statlig eierskap og samfunnsansvar, debatt av Monica Mæland (næringsminister) i Aftenposten 17.04.16
    I Aftenposten 13. april kommer forsker Beate Sjåfjell med en rekke påstander om statlig eierskap. Ifølge Sjåfjell har staten som eier et skadelig og kortsiktig press for maksimal profitt som går på bekostning av samfunnsansvaret. Det er jeg uenig i.
  • Skjulte penger, kommentar av Einar Lie (professor ved UiO) i Aftenposten 17.04.16
    Statlige fond er blitt kritisert for å ha plassert penger i slike land. Flere politiske partier, sist Arbeiderpartiet, har signalisert at dette nå bør ta slutt. Det finnes gode argumenter for dette – men det finnes også argumenter til støtte for dagens paradispolitikk, som tillater slike investeringer.
  • Den fjerde statsmakt, lederkommentar i Dagens Næringsliv 16.04.16
    Disse raske politiske effektene hadde neppe kommet hvis ikke kampen mot skatteparadis allerede hadde stått høyt på dagsordenen i en rekke land. Men de hadde ikke kommet nå uten avsløringene. Avsløringene er oppløftende for mediene. De har vist nye journalistiske metoder og at globalisert politisk og økonomisk makt kan utfordres med mediesamarbeid på tvers av landegrensene.
  • Lyssky gjester på solfylte øyer, kronikk av Kalle Moene (professor ved UiO) i Dagens Næringsliv 16.04.16
    Skatteparadisene er del av underverdenens mafiaorganisering.
  • G20 foreslår svarteliste for skatteparadiser, Dagens Næringsliv (NTB) 16.04.16
    G20-landene ønsker seg både en svarteliste for skatteparadiser og mer åpenhet for internasjonale skallselskaper, ifølge et utkast til uttalelse fra finansministermøtet i Washington.
  • Kinesisk advokat pågrepet etter å ha vitset med presidentens kobling til Panama Papers, Aftenposten 16.04.16
    Menneskerettighetsadvokaten skal ha postet et satirisk bilde av presidenten til sine venner.
  • Spansk minister går av etter Panama-avsløringer, Aftenposten 16.04.16
    José Manuel Soria har benektet noen involvering i selskaper i skatteparadisene.
  • «Hammerslag» mot skattejuks, Dagens Næringsliv 16.04.16
    Med koblinger til et nettverk av skatteparadiser er Storbritannia under press. Nå går finansminister George Osborne til «krig» mot skattesnytere.
  • Bjerke har ryggen mot veggen, lederkommentar i Aftenposten 16.04.16
    DNBs konsernsjef begynte med å skyve skatteparadissaken fra seg. Aftenposten tok kontakt for å fortelle hva dokumentene fra Panama ville vise allerede tre uker før offentliggjørelse. Bjerke nektet da å snakke.
  • Pytt i Panama, Dagens Næringsliv (magasinet) 16.04.16
    Det har vært tunge uker for nordmenn som synes det er et slit å betale skatt. På Høyres landsmøte var det flere­ som tok til orde for at det må bli mindre skattelettelser enn før. I tillegg har Aftenpostens avsløringer fra de såkalte Panama Papers vist at flere hundre nordmenn skjuler penger i skatteparadiser.
  • Taushetsplikt, lederkommentar i Klassekampen 16.04.16
    Tale er sølv, men taushetsplikt er gull for Den Norske Bank. I sin redegjørelse mandag la Rune Bjerke ansvaret for at DNB har hjulpet rike kunder å opprette stråmannsselskap på Seychellene helt og holdent på sine underordnede.
  • Mæland fester grepet, kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (nye meninger) 16.04.16
    Hvis Stoltenberg-regjeringen i sin tid hadde vært mer aktiv og ikke tilbakelent og passiv, kunne det kanskje vært mulig å unngå skandalene i Yara, Statoil, Telenor, Hydro, Kongsberg Gruppen og DNB.
  • Skattemyndigheter i hele verden går sammen om storaksjon etter Panama Papers-avsløringene, Aftenposten 16.04.16
    Skatteetatene i en rekke land har satt ned en prosjektgruppe etter Panama Papers-avsløringene. Norge deltok på møtet som ble holdt i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) i Paris onsdag.
  • Derfor navngir vi ikke DNBs kunder, kommentar av Håkon Borud i Aftenposten 16.04.16
    De 43 DNB-kundene Aftenposten skriver om i dag hadde minst 130 millioner kroner plassert i ulike selskaper i skatteparadiset Seychellene. Likevel navngir vi ingen i dag. Her får du vite hvorfor.
  • Ikke plag oss med fakta, replikk av Svein Flåtten (H) på NRK ytring 16.04.16
    Oljefondets operasjoner i utlandet foregår etter åpne og tydelige prinsipper i land som Norge har skatteavtaler med. Det handler ikke om å være «for» skatteparadis, slik Attac-lederen påstår.
  • Panama snur om skatterapportering, NRK nyheter 15.04.16
    – Panama går mot finansiell åpenhet og snur ikke, sier landets visepresident Isabel De Saint Malo.
  • Gjør noe nå. Ikke vent på en ny krise, kommentar av Thomas Piketty (professor ved Paris School of Economics) i Aftenposten 15.04.16
    Økonomisk hemmelighold er en enorm trussel mot vårt sårbare globale system. Vi løser ikke problemet ved å be skatteparadisene høflig om å slutte å oppføre seg dårlig.
  • Verdensbanken fordømmer skatteparadiser, Aftenposten 15.04.16
    Skatteparadiser og skatteunndragelser som avsløres i Panama-dokumentene, bidrar til å øke fattigdommen i verden, advarer Verdensbankens sjef.
  • På Island knebles akademikere og journalister, Kommentar av Dora Gudjonsdottir i Aftenposten 15.04.16
    En tredjedel av Islands regjering eide eller har eid selskap i skatteparadis, blant andre den avgåtte statsministeren Sigmundur Davíð Gunnlaugsson. Men dette er kun toppen av isfjellet, og Islands gode rykte som et sterkt demokrati, er betydelig overdrevet.
  • Slutt på sekretessen, Dagens Næringsliv 15.04.16
    Når Skatteetaten får kontoopplysninger fra 80 land, betyr det slutten på bank­sekretessen for mange nordmenn, mener finansminister Siv Jensen.
  • DNB: Her gjaldt ikke hvitvaskingsloven, Dagbladet 15.04.16
    Norges fremste ekspert på hvitvaskingsregelverket mener DNB kan ha brutt loven i forbindelse med postkasseselskapene på Seychellene, men DNB mener loven ikke gjaldt der.
  • Unngå Panama-populisme (skatteparadiser), kommentar av Heidi Nordby Lunde (H) i  Aftenposten 15.04.16
    Norfund og Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet) er blitt kritisert for å ha datterselskaper registrert i såkalte skatteparadis, og SV vil forby dette. Men Norfund har mesteparten av sine investeringer registrert på Mauritius fordi de har en robust finansiell lovgivning som beskytter investeringer i utviklingsland som ikke selv har en velfungerende banksektor.
  • Saksøker tidligere sjef for Yara-datterselskap for korrupsjon, Aftenposten 15.04.16
    Den russiske milliardæren som eier Yaras samarbeidspartner, saksøker 18 personer og selskaper for 1 milliard kroner.
  • Inkonsekvent politikk om skatteparadiser, lederkommentar i Dagbladet 15.04.16
    Det er fullt lovlig for både statlig eide selskaper og Oljefondet å investere i skatteparadis. I tillegg bruker bistandsfondet Norfund skatteparadis for å investere i utviklingsland. Det må det bli en slutt på. Norske myndigheter er nødt til å ta grep for å unngå å støtte opp om skatteparadis.
  • Oljefondet ut av 52 kullselskaper, Dagens Næringsliv 15.04.16
    Etter vurdering av nye retningslinjer.
  • – Norge underbygger skatteparadis (Norfund),  Vårt Land 14.04.16
  • Bistandsfondet Norfund mener det er nødvendig å bruke skatteparadis for å investere i fattige land. – Det er bare tull, sier Eva Joly.
  • I disse landene bobler raseriet i befolkningen etter Panama-avsløringene, Aftenposten 14.04.16
    Offentlige tjenestemenn, nære slektninger og medarbeidere av ulike regjeringssjefer fra mer enn førti land er blitt avslørt.
  • Galt fra Norfund, debatt av Tove R. Wang (Redd Barna) og Anne Marie Helland (Kirkens Nødhjelp) i Dagens Næringsliv 14.04.16
    Norfund forsøker i tirsdagens DN å skape inntrykk av at Kirkens Nødhjelp og Redd Barna bruker Sveits som skatteparadis. Det er feil. Vi har som internasjonale humanitære organisasjoner virksomhet i Genève av helt andre grunner.
  • Regjeringen stiller krav til åpenhet rundt skatt og kapitalflyt, kronikk av Siv Jensen (finansminister) og Børge Brende (utenriksminister) i Aftenposten 14.04.16
    Regjeringen prioriterer arbeid mot skatteunndragelser og for krav til åpenhet rundt kapitalstrømmer høyt og deltar aktivt i internasjonalt samarbeid for å unngå hemmelighold. Dette har gitt viktige resultater.
  • Professor om Mælands DNB-spørsmål: - Har aldri sett noe lignende, Aftenposten 14.04.16
    - Dette er en type spørsmål man bruker når man skal irettesette barn eller si opp ansatte, sier professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo.
  • Avslører bankene (skatteparadis/korrupsjon), Dagsavisen 14.04.16
    Svenske banker svikter i kampen mot skatteflukt og korrupsjon. Nå skal også norske banker kartlegges.
  • KrF vil ha gjennomgang av statens rolle, Nationen 14.04.16
    KrF krever at regjeringen kommer til Stortinget med en full gjennomgang av statens rolle både som lovgiver og finansiell eier i blant annet oljefondet.
  • Slåss mot skatteparadis, Dagens Næringsliv 14.04.16
    Guro Slettemark i Transparency International håper de store lekkasjene om skatteparadisene kan føre til en bevisstgjøring om problemene disse bidrar til.
  • Politikere må vise handlekraft, kronikk av Petter Slaatrem Titland (Attac) på NRK ytring 14.04.16
    Nå må norske politikerne forholde seg til et folkekrav om å hamle opp med skatteparadisene. Men ikke alle er enige i at skatteparadis er et problem.
  • Kollaps med kull, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 14.04.16
    Oljefondet hørte ikke på kullgiganten Peabody. Heldigvis.

  • Joly jubler ikke for EUs skatteforslag, Dagens Næringsliv (NTB) 13.04.16
    EU-kommisjonen håper å komme på skatteoffensiven med skjerpede åpenhetskrav. Men Eva Joly ser ingen grunn til å juble.
  • Tidenes lissepasning, kronikk av Erik Solheim (OECD/DAC) i Dagens Næringsliv 13.04.16
    For å kunne utvikle seg må fattige land ha kontroll over egne inntekter gjennom forutsigbare og gode skattesystemer. Det går i dag mer penger illegalt ut av Afrika enn vi tilsammen gir i bistand. Utviklingsland betaler 98 prosent av all utdannelse selv. Dersom de kan øke skatteinntektene sine med bare én prosent, vil det bety dobbelt så mange penger til helse og skole som all bistand i verden tilsammen.
  • Skattekampen, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 13.04.16
    Det er lett å samle politikerstøtte for generelle appeller mot å gjemme bort penger som burde vært beskattet. Det er verre å få vedtatt detaljerte lover og reguleringer som skal hindre praksisen. Politikere skal veie inn sine nasjonale interesser. De multinasjonale selskapene hær av lobbyister har sitt å si. USA er heller ikke begeistret over EUs skatteaktivisme, som «disproporsjonalt retter seg mot amerikanske selskaper», slik den amerikanske finansministeren Jack Lew skrev til Europakommisjonen tidligere i år.
  • Mæland åpner for å undersøke hele DNB, Aftenposten 13.04.16
    Næringsministeren gir klarsignal til en bred, ekstern gjennomgang. Men styret skal bestemme. Her er spørsmålene Statsråden krever svar på.
  • Svarene holdt ikke, Dagens Næringsliv 13.04.16
    Både statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland mener DNB-ledelsens redegjørelse ikke var god nok.
  • NHO-direktøren frustrert over Panama-avsløringer, Dagens Næringsliv (NTB) 13.04.16
    – La meg bare slå fast med en gang: Det er totalt uakseptabelt å ikke operere etter boka. Og det er ikke til å stikke under en stol at det er mer risikabelt i denne delen av verden, sier Kristin Skogen Lund da hun møter NTB i Singapore få timer før konferansen Norway-Asia Business Summit (NABS) åpner i det som er et av verdens minst korrupte land.
  • Slipper ikke taket i Hydro, Dagens Næringsliv 13.04.16
    Stortingets kontrollkomité krever at næringsminister Monica Mæland redegjør for hvorfor Hydro fikk samarbeide med en korrupsjonsdømt partner i Tadsjikistan.
  • Den forrige DNB-sjefen: Dette er ikke greit, VG 13.04.16
    Tidligere DNB-sjef Svein Aaser sier i dag at DNB ikke burde ha satt opp et skatteparadis-system under hans ledelse.
  • Frikjenner skatteparadis, Klassekampen 13.04.16
    Mens DNB hudflettes for å flytte penger til Seychellene, får norske statsselskaper grønt lys i eierskapsmeldingen for å investere i det samme skatte­paradiset.
  • Bjerkebanen, kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen (nye meninger) 13.04.16
    Finansminister Kristin Halvorsen sendte et blokkbokstav-tydelig signal i 2007 da banken markedsførte sin evne til å holde på en hemmelighet. Siden begynnelsen på 2000-tallet har OECD og G20-landene kjempet mot internasjonal skatteunndragelse, med et kraftfullt taktskifte i 2012. Gitt denne konteksten der banker med internasjonale ambisjoner og tjenester står i brennpunktet, står det ikke til troende at ingen i DNBs ledelse har kjent varmen nok til at de har undersøkt egen praksis. Har ingen stilt spørsmål?
  • Siv Jensen: Finanstilsynets mandat tilstrekkelig, Dagens Næringsliv (NTB) 13.04.16
    Ett av spørsmålene er om Jensen mener tilsynet er i stand til å «avdekke om norske bankkonsern har tilfredsstillende styring og kontroll for å sikre at bankene og deres datterselskap ikke legger til rette for ulovlig virksomhet som skatteunndragelser gjennom pengeplasseringer i skatteparadiser».
  • Skattedirektøren på jakt etter nordmenn som hadde penger i skatteparadis, Dagens Næringsliv (NTB) 13.04.16
    Skattedirektoratet har tro på at de vil få utlevert informasjon om de 21 nordmennene som fikk hjelp av DNB til å plassere penger i skatteparadiser.
  • Statens mislykkede aksjeeierskap, kronikk av Beate Sjåfjell (professor ved UiO) i Aftenposten 13.04.16
    Hva har Yara, Statoil, Telenor, Hydro, Kongsberg Gruppen, DNB og Kværner til felles? Alle har staten som aksjonær (indirekte for Kværners del), og alle har i løpet av den senere tid blitt beskyldt for å være involvert i lovbrudd eller uetisk adferd. Hvordan kan dette skje, med en statlig aksjonær som hevder å ha tydelige forventninger til samfunnsansvar?
  • Stortinget vil ha flere svar fra regjeringen om DNB, Dagens Næringsliv (NTB) 13.04.16
    Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber næringsminister Monica Mæland (H) si sin mening om DNBs redegjørelse i skatteparadis-saken.
  • Halvhjertet, lederkommentar i Klassekampen 13.04.16
    Arbeidet for å trappe opp kampen mot skatteunndragelser må foregå langs flere akser. På den ene sida må eierinstruksen til norske statseide selskaper skjerpes, og regjeringen må følge opp dette gjennom eierdialogen. På den andre sida må definisjonen av hva som er et skatteparadis endres. Norge bør gå inn for det samme som nå diskuteres i EU, et lovpålagt krav om at alle selskaper som opererer her fører et land-for-land regnskap, der det går klart fram hvor pengene er tjent.
  • Delaware-misforståelsen, debatt av Erik Gjems-Onstad (professor ved BI) i Dagens Næringsliv 12.04.16
    Det hagler med upresis bruk av uttrykket skatteparadis. For Delaware og tre andre stater i USA må det skilles mellom føderal skatt og statlig skatt. De statlige skattesatser kan variere og kan noen steder, for noen inntekter, være null. Men den nominelle føderale skattesatsen er i en internasjonal sammenheng høy, 35 prosent.
  • Skatteparadis: Loven er på den lurvete moralens side, kommentar av Harald Berg Sævereid i VG 12.04.16
    Finansakrobater, statsoverhoder, toppolitikere og rikfolk gjemmer og planlegger. Store beløp. Med utspekulerte og smarte advokaters hjelp. Loven er på den lurvete moralens side.
  • Korrupsjonsskandaler, forsvunne oljemilliarder og Panama-avsløringer rammer Afrikas største økonomi, Dagens Næringsliv 12.04.16
    Selv presidentens kamp mot korrupsjon møter misnøye - mens landets oljeselskap anklages for å ha en «blank sjekk» for uansvarlig pengebruk.
  • Camerons klønete opptreden kan sende britene mot EU-exit, Aftenposten (NTB) 12.04.16
    Den svake håndteringen av Panama Papers-avsløringene øker sannsynligheten for at britene vil rive seg løs fra EU, mener eksperter.
  • Stein i glasshus, debatt av Ola Nafstad og Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv  12.04.16
    Kirkens Nødhjelp og Redd Barna tier om at deres internasjonale organisasjoner er registrert i skatteparadiset Sveits. I Norfund vet vi at det er gode grunner til å bruke slike jurisdiksjoner.
  • DNB-topp visste om skatteparadis, VG 12.04.16
    Rune Bjerke har sagt at ingen i konsernledelsen har hatt kjennskap til DNBs Seychellene-sak. Men Terje Turnes i Bjerkes konserledelse har sittet i styret i DNB Luxembourg siden 2005, som var informert om skatteparadis-systemet.
  • Synes det går for tregt med Siv Jensen, Dagens Næringsliv 12.04.16
    Politisk ledelse i Finansdepartementet trenerer tiltak mot skatteparadis og aggressiv skatteplanlegging, ifølge Aps Marianne Marthinsen.
  • Kunne fått bank, slapp med et blåmerke, kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 12.04.16
    DNBs datterselskap i Luxembourg var ivrige i sin kundeservice til nordmenn som kunne tenke seg å gjemme penger. Kundene fikk med seg det ledelsen i banken ikke viste særlig interesse for.
  • Oversikt: Skandalene i statseide selskaper, VG 12.04.16
    DNB. Statoil. Kongsberg-gruppen. Telenor. Hydro. Yara. Alle de største statseide selskapene er nå i trøbbel.
  • – Viser lite ydmykhet, Dagsavisen 12.04.16
    Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, mener skattereformen må sikre mer finansiell åpenhet i framtida. – Det viser seg at tilretteleggere for slike ting er kreative, og et hode foran oss på Stortinget. Skal vi få bukt med denne typen praksis så må vi ha en økt åpenhet. I tillegg må Mæland følge opp DNB i mer aktiv grad enn man har gjort tidligere, sier hun.
  • Norge må ta initiativ mot skatteparadiser, kommentar av Une Aina Bastholm (MDG) i Dagbladet 12.04.16
    Avsløringene rundt de såkalte Panama Papers har satt fokus på en stor og viktig utfordring for det internasjonale samfunnet; en utfordring som ikke bare gjelder Norge eller Europa.
  • DNB brøt egne retningslinjer da de opprettet skatteparadis-tilbud, Dagbladet 12.04.16
    Banken hjalp kunder med å opprette selskap i skatteparadis.
  • Panamalekkasjene bør fungere som en vekker for de fleste organisasjoner. Hvordan kunne lekkasjen skje?, kommentar av Per Thorsheim (PasswordsCon) i Aftenposten 12.04.16
    Sammenlignet med alle tidligere lekkasjer har denne et mye større omfang i datamengder. Lekkasjene berører myndigheter, bedrifter og privatpersoner på mange nivåer.
  • Dette forventer de av DNB-redegjørelsen, Aftenposten 12.04.16
    Alle kort må på bordet, forlanger stortingspolitikerne. De vil slippe nye runder rundt DNB.
  • Hvem har gjort Panama Papers mulig?, kommentar av Linn Anker-Sørensen (doktorgradsstipendiat ved UiO) i Aftenposten 12.04.16
    Hvem gjør det mulig å skjule formuer ved hjelp av postboksselskaper på eksotiske øystater, og hva kan vi gjøre med det? Svaret på det første er: advokatfirmaer, banker, revisjonsfirmaer og konsulentselskaper. Svaret på det andre er: lovgivning som klarlegger og innsnevrer deler av handlingsrommet til tilretteleggerne.
  • DNBs styreleder freder ikke DNB-sjefene, Aftenposten 12.04.16
    Styreleder Anne Carine Tanum sier videre undersøkelser kan få konsekvenser for ansatte i DNB.
  • Rune Bjerkes kanossagang, kommentar av Aksel Braanen Sterri i Dagbladet 12.04.16
    Det var ikke mye til selvkritikk å spore da DNB presenterte redegjørelsen etter avsløringene om skatteparadis-tilknytning.
  • Disse statlige topplederne gjør politikerne flaue (CSR/korrupsjon/skatteparadiser), VG 12.04.16
    Høyt betalte toppledere i de seks største statseide selskapene må nå stå til rette mot anklager om korrupsjon og skatteplanlegging. – Jeg blir flau, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

  • OECD innkaller til skattetoppmøte etter Panama Papers-avsløringer, Aftenposten 09.04.16
    Verdens skattesjefer samles i Paris torsdag for å diskutere tettere samarbeid.
  • Skatteparadisene tar liv, kronikk av Tove R. Wang (Redd Barna) og Anne Marie Helland (Kirkens Nødhjelp) i Dagens Næringsliv 09.04.16
    Skatteflukt tar liv og hindrer skolegang og helsestell for verdens fattige. OECDs reformarbeid er ikke nok, FN må ta ansvar.
  • Kan den ærlige eliten please stand up, kommentar av Helene Skjeggestad i Aftenposten 09.04.16
    Hva om publiseringen av Panama Papers fører til mer hat? Det er bare et spørsmål om tid før det skjer.
  • Skattesnyteri, lederkommentar i Klassekampen 09.04.16
    De store multinasjonale selskapenes skatteunndragelser undergraver lokalt næringsliv og finansieringen av folks velferd. Skal dette systemet stoppes, må hull i skattelovgivningen tettes og skatteparadisene angripes, men statene må også vurdere å nekte selskaper som unndrar skatt å operere i landet. Det er et grovt misforhold mellom Apple, Facebook og Googles popularitet og det faktum at de er blant klodens største skattesnytere.
  • Hemmelighold er bare et symptomkommentar av Ivar Kolstad og Arne Wiig (CMI) i Aftenposten 09.04.16 
    Den grunnleggende sykdommen er ubalanser i makt mellom politiske og økonomiske eliter, og befolkningen ellers.
  • Få amerikanere i Panama-papirene, Aftenposten 09.04.16
    Påfallende få amerikanere er avslørt i Panama-papirene. De er uønsket, hevder ene av de to grunnleggerne av det omstridte advokatfirmaet i Panama.
  • Anklages for skattehykleri, Dagsavisen 09.04.16
    Statsminister David Cameron anklages for hykleri etter å ha eid aksjer i farens skatteparadisselskap. Men presset mot Cameron vil gå over, tror eksperter.
  • Razzia mot Mossack Fonsecas kontor i El Salvador, Aftenposten (NTB) 09.04.16
    Myndighetene i El Salvador har beslaglagt dokumenter og utstyr under et raid i lokalene til det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca.
  • Norsk selskap i Panama-avsløring, Dagens Næringsliv 09.04.16
    Verdens største dokument­lekkasje kan kaste nytt lys over omfattende korrupsjon i Afrika. Det norske sementkonsernet Scancem International betalte på 1990-tallet bestikkelser for titalls millioner kroner til høytstående afrikanske politikere via anonyme bankkonti i Luxembourg og Sveits.
  • Femdoblet i skatteparadis, Klassekampen 09.04.16
    I 2011 raste Trond Giske i media mot statseide Argentums investeringer i skatteparadis. Men selskapet hevder at departementet ga grønt lys til å fortsette praksisen.
  • Finansforbundet om avsløringene: - Pinlig og trist, Aftenposten 09.04.16
    - Det er pinlig at finansbransjen nok en gang havner i søkelyset på grunn av uetiske handlinger, sier Pål Adrian Hellman, leder i Finansforbundet.
  • Rune Bjerke må gå som toppsjef i DNB, kommentar av Jan-Ola Hedblad (skatteadvokat) i Aftenposten 09.04.16
    Bjerke har sviktet på vesentlige punkter som øverste leder.
  • Jakten på den forsvunne skatt, Kommentar av Espen Egil Hansen (sjefredaktør) i Aftenposten 09.04.16
    For en uke siden var DNB fortsatt «Bank fra A til Å». Nå vet vi bedre. DNB er en bank fra A til Ø – skatte-ø!
  • DNB i redegjørelse i 2014: DNB Luxembourg hjelper ikke kundene med å unndra skatt, Aftenposten 09.04.16
    I et notat fra 2014 granterer den norske storbanken DNB at de ikke bidrar til å legge til rette for skatteunndragelser ved sin filial i Luxembourg.
  • Hvor havnet 8,5 millioner av Yaras «uakseptable betalinger»?, Aftenposten 09.04.16
    Yaras granskere fant 15 millioner dollar i «uakseptable betalinger». Knapt halvparten av dette gikk til fire ansatte i to russiske leverandørselskaper.
  • DNBs tre stråmenn satt i 4000 styrer hver - ville gitt 11 styremøter hver dag, Aftenposten 09.04.16
    Møt Carmen Wong, George Allen og Jaqueline Alexander. De er DNBs stråmenn i Panama.
  • Statsminister Solberg om feilaktig informasjon fra DNB: - De ansvarlige må identifiseres, Aftenposten 09.04.16
    Statsminister Erna Solberg vil vite hvem som er ansvarlig for den feilaktige informasjonen som ble sendt til Næringsdepartementet.
  • Skatteparadis, Forsvaret og hverdagsintegrering på Høyres landsmøte, Dagbladet (NTB) 09.04.16
    De tre uttalelsene tar for seg dagsaktuelle temaer. I lys av Panama-avsløringene de siste dagene, foreslår resolusjonskomiteen en uttalelse om skatteparadis og skatteunndragelser.
  • Gjennomtrekkslandetutenriksanalyse av Tove Gravdal Morgenbladet 08.04.16
    Panama er et av få gjenværende land som insisterer på å holde på sine finansielle hemmeligheter.
  • Skurkestreker er vanlig business, kronikk av Kristine Sævold (stipendia ved UiB) i Bergens Tidende 08.04.16
    Etter finanskrisen i 2007 har en rekke lekkasjer gitt noen klare glimt inn i en absurd finansverden styrt av en egen logikk. Der er det «helt vanlig» forretningspraksis å kjøpe tomme selskaper i skatteparadiser, fylle dem med stråmenn og beholde anonymt eierskap - nylig også for DNB.
  • Slik kan vi stenge skatteparadisene, kommentar av Aksel Braanen Sterri i Dagbladet 08.04.16
    Skatteparadiset over alle skatteparadis, Luxembourg, bør sparkes ut av EU om de ikke gir seg.
  • Ingen liker en gratispassasjer, kronikk av Margrethe Vestager (konkurransekomissær for EU) i Dagens Næringsliv 08.04.16
    Enkeltland kan forsøke å takle dette problemet ved å endre sine skattesystemer. Men mange av smutthullene de flernasjonale selskapene benytter for å unngå beskatning, finnes fordi ulike land behandler disse selskapenes transaksjoner på litt forskjellige måter. For å løse dette problemet kreves koordinerte tiltak på globalt nivå.
  • Fristelser i paradis, kommentar av Hilde Fasting (Civita) i Bergens Tidende 08.04.16
    I skatteparadisene foregår det både lovlige og ulovlige ting. Det ulovlige dreier seg om å skjule midler fra kriminell virksomhet eller å unndra skatt, mens det lovlige handler om skatteplanlegging og enklere operasjonalisering av virksomheter.
  • Skatteparadisene er spionenes lekegrind, Aftenposten 08.04.16
    Mossack Fonseca oppdaget aldri at en av kundene deres var «Agent 008».
  • Å bevare sin formue er en del av selvbevarelsesdriften, kommentar av Rögnvaldur Hannesson (NHH) i Aftenposten 08.04.16
    Flytting av penger til skatteparadis kan være en konsekvens av offentlig grådighet.
  • - Abbas' sønn har millioner i skatteparadisselskap, Aftenposten 08.04.16
    Panama-papirene avdekker at Palestinas president Mahmoud Abbas' sønn har aksjer verdt millioner i et skatteparadisselskap med bånd til den palestinske selvstyremyndigheten, melder Haaretz.
  • Putin avviser at Panama-papirene avdekker korrupsjon, Aftenposten (NTB) 08.04.16
    Russlands president Vladimir Putin avviser at de lekkede dokumentene fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama viser at han selv eller noen av hans nærmeste venner er korrupte.
  • David Cameron eide aksjer i farens skatteparadisselskap, Aftenposten 08.04.16
    Cameron sier han solgte dem før han ble statsminister.
  • Yara bestilte gjennomgang av millionbestikkelsene etter at Økokrim avsluttet etterforskningen, Aftenposten 08.04.16
    En rapport fra 2014 bekrefter bestikkelsene til Eurochem-direktørene som Aftenposten avdekket onsdag. - Helt essensielt å sikre at våre forretningspartnere fikk mulighet til å rydde opp, opplyser Yara.
  • Næringsministeren om Yara-saken: Departementet var kjent med avsløringene i Aftenposten, Aftenposten 08.04.16
    Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en pressemelding at de i flere år har vært kjent med opplysningene i Aftenpostens artikkel om bestikkelser fra Yaras datterselskap.
  • Styreprotokoller: Halvorsens beskjed nådde ikke frem til DNB, VG 08.04.16
    DNB ble i 2007 kun bedt om å endre sin markedsføring på nettsidene til filialen i Luxembourg. Banken blir ikke oppfordret til å slutte å opprette kontoer som kan holdes hemmelige for norske skattemyndigheter.
  • Garanterer at de ikke legger til rette for skatteunndragelser, VG 08.04.16
    I et hittil ukjent notat fra 10. desember 2014 som VG har fått tilgang til, garanterer DNB at banken ikke bidrar til å legge til rette for skatteunndragelser ved sin filial i Luxembourg.
  • Professor: – DNB har gjort det politikerne sier, NRK nyheter 08.04.16
    Professor Jan Ketil Arnulf mener politikerne har vel så mye ansvar som banken selv for praksisen til DNB Luxembourg.
  • Mykje skrik om lite gullDag og Tid 08.04.16
    Så langt har det kome fram lite nytt i «DNB-avsløringa». Dessutan har ikkje norske kapitalistar nokon særleg grunn til å løyna pengane, dei slepp stort sett skatt i alle høve. 
  • Stortingspolitikere reagerer på at Økokrim ikke etterforsket millionbestikkelser, Aftenposten 08.04.16
    «Jeg er rystet», svarer Aps Marianne Marthinsen. «Økokrim sender et dårlig signal», sier Frps Jan Arild Ellingsen. «Viktig at vi kommer til bunns i denne saken», mener Sps Jenny Klinge.
  • Solberg om avsløringene i DNB og Yara: - Veldig skuffende og leit, Aftenposten 08.04.16
    Statsministeren understreker at DNB-styret har et stort ansvar for at det delstatlige selskapet følger opp etiske krav.
  • Slapp styring, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 08.04.16
    Avsløringene av DNBs tilrettelegging for at rike kunder skal kunne unndra inntekter og formue fra beskatning, er i ferd med å utvikle seg til en skandale. Ikke bare for banken selv, men også for deler av det politiske miljøet.
  • Monica Mæland nekter å svare på hva hun vet om Yara-utbetalingene, Aftenposten 08.04.16
    Monica Mæland sier at hun var kjent med millionbestikkelsene som Aftenposten skrev om på onsdag. Hun lener seg på Yaras forklaring.
  • Sover godt, lederkommentar i Klassekampen 08.04.16
    Skal storselskapenes massive skatteunndragelser stoppes, kreves det en betydelig skjerpet lovgivning både nasjonalt og internasjonalt og en helt annen vilje til å bruke sanksjoner. Det som står på spill, er om noen grådige få – skattefritt – skal kunne tilrane seg hele overskuddet av det produktive arbeidet eller om verdiene skal tilfalle samfunnet som helhet.
  • – Har vært for lite flinke på hjemmebane, Dagens Næringsliv 08.04.16
    Statsminister Erna Solberg mener Norge har vært mest opptatt av å bekjempe korrupsjon i fattige land – og beskriver DNBs opptreden som «uetisk».
  • Økokrim: Korrupsjonsloven er for svak, Dagens Næringsliv (NTB) 08.04.16
    Korrupsjonsetterforskere i Økokrim mener begrensninger i straffeloven hindrer dem i å forfølge bestikkelser betalt i utlandet og etterlyser en skjerping av korrupsjonslovgivningen.
  • Høyre vil stramme inn korrupsjonsloven, Dagens Næringsliv (NTB) 08.04.16
    Flere Høyre-politikere ber Stortinget skjerpe korrupsjonsloven og gjøre bedrifter ansvarlige for korrupsjonshandlinger som utføres av mellommenn.
  • Regjeringen starter korrupsjonsutredning, Dagens Næringsliv (TDN Finans) 08.04.16
    Etter en rekke korrupsjonsskandaler i delvis statseide selskaper bestiller regjeringen en ekstern utredning.
  • Skal få råd fra versting, Klassekampen 08.04.16
    Denne ukas avsløring av DNBs skatteparadisplanlegging for rike kunder, er den siste i en rekke skandaler i statseide norske selskaper. Onsdag ble det klart at næringsminister Monica Mæland har bedt konsulentselskapet PWC om å hjelpe til med oppryddingen. Men selskapet som skal hjelpe ministeren har selv vært involvert i noen av de siste årenes største skatteskandaler.
  • – Skatteparadiser er blitt sexy, Morgenbladet 08.04.16
    Tax Justice Network-leder Sigrid K. Jacobsen tror Panama-papirene kan bli en gamechanger. Men det trengs visst flere masteroppgaver.
  • Slangen i skatteparadis, analyse av Maria Berg Reinertsen i Morgenbladet 08.04.16
    Plutselig var det ikke lenger nok å balansere på riktig side av loven. En må ha moral også.
  • Bruk verktøykssa, Jensen, kronikk av Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Ringstad (TJN Norge) i Klassekampen 08.04.16 
    Regjeringen har gjentatte ganger ignorert Stortingets krav om åpenhet. Nå er det på tide å følge opp. 
  • Skatteparadis: «Miranda» står klar for å bli sjefen din, kommentar av Astrid Meland i VG 07.04.16
    Du velger ikke bank i Panama fordi det er så praktisk. Du legger ikke selskapet ditt til Jomfruøyene på grunn av klima. Det er ingen gode grunner til å etablere seg der, bortsett på mangelen på skatter og regler.
  • Nervøsitet og skam i skatteparadisene, Aftenposten 07.04.16
    I verdens såkalte skatteparadiser har Panama-lekkasjen kalt utløst debatt om både regelverk, hemmelighold og image.
  • Kleptokrati, lederkommentar i Klassekampen 07.04.16
    Avsløringene av det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonsecas rolle i riggingen av det lyssky internasjonale systemet for skatteunndragelse, hvitvasking og kleptokrati viser at det gjelder én regel for den globale eliten og en annen for vanlige skattebetalere og lønnsmottakere.
  • Derfor ønsker land å bli skatteparadis, E24 07.04.16
    Arbeidsplasser, investeringer og konkurransedyktighet er blant grunnene til at det kan lønne seg å bli et skatteparadis. I fremtiden vil flere land senke skattene, mener ekspertene.
  • Obama ønsker ny skattelovgivning etter Panama-lekkasjene, Aftenposten 07.04.16
    Barack Obama sier at han vil ha en endring i internasjonal skattelovgiving etter Panama-lekkasjene.
  • Banksjef i Østerrike går av etter Panama-anklager, Aftenposten (NTB) 07.04.16
    Toppsjefen i en bank i Østerrike trekker seg etter anklager om bruk av skatteparadiser basert på opplysninger i Panama Papers.
  • Kinesisk storavis antyder konspirasjon bak Panama-avsløringene, NRK nyheter 07.04.16
    Det bør stilles spørsmål ved om journalistene bak Panama-avsløringene er falske journalister med koblinger til amerikansk etterretning, skriver den kinesiske partiavisen Global Times på lederplass idag.
  • Kinas røde kommunistadel boltrer seg i skatteparadisene, Aftenposten 07.04.16
    Koner, barn, søsken og andre familiemedlemmer av Kinas kommunistiske ledere har gjemt bort milliarder av kroner i skatteparadiser for å skjule sin rikdom.
  • Statseide Yara betalte 2,6 millioner dollar i bestikkelser til postboksselskaper i Karibia, Aftenposten 07.04.16
    Aftenposten kan i dag dokumentere hittil ukjente millionbestikkelser til en av Yaras viktigste forretningspartnere i Russland.
  • DNBeklager og beklager, Dagsavisen 07.04.16
    Razzia, rettssaker, redningspakke og gjentatte beklagelser. DNB har vært i konstant hardt vær i tiden med Rune Bjerke som konsernsjef.
  • – Fører kampanjer for å utvanne regler, Vårt Land 07.04.16
    Kapitalfluktutvalget mente at Norge kunne ta en ledende rolle og bidra til å etablere flere investeringssteder også i afrikanske land utenom skadelige skatteparadis. Men motkreftene har enorme ressurser, påpeker åpenhetsorganisasjon.
  • Slik kan DNB bli dømt, Klassekampen 07.04.16
    Banker som hjelper kunder å unngå skatt ved hjelp av stråselskaper i skatteparadis, kan selv dømmes for medvirking, ifølge jussprofessor.
  • Yara avviser at det dreier seg om ny sak, Dagens Næringsliv 07.04.16
    Aftenposten knytter ny informasjon til korrupsjonssak i Russland. - Det som egentlig er nytt er navnet, svarer Yara.
  • Tidligere konsernsjef, Jørgen Ole Haslestad, varslet alltid for sent, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 07.04.16
    Den tidligere Yara-sjefen visste mer enn det som hittil har vært kjent. Fortalte han Økokrim alt?
  • To av tre mer negative til DNB etter Panama Papers, Aftenposten (NTB) 07.04.16
    Tilliten til DNB i den norske befolkningen har falt kraftig etter avsløringene om at banken har hjulpet kunder med å plassere penger i skatteparadiset Seychellene.
  • Kan ikke svare på om hun har full tillit til DNB-ledelsen, Aftenposten 07.04.16
    Aftenpostens avsløringer var en av hovedsakene i spørretimen i Stortinget i dag. Næringsminister Monica Mæland tok selvkritikk på Statens vegne for manglende eierstyring.
  • Kjære DNB. Jeg slår opp! (Nesten), kommentar av Aslak Borgersrud i Dagsavisen (nye meninger) 07.04.16
    For dere har jo lagt til rette for skattesnyting og hvitvasking av penger.
  • Justistopp hyllet skatteparadiser, Dagbladet 07.04.16
    Statssekretær Gjermund Hagesæter (Frp) i justisdepartementet sier han hadde en annen rolle da hyllesten ble formulert.
  • Kritiserer hemmelighold, Dagens Næringsliv 07.04.16
    Stortingspolitikerne Jette F. Christensen (Ap) og Abid Q. Raja (V) venter at Hydro «fort som svint» offentlig­­gjør hemmelig­­holdte rapporter.
  • Norsk investeringsselskap bruker fortsatt skatteparadiser, Vårt Land 07.04.16
    Utvalg anbefalte Norge å gå foran ved at Norfund stoppet å investere gjennom skatteparadiser. De rødgrønne ville endre reglene. Sju år etter har lite skjedd.
  • Økokrim har ikke etterforsket Yara-bestikkelsene til Eurochem, Aftenposten 07.04.16
    Politiet har hatt tilgang til dokumentasjon på millionbestikkelsene fra Yara i over fem år. Både Økokrim og Yara nekter å stille til intervju i denne saken.
  • Ser ingen spor etter Ap-opprydning, Dagens Næringsliv 07.04.16
    Gjennom åtte år styrte Ap Næringsdepartementet, men undersøkte ifølge næringsminister Monica Mæland aldri om statlige selskaper var involvert i skatteparadiser.
  • - DNB svarte at de ikke har befatning med skatteparadis, Dagbladet (NTB) 07.04.16
    Næringsminister Monica Mæland (H) har tatt opp saken før.
  • Da skandalen ble norsk, kronikk av Arne Johan Vetlesen (professor ved UiO) på NRK ytring 07.04.16
    Oljefondets investeringer av fellesskapets verdier i skatteparadis er like etisk suspekt som kjendismillionærenes.
  • Politisk ansvar for skattehjelpen, kommentar av Gunnar S. Eskeland (professor ved NHH) i Dagens Næringsliv 07.04.16
    Det holder ikke at en minister gir «likes» eller «dislikes» til én banks handlinger. Hun bør bruke eller endre loven.
  • Dette er advokatpiratene i skatteparadiset: Én er sønn av SS-offiser, den andre er prisbelønt forfatter, Dagbladet 06.04.16
    - Sammen skapte vi et monster.
  • Korrupsjonsbekjemper trekker seg etter Panama-avsløringene, Dagens Næringsliv 06.04.16
    Presidenten i hemmeligholdsmotkjemperen Transparency International i Chile trekker seg etter å ha blitt nevnt i dokumentlekkasjer.
  • Advokatfirma hevder hackere står bak Panama-lekkasjen, Aftenposten (NTB) 06.04.16
    Ramon Fonseca hevder det er eksterne hackere som har lekket dokumentene som har fått tilnavnet Panama Papers. Han har klaget saken inn for Panamas statsadvokat.
  • Slik startet Panama Papers-lekkasjen, Aftenposten 06.04.16
    Kilden til en av tidenes lekkasjer har aldri møtt journalistene ansikt til ansikt.
  • 500 banker har bistått med å sette opp selskaper i skatteparadis, Aftenposten 06.04.16
    I USA har det kostet mer enn 80 sveitsiske banker milliarder av dollar for å slippe unna rettssalene.
  • «Jeg tror ansatte ved datterbanken i Luxembourg vil oppfatte Bjerke som naiv»kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 06.04.16
    Det er blitt en plikt for moderne selskaper å delta i konkurransen om å betale så lite skatt som mulig. Det er obligatorisk å kjenne smutthull i lovverket.
  • Ideelt for skatteplanleggingkronikk av Ole Gjems-Onstad (professor) i Aftenposten 06.04.16
    Internasjonal skatterett har en stor feil. Systemet er velegnet for multinasjonale foretak som vil betale minst mulig skatt.
  • Et råttent systemkronikk av Sidsel Dalen (Rutgers Institute/Oxford) på NRK ytring 06.04.16
    Rike makthavere lever trygt i det lukkede offshore-systemet. Nå må politikerne benytte sjansen til å åpne opp, og styrke verdenssamfunnet i møtet med sterke finansmuskler.
  • Stortaperne er de fattige, Dagsavisen 06.04.16
    – På listen over hva som forårsaker de enorme globale ulikhetene i verden i dag, er skatteparadiser øverst sammen med gjeld og handelspolitikk, mener leder Petter Slaatrem Titland i organisasjonen Attac Norge.
  • Sikkert som bankenkommentar av Yngve Kvistad i VG 06.04.16
    Luxembourg har et av verdens strengeste lovverk for hvitvasking av penger. Men storhertugdømmet er også verdensledende innen legalt skattesnyteri.
  • Hevder Luxembourg er skatteversting, VG 06.04.16
    – Myndighetene i Luxembourg har aggressivt motarbeidet europeiske initiativ for å bekjempe skatteunndragelser, sier daglig leder for den norske avdelingen av Tax Justice, Sigrid Klæboe Jacobsen, til VG.
  • Her gir bankene hemmelighold, E24 06.04.16
    – Resultatet av EU-arbeidet er at våre skandinaviske naboland har blitt bedre, og Norge har ikke klart å holde tritt, avslutter Peter Henriksen Ringstad til E24. 
  • En trussel mot demokratietkommentar av Sidsel Dalen (Rutgers Institute/Oxford) i Dagbladet 06.04.16
    Likhet for loven og innsyn i maktens korridorer er grunnleggende for vårt samfunn. De såkalte skatteparadisene undergraver begge deler.
  • Island: Pirater i teten, Dagsavisen 06.04.16
    Det politiske dramaet på Island fortsetter etter at det søndag ble klart at statsminister Sigmundur Davíd Gunnlaugssons familiebedrift har investeringer i skatteparadis. Mandag kveld demonstrerte titusener utenfor det islandske parlamentet Alltinget med krav om at statsministeren må gå av. Tirsdag kveld var det ventet nye protester.
  • Presidenten opprettet skatteparadis-selskap mens krigen raste, Aftenposten 06.04.16
    Mens krigen raste i Ukraina, sørget landets president for å opprette selskap på De britiske jomfruøyene for sin sjokoladeformue.
  • Nå starter det moralske oppgjøret på Islandkommentar av Helene Skjeggestad i Aftenposten 06.04.16
    Panama Papers har felt sin første minister. Islands oppgjør etter finanskrisen har fått et nytt kapittel.
  • Milliardærektefeller i hardt vær, Dagens Næringsliv 06.04.16
    29 av de 500 milliardærene på Forbes' liste over verdens rikeste mennesker står oppført med verdier i skatteparadiser. Det samme gjør 58 familiemedlemmer og nære venner av presidenter, konger og statsministre.
  • Pressemelding: Gunnlaugsson har ikke trukket seg, Dagbladet (NTB) 06.04.16
    Sigmundur Gunnlaugsson har ikke trukket seg som statsminister på Island, men har bedt om å få tre til side for en ubestemt periode, opplyser hans kontor i en pressemelding til utenlandske medier.
  • Tatt med buksene nede, Klassekampen 06.04.16
    Det er på Island at de siste dagenes enorme avsløringer har fått størst konsekvenser. Likevel har avsløringene fra de såkalte Panama-papirene ført til skandaler over hele verden.
  • Skatteunndragelser lønnet seg – til slutt, Dagens Næringsliv 06.04.16
    Forbannede islendinger tømmer lommene for å finansiere journalisten som avslørte det potensielle skattejukset til Islands statsminister.
  • Sjeiker, presidenter og én konge: Makten skjelver etter Panama-dokumentene, Dagbladet 06.04.16
    12 statsledere beskyldes for å ha unndratt skatt gjennom selskaper basert i skatteparadis.
  • Ingen kinesere innrømmer å ha vært i paradiskommentar av Inger Bentzrud i Dagbladet 06.04.16
    Sannhetsministeriet har talt: Panama-papirene finnes ikke.
  • Tid for tiltakkronikk av Guttorm Schjelderup (professor) i Dagens Næringsliv 06.04.16
    Kapitalfluktutvalget (NOU 2009:19) dokumenterte de skadelige strukturene i skatteparadisene. Et av forslagene fra NOU-en var at Norge burde ta initiativ til å arbeide frem en internasjonal konvensjon som skal forhindre at stater utvikler lukkede lovstrukturer som er egnet til å påføre tap og skader i andre jurisdiksjoner.
  • Hvor ille er egentlig dette?kommentar av Tina Søreide (sosialøkonom) i Bergens Tidende 06.04.16
    Hva skal vil tro når statlige selskaper både bruker og legger til rette for hemmelighold og skatteunndragelse? Staten er største aksjonær i DNB, en bank som tilsynelatende har gitt råd som bryter med både prinsipper om skatterettferdighet og gjeldende skatteregler.
  • Solberg: En lærdom om tillit, Dagens Næringsliv (NTB) 06.04.16
    Statsminister Erna Solberg (H) synes personlig det er leit at hennes islandske kollega gikk av, men sier saken viser hvor viktig det er med åpenhet.
  • Mener Norge kunne ha gjort mer, Dagens Næringsliv 06.04.16
    Norske myndigheter har ikke vært en aktiv pådriver i å bekjempe skatteparadiser, mener NHH-professor Guttorm Schjelderup
  • Styrk, ikke splitt Økokrimlederkommentar i Dagbladet 06.04.16
    Mens verden nærmest drukner i avdekking av økonomisk kriminalitet i forbindelse med gigantavsløringen Panama-papirene, vurderer den norske regjeringen å splitte opp Økokrim. Timingen kunne ikke vært verre - eller bedre for å illustrere hvorfor det er en svært dårlig idé. 
  • Sp-høvding vil ha Bjerke-høring, VG 06.04.16
    Sps mann i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Per Olaf Lundteigen, sier de må vurdere å be om at det åpnes sak som vil vise hva DNB-sjef Rune Bjerke og andre DNB-ledere har kjent til at banken har hjulpet folk til å plassere penger i skatteparadis.
  • SVT: Nordea lånte milliarder til kasakhstansk oligark, Dagens Næringsliv 06.04.16
    Nordea skal ifølge Panama-avsløringene ha lånt milliarder av kroner til en person i den kasakhtstanske presidentens innerste sirkel.
  • Skatteetaten: Man må komme frivillig for å få amnesti, ABC Nyheter (NTB) 06.04.16
    De som har noe å skjule i forbindelse med avsløringen knyttet til Panama-dokumentene, kan ikke regne med å få skatteamnesti og vil dermed ende opp med tilleggsskatt.
  • – DNB bør politietterforskes, Dagsavisen 06.04.16
    Korrupsjonsjeger Eva Joly har mistet tålmodigheten med bankene. – Tiden hvor vi tror bankene på det de sier, er over, sier hun.
  • Nordea bryter med Mossack Fonseca, Aftenposten 06.04.16
    Nordea har hatt åtte ganger så mange selskaper som DNB.
  • Rune Bjerke satser på egen uvitenhetkommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 06.04.16 
    DNB Luxembourg kryper stadig nærmere konsernsjef Rune Bjerke.
  • Panama Papers – globale fluktbiler for økonomisk kriminalitetkommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge), Guro Slettemark (Transparency International Norge) og John Peder Egenæs generalsekretær (Amnesty International Norge) i Aftenposten 06.04.16
    Det skjulte eierskapet som er avdekket, kan vi ikke lenger akseptere. Det er på tide med handling – og vi må starte i Norge. Vi krever nå en grundig granskning av hvordan norske banker og andre tjenesteytere kan kanalisere penger til skatteparadis – åpenbart uten kontroll eller oversyn fra myndigheter og tilsynsorgan som Finanstilsynet.
  • Her er underskriften som knytter DNB-topp til skatteparadis, Aftenposten 06.04.16
    Mandag sa DNB-sjef Rune Bjerke at kontakten med Mossack Fonseca hadde gått under radaren til konsernledelsen. Nå kan Aftenposten avsløre at to nåværende DNB-topper var Mossack Fonsecas kontaktpersoner i Luxembourg.
  • - Ingen sosialdemokratisk handling, Dagbladet 06.04.16
    Martin Kolberg (Ap) tar et verdioppgjør med banken den gamle partivennen Rune Bjerke styrer.
  • Vil drøfte skatteparadiser med Stortinget, Aftenposten 06.04.16
    Er det greit at Norges sparegris bruker skatteparadiser for å bli enda fetere? Det kan bli vårens heteste debatt i Stortinget.
  • Avsløringanelederkommentar i Klassekampen 06.04.16
    Eigarskapspolitikken må skjerpast slik at selskapa held seg borte frå gråsoner og korrupte regime. Dessutan må oljefondet trekke seg ut av skatteparadis, der vi i dag har investert 200 milliardar kroner. Får vi til dette, vil det komma noko godt ut av dei alvorlege avsløringane.
  • Mister du oversikten? Her får du listen over Panama Papers-avsløringeneAftenposten 05.04.16
    Listen over avsløringer har blitt lang, og vil bli lengre. Her er listen over avsløringene som har kommet.
  • Slik preger Panama Papers-lekkasjen verdens avisforsider, Aftenposten 05.04.16
    Lekkasjen som viser hvordan statsoverhoder, kriminelle og politikere gjemmer penger i skatteparadiser, preger nyhetsbildet over hele verden. Her ser du de første resultatene av verdens største journalistiske graveprosjekt.
  • Eliten sviktar sitt ansvar, lederkommentar i Stavanger Aftenblad 05.04.16
    Når samfunnstoppar lurer seg unna pliktene sine, er det moralsk forkasteleg og politisk katastrofalt.
  • 7 spørsmål og svar om skatteparadiser, Aftenposten 05.04.16
    Skatteparadis kan være nyttige om man vil lure seg unna skatt eller skjule penger fra en ektefelle man er eller skal skilles fra.
  • Trøbbel i paradis, lederkommentar i Bergens Tidende 05.04.16
    Å tette hullene til skatteparadisene er en av dagens viktigste politiske oppgaver.
  • Raseriet etter Panama Papers, kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 05.04.16
    Noen klarer alltid å unndra seg skatt. Det betyr at andre må betale mer. De andre er i ferd med å bli sure nå.
  • Slik fungerer skatteparadisene, NRK nyheter 05.04.16
    Omtrent alle nyhetsmedier har kastet seg over den enorme lekkasjesaken om skatteparadiser fra advokatkontoret Mossack Fonseca i Panama. – Skatteparadisene oppmuntrer til misbruk, ifølge ekspert.
  • Papirer i Panama, kommentar av Borghild Tønnessen-Krokan (ForUM) i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.16
    For fire år siden bodde jeg en kort tid i Panama City. Kanalbyen ved ekvator har dovendyr og tankskip, slum og spillebuler. En glitrende skyline lik Miami og en schizofren identitet lik Geneve: Tilholdssted for både humanitære organisasjoner - og for finansinstitusjoner som hjelper de mektige å skjule milliarder.
  • Skatteparadiser skjelver, kommentar av Reidar Kaarbø i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.16
    BT skriver i dag om nye avsløringer om hemmelige kontoer. 67000 milliarder er nå syltet vekk bare på De Britiske Jomfruøyene. Nå må Storbritannia ta kontroll, sier Robert Barrington i Transparency International. Han tar feil. De HAR kontroll.
  • Panama Papers - en ventet skandale, kronikk av Beate Sjåfjell (professor) i Aftenposten 05.04.16
    Vi har fått en økonomisk kultur der utnyttelse av nasjonale lovgiveres avmakt er en forretningsstrategi.
  • Hemmeligholdet er det store problemet, lederkommentar i Aftenposten 05.04.16
    Skatteparadiser har fått sine navn fordi de tilbyr tilnærmet skattefrihet til selskaper og personer som registrerer seg der eller plasserer sine penger der.
  • Skatteeksperter: Bare toppen av isfjellet, Dagsavisen 05.04.16
    – Dette er ingen bombe. Alle vet at dette skjer, og det er bra å få det kvantifisert på denne måten, sier professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen – NMBU, Annette Alstadsæter til Dagsavisen. Daglig leder av Tax Justice Network, Sigrid Klæboe Jacobsen er heller ikke overraska.
  • Her er det desidert mest populære skatteparadiset, Dagens Næringsliv 05.04.16
    Og det er særlig ett skatteparadis som skiller seg ut.  Over halvparten av alle selskaper som forefinnes i advokatfirmaets arkiver er nemlig registrert i og hjemmehørende på De britiske jomfruøyene. Totalt dreier det seg om 113.648 selskaper bare i dette skatteparadiset.
  • Papir fra Panama, lederkommentar i Dagens Næringsliv 05.04.16
    Heldigvis har den internasjonale innsatsen mot skatteparadiser blitt betydelig skjerpet de siste årene. Etter at verdens største økonomier – G20-landene – i 2009 satte kampen mot skatteunndragelser og bankhemmelighold på dagsorden, er det gjort fremskritt.
  • – Motkreftene er mange, Vårt Land 05.04.16
    Mona Thowsen har jobbet for innsyn i skatteparadiser i ti år. Hun har sett mange forslag bli utvannet og droppet underveis.
  • – Et grenseoverskridende fenomen, Dagsavisen 05.04.16
    Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås sammenligner Panama papers med Wikileaks
  • Åpenhet om eierskap, lederkommentar i Dagbladet 05.04.16
    Tax Justice Network har i lang tid tatt til orde for en mer offensiv strategi for åpenhet om hvem som eier og hva som eies enn det både OECD og regjeringen legger opp til. Vi får håpe at Panama-avsløringene, som bare er toppen av isfjellet, gir partiene det nødvendige puffet som skal til for å komme helt i mål med dette arbeidet.
  • Samfunnsoppdrag og utviklingspolitikk, kommentar av Andrew Kroglund (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.16
    Aftenposten har avslørt hvordan mange verdenstopper unndrar finansielle ressurser fra skatt og innsyn. De plasserer pengene i anonyme postboksselskaper. Hvor hadde vi vært uten pressen, og organisasjonene, i slike saker, som mange ganger er av utviklingspolitisk betydning?
  • Må trappe opp skattejakten, kommentar av Heidi Taksdal Skjeseth i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.16
    Avsløringene fra verdens største journalistiske graveprosjekt viser et internasjonalt finanssystem som bare tjener de rikeste.
  • Putins talsmenn mener skatteparadis-avsløringene er dårlig journalistikk. - Dette er et angrep på vår president, Aftenposten 05.04.16
    - Putinfobien har nådd nye høyder, sier Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov mandag, og anklager journalister for å prøve å destabilisere Russland.
  • Tusener demonstrerte mot Islands statsminister: - Galskap at han ikke går av, Aftenposten 05.04.16
    Bananer og dopapir regnet over det islandske parlamentet. Nesten 8000 mennesker demonstrerer i Reykjavik, med krav om at statsminister Sigmundur Davið Gunnlaugsson må gå.
  • Panama lovar å samarbeide med etterforskarar, NRK nyheter 05.04.16
    Panama lovar «energisk samarbeid» med skattemyndigheiter og politi som etterforskar Panama-avsløringane. Men OECD meiner Panama det siste store skatteparadiset, og at styremaktene har gjort lite for å rydde opp.
  • Lundteigen dypt skuffet over sin venn Sigmundur Gunnlaugsson, ABC Nyheter 05.04.16
    - Jeg er dypt skuffet. Jeg vil ikke bruke sterke uttrykk nå, men vil ta denne avsløringen opp så snart jeg treffer Sigmundur igjen, sier den nå avslørte islandske statsministerens gode venn, stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp).
  • Kina sensurerer Panama Papers, NRK nyheter 05.04.16
    Kinesiske sensurmyndigheter har beordret alle artikler om Panama Papers slettet fra kinesiske nettsteder. De advarer om alvorlige følger dersom utenlandske rapporter om lekkasjen nå gjengis i Kina.
  • Død mediemogul knyttes til skatteskandale, Dagens Næringsliv 05.04.16
  • Lesin var Russlands minister for presse, tv og radio fra 1999 til 2004, etterfulgt av flere år som rådgiver for Russlands president Vladimir Putin. En kort periode i 2013 og 2014 var han også sjef for det statskontrollerte Gazprom-Media. Nå pekes han ut som en av flere i Putins krets som skal ha gjemt penger i skatteparadiser.
  • Slik får Assad drivstoff til sin krigsmaskin i Syria, Aftenposten 05.04.16
    Et selskap på skatteparadiset Seychellene leverte flydrivstoff til Syria til tross for sanksjoner mot regimet. Drivstoffet er av samme type som syriske fly og helikoptre bruker når de bomber sin egen befolkning.
  • Presidentens rådgiver bak skatteparadis-selskap, VG 05.04.16
    Dette er historien om hvordan presidentens rådgiver og sønnen til en SS-soldat hjalp titusener med å etablere selskaper i skatteparadiser.
  • Islands statsminister nekter å trekke seg, Aftenposten 05.04.16
    Sigmundur Davíð Gunnlaugsson beklager at han tok seg dårlig ut på TV, men har ingen planer om å gå av som følge av skatteparadis-avsløringene. Landets president har avbrutt sitt USA-besøk og flyr hjem i morgen.
  • Skam og sinne på Island, Dagsavisen 05.04.16
    Avsløringen om at Islands statsminister Sigmundur Gunnlaugsson har investert i skatteparadiser vekker raseri og skam på øya. Resultatet kan bli et nytt oppgjør med landets politiske elite.
  • Syns avsløringene av skatteparadis er urovekkende, Vårt Land 05.04.16
    I juni i fjor feiret finanspolitikere utenfor Stortinget at de var enige om et såkalt anmodningsvedtak: Norske selskaper skulle pålegges å oppgi aktivitet i skatteparadiser. Ingenting har skjedd.
  • Arbeiderpartiet: Vet ikke nok om hva bankene tilbyr sine rikeste kunder, VG 05.04.16
    Arbeiderpartiet krever ny tiltak for å forhindre at rike mennesker lurer seg unna skatt. – Avsløringene er bare toppen av isfjellet, frykter partiets finanspolitiske talskvinne.
  • Ba DNB avvikle Luxembourg-praksis i 2007, NRK nyheter 05.04.16
    – Jeg er veldig overrasket over at DNB ikke tok grep, sier Kristin Halvorsen, som var finansminister i 2007. Hun mener det var vanskelig for DNB å misforstå budskapet hennes.
  • Skalkeskjulet på Seychellene, kommentar av Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv 05.04.16
    Hvor mange respektable grunner finnes det egentlig til å bistå kunder som ønsker å gjemme bort pengene sine?
  • Svært skuffende fra DNB!, kommentar av Roger Schjerva (tidl. statssekretør i Finansdepartementet) i VG 05.04.16
    Finanskrisen i 2008-09 rammet DNB hardt. Da banken ba norske myndigheter om hjelp, nølte vi ikke. At banken samtidig la til rette for slik samfunnsundergravende virksomhet gir meg mange dårlige følelser.
  • Luxembourg fikk styre alene, Dagens Næringsliv 05.04.16
    DNBs styre og ledelse sier det ikke visste noe om selskapets virksomhet på Seychellene.
  • SV om skatteavsløringen: Må «få konsekvenser» for DNB-ledelsen hvis de visste om dette, VG 05.04.16
    Ber næringsministeren instruere statseide selskaper om å trekke seg helt ut av skatteparadiser.
  • Nordea stopper samarbeid med advokatfirma i Panama, Dagbladet (NTB) 05.04.16
    - Det blir absolutt ikke noe mer samarbeid med Mossack Fonseca etter alt jeg har hørt de siste dagene. Jeg er også forbanna. Bankene kan ikke brukes som en plattform for skatteflukt, sier Nordea-sjefen Casper von Koskull til den svenske rikskringkasteren SVT.
  • Presset øker mot DNB-Bjerke, VG 05.04.16
    Rune Bjerke sier at ingen DNB-organer i Norge har behandlet salg av skattepakker til kunder via skatteparadisøya Seychellene. Kristin Halvorsen står på at DNB burde reagert før, da hun alarmerte da Bjerke var sjef i 2007. Hun får støtte.
  • Næringsministeren om DNB-avsløringen: - Ledelsen i DNB sa at de ikke visste noen ting, Aftenposten 05.04.16
    Næringsminister Monica Mæland ble i forrige uke orientert av DNB om avsløringene som ville komme i Aftenposten.
  • DNB-kunder raser i sosiale medier etter Aftenpostens avsløringer, Aftenposten 05.04.16
    - Jeg synes det er forkastelig og avskyelig. Vi burde kjeppjage dem, sier Knut Hjelleset, som Aftenposten treffer på Karl Johan mandag formiddag.
  • DNBs lyssky virksomhet, lederkommentar i VG 05.04. 16
    Bankens konserndirektør Tom Rathke sier at han angrer. Men lærevillighet og anger som kommer etter å ha blitt tatt på fersken, er ikke av det mest overbevisende slaget. Storaksjonæren staten må forsikre seg om at de eier en bank som kan drive forretning i fullt dagslys. 
  • Skatteetaten vil ha tilgang til Panama-dokumentene, Aftenposten 05.04.16
    I en pressemelding opplyser Skatteetaten at de har opprettet dialog for å få tak i dokumentene som er lekket fra et advokatfirma i Panama.
  • DNB vurderer å navngi kunder i skatteparadis, NRK nyheter 05.04.16
    Norges største bank vil samarbeide med skatteetaten etter avsløringene om at mer enn 200 nordmenn står på kundelisten til det Panama-baserte firmaet Mossack Fonseca. Leder og nestleder av Stortingets finanskomite ønsker mer åpenhet.
  • DNB-kunder: Vi visste ikke at pengene var plassert i skatteparadis, Aftenposten 05.04.16
    «50.000 dollar i aksjekapital er helt ukjent for meg.» «Det du sier nå, er helt nytt for meg.» «Jeg vet ikke hvorfor dette ble satt opp på Seychellene.»
  • Trøbbel i paradis, kommentar av Aksel Braanen Sterri i Dagbladet 05.04.16
    Arbeidet med en ny skattereform må ta på alvor problemet bruken av skatteparadis utgjør for verdensøkonomien.
  • Skatteparadis-avsløringen: Skatteetaten vil sjekke ligningene til DNBs kunder, Aftenposten 05.04.16
    Skatteetaten har benyttet seg av sine internasjonale kontakter for å få tak i de lekkede Panama-dokumentene. Nå har de også spurt DNB om å få informasjonen om nordmennene som har hatt selskaper i skatteparadis.
  • – Dette må få etterspill, Dagsavisen 05.04.16
    Problemet med bruk av skatteparadiser er større enn noen gang, mener tidligere DNB-direktør Marte Gerhardsen.
  • Vil avklare Wærsteds rolle, Dagens Næringsliv 05.04.16
    Den nordiske storbanken Nordea er i hardt vær etter en omfattende lekkasje om bruk av anonyme postkasseselskaper i skatteparadiser.
  • Solberg: Aftenpostens avsløringer er viktige, Aftenposten (NTB) 05.04.16
    - Avsløringene til Aftenposten er viktige. Forhåpentligvis kan de bidra positivt i arbeidet til regjeringen med å bekjempe internasjonale skatteunndragelse og omgåelse av skatteregler, sier Solberg i en kommentar til NTB.
  • NRK: Kristin Halvorsen ba DNB om å avvikle Luxemburg-praksisen i 2007, Aftenposten 05.04.16
    – Jeg er veldig overrasket over at DNB ikke tok grep, sier tidligere finansminister Kristin Halvorsen til NRK.
  • DNB minnet kundene om skatteamnestiet kort tid før Aftenpostens avsløringer, Aftenposten 05.04.16
    DNB-sjefen Rune Bjerke utelukker ikke flere skjeletter i skapet. I påskeuken sendte DNB i Luxembourg brev til eierne av postbokselskapene.
  • Finansmoralens skrøpelige ryggrad, kommentar av Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende 05.04.16
    Panama-papirene rammer DNB hardt. Banken har vist usedvanlig dårlig dømmekraft.
  • Anonym ville selge norske skatteparadis-navn til skatteetaten, VG 05.04.16
    Norske skattemyndigheter fikk i fjor tilbud om å kjøpe dokumenter som angivelig skulle avsløre nordmenn med hemmelige verdier i utlandet.
  • DnBs tillitsbrudd, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.16
    Staten er største aksjonær i Den norske Bank (DnB). Ved flere anledninger, sist under finanskrisen i 2008/2009, har statlige myndigheter trådt støttende til for å holde banken flytende når det har brygget opp til uvær på de internasjonale finansmarkedene.
  • - Naturlig at det blir hoderulling i toppetasjen i DNB, Dagbladet 05.04.16
    - Dette er veldig alvorlig, og viser også at problemer med hemmelighold ikke er avgrensa skatteparadis. Norske aktører og norsk økonomi er med på å sette opp hemmelige konstruksjoner. Vi er nødt til å ta en grundig oppvask også her hjemme, sier leder i Tax Justice Network Norway, Sigrid Klæboe Jacobsen, til Dagbladet.
  • - Finanstilsynet har sviktet, Aftenposten 05.04.16
    - Avsløringene i Aftenposten viser at kampen mot skatteparadiser i stor grad har vært mislykket, sier Sigrid Klæboe, daglig leder Tax Justice Network Norge.
  • DNB-sjef Rune Bjerke om Aftenpostens avsløring: - Vi vet ikke alt som har skjedd bakover i tid, Aftenposten 05.04.16
    Bjerke kan ikke utelukke at DNB senere kan bli koblet til nye lekkasjer om skatteparadiser. Han visste ikke noe om det som hadde foregått før Aftenposten tok kontakt før påske.
  • Ap og KrF vurderer snuoperasjon om oljefondets investeringer i skatteparadiser, Aftenposten 05.04.16
    Norske politikere raser mot DNBs skatteparadis-akrobatikk. Samtlige har til nå ment det er ok at oljefondet har plassert sparepengene våre i skatteparadiser.
  • Kan kastes ut av paradisKlassekampen 05.04.16
    Norges Bank har rekordhøye 197,6 milliarder kroner i skatteparadis. Det kan Stortinget nå sette en stopper for.
  • DN Ekspress: Bestikkelser og skatteparadisavsløringer, Dagens Næringsliv 05.04.16
    «Panama Papers» fortsetter å dominere nyhetsbildet. DNBs styre og ledelse sier det ikke visste noe om selskapets virksomhet på Seychellene, hvor formuende kunder hos DNBs skatteparadisfilial i Luxembourg kunne skjule penger.
  • Slik etablerte Putins nærmeste venner et skjult nettverk og beriket seg selv, Aftenposten 04.04.16
    Vladimir Putins nærmeste venner etablerte et skjult nettverk av postboksselskaper og beriket seg selv. Edderkoppen i nettet er presidentens nærmeste venn, cellisten Sergej Roldugin.
  • Nordea innblandet i dokumentfusk - brukte et styremedlem som hadde vært død i åtte år, Aftenposten 04.04.16
    Et Nordea-selskap i Panama hadde et styremedlem som hadde vært død i åtte år.
  • DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis, Aftenposten 04.04.16
    I nesten ti år organiserte DNB i Luxembourg postkasseselskaper på Seychellene for kundene sine.
  • DNB: Dette skulle vi ikke gjort, Aftenposten 04.04.16
    DNB tar avstand fra sin tidligere praksis på Seychellene. Det som for ti år siden skjedde i «god tro», er nå blitt «leit».
  • Tidenes største dokumentlekkasje avslører at statsledere og politikere gjemmer bort milliarder, Aftenposten 04.04.16
    Mer enn 11 millioner lekkede dokumenter avdekker hvordan statsoverhoder, kriminelle og politikere kjøper seg hemmelighold og gjemmer penger i skatteparadiser.
  • DNB-styret ber om redegjørelse fra toppsjefen etter Aftenposten-avsløring, Aftenposten 04.04.16
    DNB-styret har bedt om en redegjørelse fra konsernsjef Rune Bjerke etter at Aftenposten avslørte at banken har sendt kunder til skatteparadis i nesten ti år.
  • Islendinger om avsløringene: - Det kan komme til å eksplodere, Aftenposten 04.04.16
    Det er ventet at flere tusen islendinger vil trekke til gatene i protest etter avsløringene rundt statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson. - Dette kan bli stygt, mener islandsk kommentator
  • Advokatfirmaet hevder Panama-avsløringene er straffbare, Aftenposten (NTB) 04.04.16
    Avsløringen av de såkalte «Panama papers» er en kriminell handling, hevder advokatfirmaet som dokumentene ble lekket fra.
  • Edward Snowden om avsløringene: - Journalistikken var så varm at serverne smeltet, Aftenposten 04.04.16
    På listen over de som reagerer på avsløringene som er funnet i dokumenter lekket fra det panamabaserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, er varsleren Edward Snowden.
  • – Dette er bare toppen av isfjellet, NRK nyheter 04.04.16
    – Vi er overhodet ikke overrasket over disse avsløringene. Vi vet jo at bruken av skatteparadis er enormt populært. Denne avsløringen viser bare toppen av isfjellet, mener Sigrid Klæboe Jacobsen, leder i Tax Justice Network Norge.
  • Islands statsminister har selskap i skatteparadis, Aftenposten 04.04.16
    Mandag blir statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson møtt med krav om at han skal trekke seg og skrive ut nyvalg.
  • Dette advokatfirmaet står portvakt for tusener av økonomiske hemmeligheter. Nå er det avslørt., Aftenposten 04.04.16
    Nordmenn står på samme kundeliste som narkotikalangere, mafiamedlemmer, korrupte politikere og skattesnytere, avdekker verdens største dokumentlekkasje.
  • Tidenes skittentøyvask, kommentar av Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad+ 04.04.16
    Det har vært kjent i mange tiår at vanvittige pengesummer skjules i intrikate internasjonale nettverk, ved hjelp av såkalte skatteparadiser og postboks- selskaper, skallselskaper og hemmelige avtaler som skal skjule de egentlige eierforholdene. Ansiktsløse advokater og konsulenter tilbyr sine tjenester til selskaper, enkeltpersoner og til med stater som ønsker å skjule penger og eierforhold.
  • Mossack Fonseca fikk 48 spørsmål. Slik svarer advokatfirmaet, Aftenposten 04.04.16
    Advokatfirmaet Mossack Fonseca er rammet av tidenes største dokumentlekkasje. Dette er svarene de kommer med på opplysningene Aftenposten og andre medier omtaler.
  • Finanspolitikere om DNB-avsløringen: «En skandale» og «en skam», Aftenposten 04.04.16
    - DNB har vært en motspiller i kampen mot bruken av skatteparadis, sier leder av finanskomiteen, Hans Olav Syversen.
  • Putins milliarder er gammelt nytt for russere flest, kommentar av Ole Kristian Strøm i VG 04.04.16
    Den vanlige russer leer knapt nok på øyelokket over Guardians avsløring søndag om at verdier på mer enn 16 milliarder kroner kan spores til presidenten. Folk flest trekker snarere på skuldrene over en gammel «nyhet». For det har vært en «offentlig hemmelighet» i mange, mange år at Vladimir Putin er styrtrik, og at verdiene har vært skjult utenlands.
  • DN Ekspress: Sjokkbølger fra Panama-lekkasjer, Dagens Næringsliv 04.04.16
    Norske finanspolitikere reagerer skarpt på avsløringene reagerer skarpt på avsløringene «Panama Papers» som involverer DNB. DNB skal ha opprettet stråmenn og postboksselskaper i tre år. Familiemedlemmer og bekjentskapskretsen til statsledere fra Vladimir Putin til Kinas president Xi Jinping er involvert.
  • Islendingene om sjokk-avsløringene: - Viser at politikerne ikke har lært noe som helst, Aftenposten 04.04.16
    Avsløringene om statsministerens hemmelige selskap i skatteparadis har vakt sterke reaksjoner på Island.
  • 70 personer fra verdenseliten knyttes til skatteparadiser – se hele oversikten her, Aftenposten 04.04.16
    De er blant verdens mektigste personer. Her er verdiene de trolig ikke ville at du skulle vite om.
  • Panama-papirene avslører omfattende bruk av skjulte selskaper i skatteparadiser. Vi spør hvordan systemet brukes til å finansiere krigen i Syria., NRK urix 04.04.16

Sommerens utviklingsdebatt II: Krigsbistand?

Thu, 04/07/2016 - 17:38

- Når hjelperne blir en del av problemet, var tittelen på et frokostseminar i regi av den liberale tankesmien Civita i begynnelsen av juni. I samarbeid med Asle Toje ble fokuset satt på nødhjelp og bistand til land, områder og parter i krig med utgangspunkt i innledninger fra to kritiske journalister, Linda Polman og Bengt Nilsson, forfattere av henholdsvis "Krisekaravanen" og "Sveriges Afrikanska krig". Debatt ble det og nå kreves det også ny debatt om Norges engasjement i det krigsherjede Afghanistan.

På frokostseminaret fortalte Linda Polman (Nederland) om sine inntrykk og erfaringer som journalist i krigs- og katastroferammede land som Sudan, Liberia, Sierra Leone, Somalia og Haiti og hvordan nødhjelps- og bistandsorganisasjoner må forhandle med lokale eliter, myndigheter og stridende parter (hør henne her). Jon Hustad i ukeavisa Dag og Tid oppsummerer boka hennes slik (les mer her):

"Boka dokumenterer kor øydeleggjande vestleg hjelp har vorte for den tredje verda og korleis ulike elitar og regjeringar i Afrika og Asia startar krigar, drep og lemlestar, for på det viset å draga til seg NGO-ane, som kan og vil gjera dei rike."

På seminaret oppfordret hun humanitære organisasjoner til å stille seg spørsmålet: Gjør hjelpen deres mer vondt enn godt? Mens Polman fokuserer på nødhjelp har Bengt Nilsson (Sverige) fokus på bistand, men hans konklusjoner er mye de samme. I en anmeldelse av boka hans oppsummerer Civita-rådgiver Marius Doksheim budskapet slik (les mer her):

"Boken er først og fremst skrevet for å vise hvordan bistanden, i dette tilfellet svensk sådan, har vært med på å finansiere krig, konflikt og mislykkede regimer på det afrikanske kontinentet. Vi tror vi bidrar til fred, utvikling og demokrati, men ofte gjør vi oss medskyldige i vold og nød, hevder Nilsson."

Amund Trellevik i Dagsavisen innleder sin kommentar til seminaret slik (les mer her):

"Penger fra nødhjelpsorganisasjonene blir brukt til å finansiere og opprettholde væpnede konflikter, og dette er organisasjonene selv klar over. Men fordi nødhjelp er blitt en så stor business, med mange titusen ansatte og milliarder av dollar i omløp, er det lite vilje til å gjøre grunnleggende og fundamentale endringer i et system som er så innfløkt og korrumpert at selv de som skal hjelpe, har problemer med å operere."  

Har Norsk Folkehjelp - og Lundin Oil - bidratt til å forlenge krigen i Sudan?

Klassekampen intervjuet Bengt Nilsson, som beskylder Norsk Folkehjelp for å ha smuglet våpen inn i Sudan. Han sier (ikke på nett):

"Gjennom å støtte en av partene bidro Norsk Folkehjelp til å forlenge krigen i Sør-Sudan." 

Kritikken mot Norsk Folkehjelp er ikke ny og har tidligere blitt fremsatt i bl.a. en evalueringsrapport skrevet av det danske konsulentselskapet COWI for UD i 1998. Rapporten, som bl.a. anklaget organisasjonen for å holde liv i krigen med sin aktive støtte til SPLA-geriljaen (les mer her), ble avvist av daværende informasjonssjef Ivar Christiansen, som bl.a. sa følgende til NTB (les mer her):

"Vi var uenige i mandatet til denne konsulentgjengen. Framstillingen av vårt arbeid er snudd fullstendig på hodet i forhold til det vi selv mener vi gjør."

- Ubegrunnet kritikk, mener også nåværende kommunikasjonssjef i Norsk Folkehjelp, Tor-Henrik Andersen, som i sitt svar til Nilsson bl.a. skriver (les mer her):

"Nok en gang fremmes det udokumenterte påstander om at Norsk Folkehjelp skal ha smuglet våpen inn til opprørsbevegelsen i Sør-Sudan. Denne gangen kommer de fra den svenske forfatteren Bengt Nilsson. Tenketanken Civita invitert ham til å presentere sine påstander og Klassekampen svelger åte rått."

- Hvis Norge er en krigførende part i Afrika, må vi få vite om det, mener Asle Toje med henvisning til Nilsson anklager mot Norsk Folkehelp. Han konkluderer (les mer her):

"Stortingets utenrikskomité bør anmode regjeringen til å sette ned en reelt uavhengig undersøkelseskommisjon." 

I Sverige settes det i disse dager kritisk søkelys på det svenske oljeselskapet Lundin Oil og det skal nå undersøkes om selskapet har gjort seg skyldig i brudd på folkeretten (les mer her). I et innlegg i avisa Expressen spør Nilsson (les mer her):

"Var Lundin Oil, som bolaget hette för tio år sedan, delaktigt i kriget? Har självaste Carl Bildt, tidigare styrelseledamot i företaget, blod på händerna?"

Bengt Nilsson er forøvrig ikke tilfreds med svaret fra Norsk Folkehjelp og krever i et 2-siders innlegg i Klassekampen at "nå må alle kortene på bordet" (les mer her).  

Noe mer har likevel ikke skjedd i den saken så langt, men nå øker det kritiske fokuset på Norges engasjement i et annet krigsherjet område: Afghanistan.

Hvorfor er Norge engasjert i Afghanistan?

Etter at fire norske soldater sist helg mistet livet i Afghanistan spør mange: Hvorfor er vi Afghanistan og hva kommer ut av det? Og i tråd med Polmans oppfordring: Bidrar vårt engasjement og tilstedeværelse til mer vondt enn godt?

- Vi kan ikke si at vi har oppnådd det vi skulle i Afghanistan hvis småjenter blir pisket fordi de rømmer fra voldelige og brutale ektemenn, sa generalsekretær i CARE, Marte Gerhardsen, til Aftenposten for noen uker tilbake (les mer her). Hun fikk svar fra Helge Luraas på NUPI: Vesten kan ikke bedre kvinners rettigheter (les mer her). Det er ikke Gerhardsen enig i (les mer her), men det var kanskje ikke derfor Norge, NATO og FN engasjerte seg i Afghanistan?

- Rød-grønn F16 potens, var tittelen på et innlegg av førsteamanuensis på BI, Berit von der Lippe, i Dagbladet for 5 år siden. Hun skrev bl.a. (les mer her):

"Kjønnsretorikk til forsvar for kvinners og barns rettigheter florerer - særlig i førkrigsreportasjer. Ofte blir det vellykket retorisk strategi av dette, men alltid som supplement til andre strategier."

Ulike hensyn og motiver kan skape uventede problemer og i en uttalelse fra landsmøtet i Afghanistankomiteen i Norge (AiN) i juni kan vi bl.a. lese (les mer her):

"AiN frykter at det internasjonale militær-politiske fokus på jenteskoler kan være en medvirkende årsak til at stadig flere jenteskoler utsettes for angrep."

- Vi skal arbeide for å utnytte sivil og militær innsats på en måte som kommer afghanerne til gode, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre på SVs seminar om Afghanistan i midten av juni (les mer her), men på lederplass i går (ikke på nett) minnet Dagbladet om at krigen i Afghanistan ble utløst av terroren mot USA 11/9-2001 og at oppdraget var: "å ta Osama bin Laden - dead or alive - og forøvrig å knuse taliban". Det har vist seg å være vanskeligere enn antatt og i Klassekampen denne uka har sosialantropolog Fredrik Barth og sikkerhetspolitisk rådgiver Øystein Steiro følgende budskap (les mer her):

"Krigen kan ikke vinnes."

Og i Klassekampen i dag hevder førsteamanuensis Peter Ørebech, som har gjort en analyse av Norges deltakelse i Afghanistan, at krigen også er ulovlig etter folkeretten (les mer her).

USAs nye øverstkommanderende i Afghanistan, general Petraeus, varslet denne uka at situasjonen i landet vil bli ytterligere forverret i tiden framover (les mer her), samtidig som en viktig komitéleder i Kongressen i USA blokkerte milliarder av dollar i bistand til Afghanistan på grunn av en rapport om utstrakt korrupsjon (les mer her). I dag melder NRK at to direktører i det Afghanske helsedepartementet har stukket av med 600.000 norske bistandskroner (les mer her). Og til NTB sa Fredrik Barth denne uka (les mer her):

"Opptrappingen av krigen utenfra fører til et svar fra dem som kaller seg Taliban. Det er tydelig at den allmenne motstanden mot vestlige makter vokser for tiden, og den vokser på grunn av konfrontasjonene som finner sted."

Kanskje er det nettopp i Afghanistan at de problemstillinger som reises av Polman og Nilsson er mest aktuelle i dag?  

- Manglende debatt er en svøpe for Afghanistan-engasjementet, sa NUPI-direktør Jan Egeland til Aftenposten denne uka (les mer her). Kravet om klarhet i hvorfor Norge er engasjert i Afghanistan har denne uka økt og UD har opprettet en egen portal på sine nettsider for å forsøke å svare på det: Norge i Afghanistan. I følge denne portalen er i Afghanistan for å:

  • Hindre framvekst av internasjonal terrorisme 
  • Sikre fred og stabilitet
  • Bidra til utvikling og til å lindre nød

- Vi fortrenger spørsmålet vi burde ha stilt: Hva kan Afghanistan bli med vår hjelp?, hevder offiser Gunnar Gabrielsen i et innlegg i Aftenposten i går. Han skriver bl.a. (les mer her):

"Debatten er ikke tatt, for svarene er ikke alltid hyggelige. For hva om svaret blir at det absolutt beste man kan håpe å oppnå med Afghanistan på kort sikt, er etableringen av en sterk politistat? En stat der menneskerettighetene regelmessig blir krenket, der korrupsjon og nepotisme florerer, og narkotikaproduksjonen er enorm? Men en stat som, med vår hjelp, er tilstrekkelig sterk til at den klarer å stenge landet som treningsområde for internasjonale terrorgrupperinger? Tross alt, det var kampen mot internasjonal terrorisme som førte oss til Afghanistan – ikke kampen for demokratiet."

For USA og NATO kan konsekvensene bli de samme som for det tidligere Sovjetunionen: Afghanistan som "imperiers gravsted" (se her). Og det bekymrer bl.a. the Cato Institute (les mer her), som er en av USA mektige tenketanker og var en viktig premissleverandør til Bush-administrasjonen.

Aktuelle lenker:

Aktuelle saker på rorg.no:

Medieklipp, anmeldelser og debatt om Polmans og Nilssons bøker:

  • Adjø solidaritet?, intervju med Jan Egeland i A-magasinet 02.07.10 (ikke på nett)
    Professor Øyvind Østerrud har vært meget kritisk til norsk bistand og u-hjelp, som han hevder ikke gir ønsket bistand, professor Terje Tvedt har harselert over vårt nasjonale 'godhetsregim' og nederlandske Linda Polman beskriver i boken Krisekaravanen den ulekre kampen mellom de 37000 hjelpeorganisasjonene som vil ha størst mulig del av bistandskaken. Nylig besøkte hun Norge og holdt foredrag i den konservative tenketanken Civita. Der var også svenske Bengt Nilsson, som i sin bok Sveriges afrikanske krig hevder at svenske bistandspenger har finansiert kriger og støttet tdiktaturer.
    Egeland mener at skeptikerne tar feil. For det første tror disse kritikerne at bistanden er større enn den er.
  • Krisekaravanen fortsetter, Minerva 29.06.10
    Bistandsindustrien, Norges tette bånd til FN og norsk opinion gjør det veldig vanskelig å kutte nødhjelp til krigsherjede områder.
  • Folkehjelpen må forklare seg, debatt av Bengt Nilsson i Klassekampen 19.06.10
    Det kan ikke være lett for avislesere flest å skille fakta fra propaganda når det gjelder kriger i Afrika. Debatten her i Klassekampen om borgerkrigen i Sør-Sudan er et eksempel på det. I et debattinnlegg 12. juni forsøker Norsk Folkehjelps kommunikasjonssjef Tor-Henrik Andersen å blande kortene ved å hevde at Folkehjelpen bare samarbeidet med SPLA's 'humanitære' gren, SRRA.
  • Driver Norge krig i Afrika?, debatt av Asle Toje i Klassekampen 16.06.10
    Hvis Norge er en krigførende part i Afrika, må vi få vite om det. Stortingets utenrikskomite bør anmode regjeringen til å sette ned en reelt uavhengig undersøkelseskommisjon.
  • Nullprosentsmålet, Minerva 16.06.10
    På Civitas frokostmøte 9. juni fikk vi høre Linda Polman og Bengt Nilsson  sine tanker rundt det vestlige bistandsarbeidet. Begge presentasjoner var anekdotiske, og muligens noe enkle. Bistandsindustrien er ikke sort eller hvit, og det er litt naivt å tro at politikk ikke utspiller seg i kjølvannet av krig og sult. Det overraskende er at det sjelden snakkes høyt om dette.
  • Ubegrunnet kritikk om våpensmugling, debatt av Tor-Henrik Andersen i Klassekampen 12.05.10
    Nok en gang fremmes det udokumenterte påstander om at Norsk Folkehjelp skal ha smuglet våpen inn til opprørsbevegelsen i Sør-Sudan. Denne gangen kommer de fra den svenske forfatteren Bengt Nilsson. Tenketanken Civita invitert ham til å presentere sine påstander og Klassekampen svelger åte rått.
  • Nødhjelp kjøper grusomheter, Jan Arild Snoen anmelder boka "Krisekaravanen" i Minerva 11.06.10
    Nødhjelp i krigsområder forlenger ofte krigen og kan oppmuntre mer ekstrem vold, skriver Linda Polman i boken Krisekaravanen, som ble presentert på Civitas frokostmøte onsdag.
  • Krigshjelpen, kommentar av Amund Trellevik i Dagsavisen 10.06.10
    Den politiske høyresiden var til stede da Civita inviterte til bistandsdebatt i går. De fleste var enige i at bistanden ikke fungerer optimalt i sin nåværende form. Men ingen torde å ta debatten om hva som er alternativet. Eller at privatiseringen av bistanden trolig er den største trusselen mot integriteten til FN-systemet. Samme hvor god MONGO-enes intensjon er
  • - Feilslått bistand, Klassekampen 10.06.10 (ikke på nett)
    Gjennom å støtte en av partene bidro Norsk Folkehjelp til å forlenge krigen i Sør-Sudan. Det sier den svenske journalisten Bengt Nilsson.
  • Hjernevask i bistandsarbeidet, Marius Doksheim omtaler boka "Sveriges afrikanska kirg" i Minerva 04.06.10
    Kanskje hadde også bistandsmyndighetene hatt godt av et besøk av Harald Eia og mikrofonen hans. I hvert fall tyder Bengt Nilssons dokumentar Sveriges afrikanska krig på det.
  • Bistand som krigens kollaboratører, Krisekaravanen anmeldt av Eve-Marie Lund i Aftenposten 23.03.10
  • Hjelpens moralske sammenbrudd, Morgenbladet 19.03.10
    Bistand og nødhjelp er blitt et sirkus, hevder Linda Polman i boken Krisekaravanen.
  • Den drepande hjelpa, Dag og Tid 19.03.10
    Naudhjelpsindustrien øydelegg den tredje verda. Skal vi tru Linda Polman, spreier han daude, krig og korrupsjon.
  • – Bistand forlenger kriger, Bistandsaktuelt 13.03.10
    Mange kriger er blitt forlenget som følge av bistand. Det mener den erfarne nederlandske krigs- og katastrofereporteren Linda Polman. Hun trekker fram Sudan, en stor mottaker av norsk humanitær bistand, som den verste av alle skurker.

Medieklipp og -debatt om Afghanistan de siste dagene

  • Tid for linjeskifte, Kronikk av Kristian Berg Harpviken, Astri Suhrke og Arne Strand i Aftenposten 04.07.10
    Krigen går fra vondt til verre. En overordnet strategi dominert av militær maktbruk har spilt fallitt. Det er tid for en politisk logikk.
  • Afghanistan-general: - Vi er her for å vinne, VG Nett 04.07.10
    General David Petraeus overtok som øverstkommanderende for utlandssoldatene i Afghanistan søndag med et klart budskap: Han skal skape fred i det krigsherjede landet.
  • Petraeus krever samkjøring i Afghanistan, VG (NTB) 04.07.10
    Bare samarbeid kan gi resultater i Afghanistan, mener general David Petraeus, som i helgen overtar som øverstkommanderende for utlandssoldatene i landet.
  • Ni års narrespill, kommentar av Terje Angelshaug i Bergens Tidende 03.07.10
    Fire kister kom hjem fra Afghanistan denne uken. Det har skapt en debatt som er nesten ti år for sent ute. Så lenge har nemlig norske styrker deltatt i denne krigen. Hittil er ni soldater drept og mange såret. Hvor har pressen vært? Den kritiske journalistikken?
  • Taliban avviser forhandlinger med NATO, Aftenposten 02.07.10
    - Vi holder på å vinne krigen. Hvorfor skal vi forhandle?
  • Vil ut av Afghanistan innen ett til to år, VG Nett 02.07.10
    Flere sentrale SV-politikere tar nå til motmæle mot statsminister Jens Stoltenbergs løfte om å bli i Afghanistan helt til et samlet NATO trekker seg ut.
  • - Vi deltar i en ulovlig krig, Klassekampen 01.07.10
    Førsteamanuensis Peter Ørebech har gjort en ny juridisk analyse som setter Norges deltakelse i Afghanistan i et svært dårlig lys. - Krigen er etter folkeretten ulovlig, sier han.
  • Hva kan Afghanistan bli?, Debatt av Gunnar Gabrielsen i Aftenposten 01.07.10
    Vi fortrenger spørsmålet vi burde ha stilt: Hva kan Afghanistan bli med vår hjelp?
  • Sorgtung minnestund for norske soldater, ABC Nyheter (NTB) 01.07.109
    Kjempende mot gråten hyllet forsvarsminister Grete Faremo (Ap) de fire drepte norske soldatene da hun talte under minnestunden i Maimana i Nord-Afghanistan onsdag. – De døde for vår sikkerhet, sa Faremo.
  • Stjal 600.000 norske bistandskroner og stakk av, Vårt Land (NTB) 01.07.10
    To direktører i det afghanske helsedepartementet har trolig rømt landet.
  • Sommerfeldt åtvarar: – Hjelpearbeidarar blir mål for opprørarar, Vårt Land (NTB) 01.07.10
    Kirkens Nødhjelp krev tydeleg skilje mellom militær og sivil innsats i Afghanistan.
  • Soldat-tap svekker Afghanistan-innsatsen, Aftenposten 01.07.10
    Tapet av fire av Norges beste soldater får konsekvenser for operasjonene de neste ukene i Afghanistan.
  • Hva med Norge i Afghanistan nå?, Kronikk av Karsten Friis i Dagbladet 30.06.10
    Sikkerhetspolitikken i årene fremover kan tenkes å bli mer frikoblet fra humanitære spørsmål, demokratisering og vestlige verdier enn den har vært de siste 20 år. Mange vil beklage dette og mene vi gir opp mennesker i nød. Det er imidlertid ingen grunn til å oppgi verdikampen, den må bare hovedsakelig føres med ikke-militære midler. Det som er enda verre enn ikke å intervenere i andres kriser er mislykkede intervensjoner som skaper falske forhåpninger uten fred. Da eksporterer vi avmakt - og det er ingen tjent med.
  • General Petraeus varsler forverret situasjon i Afghanistan, Aftenposten 30.06.10
    - Min oppfatning er at de harde kampene vil fortsette, og de kan faktisk bli mer intense i løpet av de kommende månedene, sa general David Petraeus i sin første tale.
  • Tidsfristen kan forsvinne, Klassekampen 30.06.10
    Tapstall og generalskifte øker trykket i Nato for økt krigsinnsats og for å viske ut tidsfristen for tilbaketrekking.
  • «Magesår» forsinker storoffensiven i Kandahar, Dagbladet (NTB) 30.06.10
    NATO og USAs planlagte storangrep mot Taliban i Kandahar lar vente på seg fordi generalprøven slo feil.
  • Skeptisk til tidsfrist, Aftenposten (NTB) 30.06.10
    General David Petraeus åpner for å revidere USAs plan om å starte tilbaketrekningen fra Afghanistan i juli 2011.
  • Vil ikke snakke om flytting av norske styrker, Aftenposten 30.06.10
    SV-leder Kristin Halvorsen vil ikke si hva partiet mener om at norske styrker kan bli spredt ut over et langt større område i Afghanistan.
  • - Norge er i krig, men det vil ikke regjeringen innrømme, Dagbladet 30.06.10
    Fylkesrådsleder i Troms, Pia Svendsgaard (Ap), retter kritikk mot egen regjering. Hun har selv en sønn som skal til Afghanistan.
  • Skjuler alvoret ved krigen i Afghanistan, Kronikk av Daniel Ducrocq i Bergens Tidende 30.06.10
     Under anstendige medietilstander burde krigen være den første nyhet hver dag. I stedet er omtalen med på å skjule at Norge deltar i en brutal angrepskrig.
  • Tidligere Blackwater inn i «norsk» område i Afghanistan, Dagbladet (NTB) 30.06.10
    Komplisere bildet for Norge, mener PRIO-direktør.
  • Sp-topp frykter et norsk Vietnam, VG 30.06.10
    Senterparti-politikere ber om en mer åpen debatt om Norges krig i Afghanistan. De etterlyser en plan for veien ut.
  • Halvorsen ser for seg heftig Afghanistan-debatt, VG (NTB) 30.06.10
    SV-leder Kristin Halvorsen mener det ikke vil være mulig å legge lokk på debatten om det norske engasjementet i Afghanistan.
  • - Norge bør la andre land ta exit-støyten, VG Nett 30.06.10
    Norge bør ikke være blant landene som staker veien ut fra Afghanistan, men la andre ta støyten først. Advarselen kommer fra Helge Lurås, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) med ekspertise i internasjonal sikkerhetspolitikk og Afghanistan.
  • - Krigen kan ikke vinnes, Klassekampen 30.06.10
    Sosialantropolog Fredrik Barth og sikkerhetspolitisk rådgiver med kjennskap til Afghanistan, Øystein Steiro, er enige: Norges militære innsats i Afghanistan er fåfengt så lenge man ikke forstår dynamikken i landet.
  • - Afghanistan-endringer må tas opp i Stortinget, Dagbladet 30.06.10
    Forsvarsministeren varsler at norske styrker kan spres ut over flere afghanske provinser. - Dette må forankres i Stortinget, sier Frp.
  • Krig uten utgang, Lederkommentar i Bergens Tidende 30.06.10
     Utsikten til avslutning av krigføringen i Afghanistan blir stadig dystrere.
  • Tap som smerter, Lederkommentar i Aftenposten 30.06.10
    Etter års famling har det internasjonale samfunn nå innsett at nasjonsbyggingsprosjektet i Afghanistan er feilslått. Siktemålet må være langt mindre ambisiøst – å holde motstanden nede på et lavt nivå med hard makt, og gjennom myk makt og utvikling få befolkningen til å slutte opp om lovlige valgte myndigheter. Det er gjennomførbart, om viljen er til stede. Den viljen norske soldater viser hver dag.
  • Fire falne soldater, Lederkommentar i Adresseavisa 30.06.10
    Tapet av fire norske soldater på oppdrag i Afghanistan gjør et sterkt inntrykk på oss alle.
  • Sannhetens øyeblikk i Afghanistan, kommentar av Jahn-Otto Johansen på ABC Nyheter 29.06.10
    Endelig er det gått opp for både politikere og velgere at Norge er i krig, en blodig krig som vil kreve stadig flere menneskeliv.
  • Bistand til Afghanistan stanses, VG (NTB) 29.06.10
    En viktig komitéleder i Kongressen blokkerte mandag milliarder av dollar i bistand til Afghanistan på grunn av en rapport om utstrakt korrupsjon.
  • Ingen snarlig utvei, Klassekampen 29.06.10
    Støtten for krigen innad i Nato holder på å rakne. Lite tyder likevel på at det kommer en snarlig tilbaketrekning fra Afghanistan, slik Obama i sin tid lovte.
  • - Karzai i møter med opprørstopp, Dagbladet 29.06.10
    Skal ha møtt opprørskommandør som kobles til angrepet på Hotell Serena i 2008. - Vil inngå avtale fordi amerikanske tropper skal trekke seg ut.
  • Høyre: - Ingen endring i strategien, VG (NTB) 29.06.10
    Lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H), betegner tapet av fire norske soldater som tragisk, men ser ikke for seg noen endring i den norske strategien i Afghanistan.
  • Flertall for å bli i Afghanistan, VG 29.06.10
    Nordmenn flest vil at de norske soldatene skal bli i Afghanistan, til tross for at de frykter stadig flere døde.
  • Tid for ny diskusjon om Afghanistan, Kommentar av Johannes Morken i Vårt Land 29.06.10
     Fire norske soldater er drept av en veibombe. Det er tid for å diskutere om målene virkelig kan nås med militære midler i Afghanistan.
  • Krigens pris, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 29.06.10
    De fire norske soldatene falt i kamp for at vi skal kunne leve uten terror - og forhåpentligvis for at innbyggerne i det krigsherjede Afghanistan skal få en bedre fremtid. Skulle vi nå gi opp denne kampen, vil helgens tragedie være enda større.
  • – Vi gikk inn sammen med våre allierte i NATO, vi kommer til å trekke oss ut sammen med våre allierte i NATO, Dagsavisen 29.06.10
    Bombeattentatet er det største norske tapet i Afghanistan til nå. Men det betyr ikke at Norge vil trekke sitt bidrag tilbake, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap). – Vi gikk inn sammen med våre allierte i NATO, vi kommer til å trekke oss ut sammen med våre allierte i NATO, sier Stoltenberg til NRK.
  • Sier nei til ny Afghanistan-debatt, Aftenposten 29.06.10
    Politikerne vil ikke ha ny diskusjon om de norske styrkene.
  • - Manglende debatt en svøpe for Afghanistan-engasjementet, Aftenposten 29.06.10
    - Soldatene har krav på en strategi som kan lykkes, sier Jan Egeland.
  • – Taliban vil fremstå som heltemodig, Aftenposten (NTB) 29.06.10
    - Hver gang det går rykter om at noe har skjedd, legger de ut en melding på internett om at det er de som står bak. Men når Taliban tar på seg ansvaret for et angrep, betyr ikke det nødvendigvis at det er de som har utført det, sier Anne Stenersen, doktorgradsstipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
  • - Det handler ikke lenger om å vinne, Aftenposten 29.06.10
    - Operasjonen i Afghanistan handler nå i stor grad om prestisje, sier NUPI-forsker Helge Lurås. Han spør om dét er meningsfylt å dø for.
  • Nederlaget, Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 29.06.10
    Senterpartiets nestleder og parlamentariske leder Trygve Slagsvold Vedum er en av få norske politikere som modig har påpekt uærligheten politikerne omgir seg med i denne saken. Til VG for to uker siden sa han at norske soldater er i Afghanistan av hensyn til Nato og USA, ikke for å bidra til demokrati og frihet.
  • - Varsel om krig straffes, Klassekampen 29.06.10
    Arbeiderpartiet vil unngå en reell debatt om Norges rolle i Afghanistan, og straffer dem som sier det som det er, mener Afghanistan-eksperten Helge Lurås.
  • - En fryktelig tragedie, Dagbladet 29.06.10
    SV-leder Kristin Halvorsen er i sorg etter at Bård Vegar Solhjells fetter og tre medsoldater ble drept.
  • Ingen raske løsninger, Kronikk av Abdul Haq Shafaq i Aftenposten 29.06.10
    Den norske ambassaden og jeg har identifisert tre viktige områder i utviklingsinnsatsen videre: landbruk, utdanning og godt styresett.
  • McChrystal: - Kan ikke vente bedring i Afghanistan de neste seks årene, Aftenposten (NTB) 28.06.10
    Bare noen dager før han fikk sparken av president Barack Obama, kom general Stanley McChrystal med en svært pessimistisk vurdering av situasjonen i Afghanistan.
  • - Al-Qaida nesten utradert, Aftenposten 28.06.10
    Terrorgruppen er redusert til mellom 50 og 100 mann i Afghanistan, sier CIA-sjefen.
  • Den blodigste måneden, ABC Nyheter (NTB) 28.06.10
    Tre utenlandske soldater, to av dem amerikanske, er drept i Afghanistan. Juni er blitt den blodigste måneden for de internasjonale styrkene siden invasjonen i 2001.
  • CIA: Lang vei å gå i Afghanistan, Aftenposten 28.06.10
    Krigen i Afghanistan blir hardere og mer langvarig enn de fleste har ventet, til tross for at Osama bin Ladens al-Qaeda-nettverk er svekket.
  • Fire nordmenn drept i Afghanistan, Aftenposten 28.06.10
    Taliban tar nå på seg ansvaret for angrepet på en gruppe norske soldater på veien sørvest for Meymaneh.
  • - Antallet trefninger vil øke, Aftenposten 28.06.10
    NUPI-forsker Ståle Ulriksen tror antall trefninger og drepte nordmenn vil fortsette å øke i tiden som kommer.
  • Fire norske soldater drept av veibombe, Dagbladet 28.06.10
    - Dyp sorg, sier statsminister Jens Stoltenberg.
  • Kan ha vært hevnoffensiv fra Taliban, Dagbladet 28.06.10
    De fire norske soldatene som ble drept av en veibombe i ettermiddag kjørte i et IVECO pansret personellkjøretøy i en kolonne med andre NATO-soldater.
  • Egeland tror på ny Afghanistan-debatt, Vårt Land (NTB) 28.06.10
    Nupi-direktør Jan Egeland mener tapet av fire norske soldater vil gi en ny debatt om Norges engasjement i Afghanistan.
  • - Karzai, du har fem år på deg, Dagbladet (NTB) 27.06.10
    G8-landene krever konkrete steg fra den afghanske presidenten.
  • Bra nok Afghanistan, Kommentar av Kjell Dragnes i Aftenposten 26.06.10
    En general går, men problemet består. USA, NATO og Kabul famler fortsatt videre i kampen mot et mer selvsikkert Taliban.
  • Vil trekke ut soldatene innen fem år, Dagbladet 26.06.10
    - Vi må brette opp ermene, sier statsminister David Cameron.
  • - Vil la soldatene krige, Aftenposten 26.06.10
    David Petraeus vil gjøre det lettere for amerikanske soldater å angripe fienden i Afghanistan, hevder kilder i Washington.
  • - Ingen endringer i Afghanistan-politikk på kort sikt, VG (NTB) 25.06.10
    Skiftet av amerikansk øverstkommanderende i Afghanistan fører neppe til umiddelbare endringer i USAs strategi i landet. Men strategien er i krise, sier Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken.
  • Soldater er ikke eneste løsning, Debatt av Marte Gerhardsen i Aftenposten 18.06.10
    Det er ikke naivt å mene at vi kan gjøre noe for å hindre at barn piskes i Afghanistan.
  • Krevende forsoning, Kommentar av Orzala Ashraf Nemat i Ny Tid 18.06.10
    Alle tror skjeggete stammeledere er de mest kvinnefiendtlige i Afghanistan. Men nå i juni fant jeg ut at det største problemet er glattbarberte storbymenn.
  • Kan ikke aksepteres, ABC Nyhter 16.06.10
    Care og Marte Gerhardsen krever større innsats for kvinnene i Afghanistan. Utenriksministeren mener afghanerne må styre helt selv.
  • - Vesten kan ikke bedre kvinners rettigheter, Aftenposten 10.06.10
    Vanskelig å stanse pisking av kvinner i Afghanistan. Tirsdag rykket Marte Gerhardsen i bistandsorganisasjonen Care ut og krevde at Norge skulle bli i Afghanistan, for å forhindre at unge jenter blir pisket.
  • - Dette er ondskap, Støre, Aftenposten 09.06.10
    Bistandstopp mener piskingen viser at Norge ikke kan trekke seg ut av Afghanistan.

Norges interesser vs. Angolas utviklingsbehov

Thu, 03/31/2016 - 14:28

Med sin kampanje om skjulte eiere har Fellesrådet for Afrika bidratt til fokus på følgende utviklingspolitiske utfordring: Hvordan kan og bør Norges og Statoils kommersielle interesser i Angola balanseres mot Angolas utviklingsbehov? Nå krever Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité utfyllende svar fra olje- og energiminister Tord Lien om Statoils virksomhet og en fersk rapport fra CMI stiller spørsmål ved norsk oljebistand til landet.

Statoils engasjement i Angola har i en årrekke vært gjenstand for kritiske debatter om "etikk og butikk" i norsk utenriks- og utviklingspolitikk - det generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp kalte "utviklingspolitikkens ukledelige spagat" i forbindelse med TV-serien "Det gode vilje" på NRK våren 2013. Temaet ble ikke mindre aktuelt etter regjeringsskiftet høsten 2013, da ansvaret for både "etikk og butikk" i den blåblå regjeringen ble samlet hos utenriksminister Børge Brende (H) for å styrke innsatsen for en mer samstemt politikk for utvikling.

For Norge og Statoil er Angola det viktigste landet i Afrika og i rapporten "Development Beyond Aid", skrevet av Leiv Lunde og Irja Vormedal ved Fritjof Nansen Institutt på oppdrag fra ForUM, står det i kapittelet om statlig eierskap, selskapers samfunnsansvar (CSR) og åpenhet blant annet dette:

"Den nåværende regjeringen har som mål å styrke utenrikspolitikken som instrument for å fremme norske kommersielle interesser i utlandet. For å øke legitimiteten til en slik målsetting bør den knyttes til en eksplisitt intensjon om å også fremme kommersielle aktiviteter som instrument for å styrke utviklingspolitiske mål."

Da norsk næringslivs rolle i Angola ble drøftet på et seminar på Stortinget arrangert av Fellesrådet for Afrika i samarbeid Venstre i november i fjor kommenterte imidlertid Venstres Ola Elvestuen den samstemtpolitiske situasjonen slik:

"Slik det er i dag kan det hende den vanlige nordmann tjener mer på olje i Angola enn den vanlige angolaner."

Stortingets utenriks- og forsvarskomité avga for snart et år siden sin innstilling til regjeringens melding om menneskerettigheter som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. I den forbindelse stilte en samlet komité seg bak følgende merknad:

"Komiteen understreker viktigheten av å belyse hvilke dilemmaer norske selskaper kan komme opp i og hvordan de bør løses, og ber regjeringen prioritere dette." 

Statoils engasjement i Angola er ett eksempel som kan belyse slike sentrale samstemtpolitiske dilemmaer.

- Korrupsjonsfare krever handling

nettsidene til den norske avdelingen av det internasjonale nettverket Publish What You Pay (PWYP), som er opptatt av finansiell åpenhet, står det blant annet:

"To tredjedeler av verdens fattigste lever i verdens mest ressursrike land. Til tross for milliardene i inntekter fra utvinningsindustrien forblir flertallet av innbyggerne fattige."

- Åpenhet er en av hjørnesteinene i god eierstyring og selskapsledelse, står det da også på nettsidene til Statoil, som er blant de som får skryt for sin åpenhet av Transparency International. På et seminar på Stortinget, som inngikk i debatt- og seminarserien Store penger, tett tåke: Norge, Statoil & Angola i regi av Christian Michelsens Institutt i Bergen (CMI) og Fellesrådet for Afrika høsten 2014, var Statoil klare:

"Vi offentliggjør hva vi betaler."

Utfordringen fra Elias Isaac, landdirektør i Open Society Angola, var imidlertid også klar:

"Dere må ta mer ansvar for å bekjempe korrupsjon."

- Korrupsjonsfare krever handling, mener også Johan Hermstad i Fellesrådet for Afrika, som sist høst lanserte kampanjen "Jeg fant, jeg fant - det norske oljeeventyret og skjulte eiere i Angola".

Etter krav fra blant andre Changemaker og forslag fra Hans Olav Syversen (KrF) og Marianne Marthinsen (A) gikk et flertall på Stortinget i fjor inn for å opprette et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap, men hva med norske selskapers partnere i andre land? I 2014 skrev Dagens Næringsliv Magasinet om "Statoils mystiske partnere" og i sin kampanje krever nå Fellesrådet for Afrika at norske myndigheter også må pålegge norske selskaper å vite hvem de samarbeider med ved å:

  • gjennomgå og tydeliggjøre norsk lovgivning for å sikre en streng håndheving
  • kreve rapportering om egentlige eiere i revideringen av de norske land-for-landrapporteringsreglene.

- Børge Brende trekker ofte frem Statoils 30 milliarder i skattekroner til den angolanske staten for å understreke norsk næringslivs bidrag til utvikling, skrev  Hermstad (Fellesrådet for Afrika), i en kommentar i Dagens Næringsliv etter lanseringen. Han mente at det finnes mange gode eksempler på næringslivets utviklingseffekt, men mente samtidig at tilfellet med Statoil i Angola ikke var ett av dem. Han begrunnet det slik:

"Ifølge Transparency International er Angola det 15. mest korrupte landet i verden, og presidentens datter, Isabel, er Afrikas rikeste kvinne. Angola har opplevd en tidobling av bnp i tiåret etter borgerkrigen sluttet i 2002. Men storparten av pengene havner i lommen på makthaverne, muliggjort blant annet av at de kan skjule hvilke selskap de eier."

Hvor har det blitt av Statoils skattekroner i Angola? 

Trine Skei Grande (V) fulgte i november opp partiets engasjement i denne saken med følgende spørsmål til olje- og energiminister Tord Lien (FrP):

"Hvordan sikrer statsråden at Statoils aktivitet i Angola skjer uten å bygge opp om korrupsjon i et av verdens mest korrupsjonsutsatte land?" 

I begrunnelsen for spørsmålet ble det blant annet pekt på Statoils rapporterte utbetalinger til Angola:

"Som det framkommer av Statoils egne rapporter, betalte selskapet 3,1 milliarder kroner i signaturbonus i samband med konsesjonsrunden i 2011. Dette er en type bonus som går til myndighetene som gir konsesjon for leteboring. Utover disse bonusene, gikk 281 millioner kroner til «sosiale fond», som i følge kritisk gravejournalistikk både har politisk tilknyttede eiere og liten aktivitet sammenlignet med sine økonomiske ressurser."

På utfordringen fra Fellesrådet for Afrika i Dagens Næringsliv svarte daværende statssekretær i UD, Morten Høglund (FrP), som i oktober ble anklaget for å ha legitimert brudd på menneskerettighetene i forbindelse med sitt besøk i Angola, at "særnorsk kamp er ingen løsning" og utdypet det slik:

"Fellesrådet har rett i at det er store korrupsjonsutfordringer i Angola og at skjult eierskap er et problem. Men problemet er internasjonalt. En særnorsk lovgivning vil ikke gjøre norske selskaper «bedre rustet» i forhandlinger med angolanske myndigheter, slik Fellesrådet skriver, det vil kun gi andre lands næringsliv en fordel."

Og i følge Angola-kjenner Maren Sæbø var svaret fra oljeminister Tord Lien til Skei Grande "ikke særlig opplysende". På sin blogg, Bundu, utdypet hun det slik:

"Det vises blant annet til Stortingsmelding 27 (2013-2014) » Et mangfoldig og verdiskapende eierskap» , den såkalte eierskapsmeldingen. Og videre til Statoils egne retningslinjer mot korrupsjon. Og at selskapet er ”ledende” i sitt felt.  Lien påpeker også at” Statoil gjennomfører omfattende undersøkelser (due diligence) av partnere og leverandører for å unngå lovbrudd og tvilstilfeller”."

Hun mente noen spørsmål fremdeles sto ubesvart:

  • Hvem har Statoil betalt bonuser til? og
  • Vet de nå hvem alle partnerne de har i Angola er?

En ny Vimpelcom-skandale?

Avisa Klassekampen skrev om Statoils engasjement i Angola over 2 sider sist lørdag (ikke på nett). Der fremgikk det blant annet at Miljøpartiet De Grønne (MDG) fryktet en ny Vimpelom-sak og ville ha saken opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Etter å ha snakket med informasjonssjef Knut Rostad i Statoil oppsummerte Klassekampen saken slik på mandag:

"For snart fire år siden overførte Statoil 281 millioner kroner i sosiale bidrag for å få oljelisens i Angola. Hvor pengene har blitt av, er helt i det blå."

På tirdag ble det klart at det var flertall i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for å følge opp saken. I brev til olje- og energiminister Tord Lien (FrP) vil komiteen nå ha svar på spørsmål knyttet til Statoils utbetaling av 3,1 milliarder kroner i signaturbonus det angolanske oljeselskapet Sonangol, samt 281 millioner kroner til såkalte "sosiale fond".

- Slakter Angola-bistand

- Fra u-hjelp til bistandsuavhengighet, var tittelen på utenriksminister Børge Brendes kronikk i Aftenposten i oktober i fjor, der han i forbindelse med at det var ti år siden Norads Olje for utvikling-program (OfU) startet skrev:

"Gjennom disse årene har norske eksperter bidratt i mer enn 25 land, særlig i Afrika, til å utvinne naturressurser til beste for økonomisk vekst og utvikling."

På Norads nettsider om Norge utviklingssamarbeid med Angola står det at dette også gjelder Angola:

"Norge har siden 1987 bistått Angola med å sikre at naturressursene blir utnyttet, og jobbet for at de store inntektene kommer befolkningen til gode gjennom Olje for utvikling (OfU)."

I følge en fersk rapport fra CMI, som avisa Klassekampen har fått tilgang til, er imidlertid realiteten en annen.

- Slakter Angola-bistand, var overskriften over to sider i Klassekampen tirsdag denne uka (ikke på nett), der konklusjonene i CMI-rapporten om Norads arbeid med OfU-programmet ble oppsummert slik:

  • Prosjektet innebærer høy risiko for politisk korrupsjon, og det kan misbrukes til å legitimere et autoritært regime.
  • Prosjektet innebærer også stor fare for negativ presseomtale, og det er meget sannsynlig at det vil svekke Norges omdømme.
  • Prosjektet gir ingen mulighet for redusert fattigdom i Angola.
  • Prosjektet har høy risiko og ingen gevinst og bør derfor legges på is.

I følge avisa antyder dessuten forskerne bak rapporten at OfU-programmet "brukes for å bedre forholdet til myndighetene og dermed bedre tilgang på lisenser på angolansk sokkel".

I et innlegg i avisa i dag (ikke på nett) skriver leder for OfU-programmet, underdirektør Petter Stigset i Norad, at:

"Norges Olje for utvikling-program arbeider med en krevende sektor i svært utfordrende kontekster og med daglige dilemmaer. I alle våre samarbeidsland vil petroleumsressursene bli utnyttet, med eller uten vår tilstedeværelse. Spørsmålet er om vi kan bidra til at dette skjer på en mer forsvarlig måte."

- Konteksten i Angola er spesielt utfordrende, erkjenner han, men legger til at:

"Rapporten fra CMI ble bestilt som ett av mange innspill. Andre innspill fra blant annet frivillige organisasjoner har andre konklusjoner."

Om Angolas rike oljeressurser vil bli til glede for flere enn landets elite og Statoil gjenstår å se, men fra norsk side vil det trolig kreve en styrket innsats for en mer samstemt politikk for utvikling.

Aktuelle lenker:

Tidligere relevante saker på rorg.no

Medieklipp og -debatt

  • Statoil diskuterte mystisk forskningssenter med Angolas oljetopper, Aftenposten 31.03.16
    Statoil har betalt 420 millioner til angolansk forskningssenter. Det er fortsatt uklart når det blir bygget.
  • Statoil trekker seg fra Angola-samarbeid på grunn av skjult eierskap, Dagbladet (NTB) 31.03.16
    Det angolanske selskapet Somoil opererer med skjult eierskap, noe som blant annet har fått norske medier og politikere til å reagere, skriver Klassekampen torsdag.
  • Krever nye Angola-svar fra oljeministeren, Dagens Næringsliv 30.03.16
    For fjerde gang krever Stortingets kontrollkomité svar fra oljeminister Tord Lien om Statoils Angola-utbetalinger.
  • Dagbladet avslører: To nye gigantselskaper betalte til luftslott i Angola (CSR/korrupsjon), Dagbladet 30.03.16
    De spanske og franske oljekjempene Repsol og Total innrømmer å ha gitt millionbeløp til gigantprosjekt som ingen har sett snurten av. Så langt har prosjektet fått over 3,5 milliarder kroner.
  • Betaling på 715 mill. ble «renvasket» av advokater med Statoil-koblinger, Dagbladet+ 18.03.16
    De fire advokatselskapene som har gransket Statoils Angola-betaling, har bånd til enten Statoil eller angolske myndigheter.
  • Kritisk til oljeministerens Statoil-svarDagens Næringsliv (NTB) 18.03.16
    Stortinget reagerer kraftig på at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) selv har hyret inn et advokatfirma som fritar ham fra kritikk i saken om en omstridt Statoil-betaling i Angola.
  • Stortinget får ikke se de juridiske vurderingene bak 715 Statoil-millioner i AngolaDagbladet 17.03.16
    Ekstern utredning til 100.000 kroner mener oljeminister Tord Lien kan fritas fra kritikk.
  • - Har vært norske og naiveDagbladet 08.03.16
    Erik Skutle (H) er lei av å måtte forholde seg til korrupsjonsanklager mot norske flaggskip som Telenor, Statoil og Hydro.
  • De nulltolerantekommentar av Eva Grinde i Dagens Næringsliv+ 08.03.16
    Industrigiganten overbeviser ikke med denne rapporten at den oppfyller sin egne, absolutte idealer. Spørsmålet er om det overhodet er mulig å gjøre milliardbusiness i gjennomkorrupte land og samtidig bedyre sin nulltoleranse for korrupsjon. I hvert fall med noen form for høy etisk troverdighet.
  • Knyttes til Statoil-penger, Klassekampen 05.03.16 (ikke på nett)
    Den styrtrike presidentdatteren i Angola vil trolig berike seg på selskapet som har mottatt omstridte Statoil-millioner. Det sier ekspoerter på Angola og korrupsjon. 
  • Krever nye Angola-svarDagens Næringsliv 02.03.16
  • Stortingets kontrollkomité vil se alle de relevante vurderingene til advokatfirmaene Statoil hyret inn for å ettergå millionutbetaling i Angola.
  • Jobber for presidenten, Klassekampen 02.03.16 (ikke på nett)
    Statoils advokater i Angola bistår landets president i å reformere det statlige oljeselskapet. Stortingets kontrollkomité reagerer på dobbeltrollen. 
  • Staten, korrupsjon og politisk styringkronikk av Helge Hveem iDagens Næringsliv+ 27.02.16
    Er statens «forventninger» om nulltoleranse for korrupsjon bare et ønske?
  • Økokrim vurderer etterforskning av Statoils Angola-utbetalingerAftenposten 20.02.16 
    Har iverksatt undersøkelser for å finne ut av om det er grunnlag for å etterforske Statoils Angola-utbetaling.
  • Økokrim vurderer Statoils Angola-betalingerDagens Næringsliv 20.02.16 
    Økokrim gjør undersøkelser for å avklare om det er grunnlag for å etterforske Statoils Angola-utbetaling.
  • Aner ikke hvor 715 millioner er blitt av, Dagens Næringsliv+ 20.02.16
    Statoil har betalt 715 millioner kroner til en partner i Angola, men aner ikke hvor pengene er blitt av.
  • Statoil-penger borte i Angola, Dagsnytt 18 (NRK) 19.02.16
    Med Bård Glad Pedersen (Statoil), Johan Hermstad (Fellesrådet for Afrika) og Jette Christensen (Ap)
  • Det verste med Statoil si åtferd i Angola er at ho truleg er lovleg, kommentar av Thor Olav Iversen i Aftenposten 19.02.16
    Norsk offentlegheit har fått opp auga for symbiosen mellom norske næringsinteresser og verstingregimet i Angola.
  • Brende varsler Angola-gjennomgang, VG (NTB) 17.02.16
    Utenriksminister Børge Brende (H) varsler en full intern gjennomgang av Norges oljesamarbeid med Angola.
  • Milliarder, ikke mennesker, kronikk av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 08.02.16
    Bonusutbetalinger er som sagt ikke noe nytt i Angola, og heller ikke ulovlige. Statoil har nok fulgt loven både i Luanda og Oslo. Men kan oljeselskaper med lang fartstid i et land som Angola virkelig handle i god tro? Svaret på det spørsmålet ser ut til å ta like lang tid å få som et gjenoppbygget og lykkelig Angola.
  • Millionene som forsvant, lederkommentar i VG 08.02.16 (ikke på nett)
    De største og viktigste selskapene vi har i Norge er på mange måter vårt ansikt utad i det internasjonale næringslivet. At staten eier store deler av dem, gjør også at alt de foretar seg knyttes til Norge, og ikke bare til selskapet. Dette forplikter. Statoil må være ytterst forsiktige med å operere i land der korrupsjon og nepotisme er utbredt. Det er ikke bare et juridisk ansvar, men også et moralsk ansvar. I Norge har man sørget for at den store gaven naturen har skjenket oss gjennom olje- og gassforekomster på sokkelen kommer alle innbyggere til gode. I mange land, som Angola, beriker disse rikdommene bare noen få. Det bør ikke Norge bidra til.  
  • Jotun vil mer i korrupt Angola, Sandefjords Blad (VV24) 08.02.16
    I halvannet år har Jotun jobbet med å etablere seg i Angola. En jungel av lover og korrupsjon, i tillegg til oljeprisfall, har gjort at ting tar tid.
  • Akers illusjoner, kommentar av Johan N. Hermstad i VG 07.02.16 (ikke på nett)
    Vårt spørsmål til Aker Solutions er: hvordan kan vi stole på at selskapet opptrer i tråd med norsk korrupsjonslovgivning når det aktivt undervurderer risikoen det er stilt ovenfor i Angola? Det første steget for å takle et problem er å anerkjenne at det eksisterer. Aker Solutions har en lang vei å gå i å kvitte seg med sine illusjoner.
  • Taus om nye Angola-millioner, Dagens Næringsliv+ 06.02.16
    Statoil nekter å forklare hvilke «sosiale prosjekter» i Angola det har betalt nær 300 millioner kroner til.
  • Den norske korrupsjonen, lederkommentar i Dagbladet 02.02.16
    Statoils meget profitable virksomhet i Angola er et lærestykke i hvordan vi i dette landet ser på, og reagerer på, korrupsjon og smøring. Det er litt enklere for Statoil enn for de to saksbehandlerne i Drammen, for å si det slik. Grovt sett dreier det seg om at tilfellet i Drammen behandles som en ren kriminalsak (hvilket den også er), mens Statoils smøring av korrupte politikere i Luanda er et politisk, juridisk og økonomisk spørsmål på et høyt og følsomt nivå.
  • Statoil holder Angola-fortjenesten hemmelig, Bistandsaktuelt (NTB) 02.01.16
    Satsingen i Angola har vært et kvart århundre med suksess for Statoil. Men hvor mye selskapet har tjent på eventyret, er hemmelig.
  • Krever flere Angola-svar, Dagens Næringsliv+ 05.02.16
    Hvor er de 420 millioner kronene Statoil har betalt til et forsknings- og teknologisenter i regi av Angolas statseide oljeselskap, Sonangol?
  • Lien må svare på nytt om Statoils forsvunnede Angola-millioner, Aftenposten 05.02.16
    Kontrollkomiteen ber oljeministeren svare på hva han vil gjøre for å finne ut hvor de 420 millionene Statoil betalte til mystisk forskningssenter har tatt veien.
  • Stortinget stiller nye spørsmål om Angola, Klassekampen 05.02.16 (ikke på nett)
    Kontroll- og konstitusjonskomiteen bestemte på et møte i går ettermiddag å stille nye spørsmål i saken om Statoils betalinger på til sammen 420 millioner kroner til et ikke-eksisterende forskningssenter i Angola.
  • Hva skjedde med Statoils Angola-milliarder? lederkommentar i Dagens Næringsliv+ 05.02.16
    Statoil sliter med å forklare hvorfor selskapet har gått med på overføringer i hundremillionersklassen til et forskningssenter i Angola.
  • Hardt ut mot Statoil, Klassekampen 04.02.16 (ikke på nett)
    Statoil gjemmer seg bak jussen i Angola-saken, mener professor Beate Sjåfjell. Hun trekker paralleller til Vimpelcom-skandalen i Telenor.
  • Statoil holder Angola-fortjenesten hemmelig, Dagens Næringsliv (NTB) 02.02.16
    Satsingen i Angola har vært et kvart århundre med suksess for Statoil. Men hvor mye selskapet har tjent på eventyret, er hemmelig.
  • Velger hemmelighold, Klassekampen 02.02.16 (ikke på nett)
    Fire advokatbyråer har slått fast at Statoil ikke har begått korrupsjon i Angola. Men vurderingene de har gjort, får ingen se. Da er de verdiløse, mener professor i selskapsrett.
  • Slipper signaturbonus, Dagens Næringsliv 01.02.16 (ikke på nett)
    Kjell Inge Røkke-eide Aker Solutions har vært i Angola siden 1998, men aldri betalt hverken signaturbonus eller gitt pengestøtte til sosiale formål via det statlige oljeselskapet Sonangol, ifølge selskapet selv. Praksisen er at signaturbonus betales av oljeselskapene i Angola, ikke serviceselskaper.
  • Stoppet overføringen til senteret, Dagens Næringsliv+ 01.02.16
    Statoil stanset i år innbetalingen til kontoen som var øremerket det ikke-eksisterende forskningssenteret i Angola.
  • Følg pengene, lederkommentar i Bergens Tidende 31.01.16
    Statoils aktivitet i Angola viser at det trengs bedre regler mot korrupsjon.
  • Dette er historien om hvordan diktatordatteren fra Angola «fikset» bybanen i Bergen, Aftenposten 31.01.16
    Mens teknikerne fra Efacec gjorde siste finpuss på Bybanen, hadde en mektig, ny investor tatt kontrollen over det portugisiske familieselskapet: Isabel dos Santos – Afrikas rikeste kvinne, første datter av Angolas mangeårige diktator José Eduardo dos Santos – og nylig kåret til ett av verdens fremste symboler på storkorrupsjon av Transparency International.
  • Statoil stilte ingen kontrollspørsmål om Angola-kontrakt, ABC Nyheter (NTB) 30.01.16
    Statoil sa ja til å betale 420 millioner kroner til byggingen av et forskningssenter i Angola som aldri er blitt en realitet. Det skjedde uten at oljegiganten stilte et eneste kontrollspørsmål.
  • NORAD sitt oljeprosjekt i Angola set det gode ryktet til norsk bistand på spel, kommentar av Thor Olav Iversen i Aftenposten 28.01.16
    Den siste tida har norsk offentlegheit fått opp auga for symbiosen mellom norske næringsinteresser og eit verstingregime i Angola.
  • Norske selskaper tjener milliarder i Angola - et av verdens mest korrupte land, VG 25.01.16
    Angola flommer over av olje og diamanter. Skatt fra Statoil og andre norske selskaper er en av grunnene til at landets elite kan velte seg i luksus. Samtidig lever folk flest  i fattigdom.
  • Statoil betalte 420 millioner til ikke-eksisterende forskningssenter i Angola, NRK nyheter (NTB) 23.01.16
    Statoil aner ikke hva 420 millioner kroner som selskapet har betalt for byggingen av et teknologi- og forskningssenter i Angola, har gått til. Men det er ikke grunnlag for å mistenke korrupsjon, hevder selskapet.
  • Statoil har betalt 420 millioner til mystisk forskningssenter i Angola, Aftenposten 23.01.16
    Så langt er det ingen tegn på at forskningssenteret eksisterer annet enn på papiret.
  • Brende må svare for oljebistands-slakt, Aftenposten 23.01.16
    Norsk oljebistand kan bidra til å styrke og legitimere Angolas korrupte regime og bør stoppes, mener forskere i en usedvanlig krass rapport. Nå må utenriksministeren svare Stortinget.
  • Norad forsvarer Angola-bistand, Dagens Næringsliv (NTB) 15.01.16
    Norad er uenig i at Norge bør legge ned Olje for utvikling-programmet i Angola, slik forskere ved Chr. Michelsens institutt (CMI) anbefaler.
  • Utfordrende bistand, kommentar av Petter Stigset i Klassekampen 14.01.16 (ikke på nett)
    Klassekampen refererer 12. januar til en rapport fra Christian Michelsens Institutt (CMI), der CMI konkluderer med at Olje for utvikling bør trekke seg ut av Angola. Rapporten dokumenterer kritiske forhold som er viktige for våre videre vurderinger av programmet, men vi er ikke enige i CMIs konklusjon. Konteksten i Angola er spesielt utfordrende, og rapporten fra CMI ble bestilt som ett av mange innspill. Andre innspill fra blant annet frivillige organisasjoner har andre konklusjoner.
  • Enstemmig kontrollkomité krever svar fra Tord Lien, Klassekampen 13.01.16 (ikke på nett)
    Komiteen vil ha svar på hvor pengene tok veien da Statoil i 2012 betalte til sammen 3,4 milliarder kroner i signaturbonus og sosiale bidrag ti myndighetene i det korrupsjonsplagede Angola.
  • Slakter Angola-bistand, Klassekampen 12.01.16 (ikke på nett)
    En hemmelig Norad-rapport åpner for at norsk bistand til Angolas oljedepartement hjelper Statoil til å få oljelisenser i det korrupsjonsplagete landet.
  • Flertall for å kreve svar fra Lien, NRK nyheter 11.01.16
    Olje- og energiminster Tord Lien kan vente seg spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Statoils utbetalinger i Angola i 2012.
  • Betalte til luftslott, Klassekampen 11.01.16
    For snart fire år siden overførte Statoil 281 millioner kroner i sosiale bidrag for å få oljelisens i Angola. Hvor pengene har blitt av, er helt i det blå.
  • Krever svar om Statoil-mil­li­ar­der i Angola, ABC Nyheter (NTB) 09.01.16
    Flere partier ønsker at Stortingets kontroll- og kommunikasjonskomité skal se nærmere på en utbetaling på 3,1 milliarder kroner Statoil gjorde i Angola i 2012.
  • Frykter for korrupsjon, Klassekampen 09.01.16 (ikke på nett)
    Flere vil ha svar på hvem i det korrupsjonsplagede Angola som har mottatt 3,1 milliarder fra Statoil. Miljøpartiet frykter en ny Vimpelom-sak.
  • Åpenhet mot korrupsjon, debatt av Tord Lien i Bergens Tidende 16.12.15
    Bergens Tidendes kommentator Mikal Hem mener den 11. desember at jeg er for defensiv med tanke på å kontrollere Statoils aktiviteter i utlandet. Jeg er like opptatt av åpenhet omkring pengestrømmene dette genererer som Hem. Derfor er jeg glad for at Statoil har tatt en ledende rolle blant større oljeselskaper når det gjelder å offentliggjøre informasjon om dette, noe også uavhengige aktører som Transparency International trekker frem. 
  • Korrupsjonens gråsoner, kommentar av Mikal Hem i Bergens Tidende+ 11.12.15
    Ingen vet hvem Statoil betaler milliarder til i Angola. Oljeministeren vil at det fortsatt skal være slik.
  • Særnorsk kamp ingen løsning, debatt av Morten Høglund i Dagens Næringsliv+ 24.11.15
    Fellesrådet for Afrika krever i DN 16. november at det innføres særnorske regler for å bekjempe korrupsjon i Angola. Regjeringen prioriterer innsats for regler som vil gjelde alle.
  • Korrupsjonsfare krever handling, kommentar av Johan Hermstad i Dagens Næringsliv+ 16.11.15
    Norske selskaper satser tungt i Angola, men vet ofte ikke hvem de samarbeider med. Norsk lov bør kreve at de gjør det.
  • Studietur til Angola avlyst to dager før avreise, Dagens Næringsliv 09.11.15
    Passene ligger fortsatt på den angolanske ambassaden i Stockholm.
  • Frp-topp hudflettes etter Angola-besøk, Aftenposten 10.10.15
    «Norge anerkjenner forbedringer av menneskerettighetssituasjonen i Angola», meldte det portugisiske nyhetsbyrået Luso 25. september. Anledningen var statssekretær Morten Høglunds (Frp) besøk til Angola i forbindelse med den årlige menneskerettighetsdialogen.
  • Vil Norge følge opp EUs Angola-kritikk?, debatt av Aslak Orre i Dagsavisen Nye Meninger 24.09.15
    Angola er Norges desidert viktigste økonomiske samhandlingspartner i Afrika. Statssekretær i UD, Morten Høglund, er i landet denne uka.
  • Norsk uro for mystisk slag mellom politi og dom­me­dags­sekt, ABC Nyheter 26.08.15
    Største voldsepisode etter krigen? spør den norske ambassaden i Angola i rapport. Samtidig har staten tatt full styring med frivillige organisasjoner.
  • Den siste olje, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 22.06.15
    Men store oljeressurser er ikke bare et gode, for mange er det en forbannelse. Og knapt noe sted i verden er forbannelsen så tydelig som i Angola. Der kommer rundt 80 prosent av skatteinntektene, og 90 prosent av eksportinntektene, fra olje.
  • Ønsker mer Statoil-åpenhet i Angola, Bistandsaktuelt 19.04.15
    For å fremme åpenhet og bekjempe korrupsjon forteller Statoil om milliardene de betaler i skatt til den angolanske stat. Samtidig samarbeider de med selskaper med hemmelige eiere. Anti-korrupsjonsaktivister mistenker at en korrupt elite knyttet til presidentpalasset i Angola håver inn penger som de gjemmer i skatteparadiser.
  • Helge, frigjøreren, Morgenbladet 17.10.14
    Han har omorganisert letemetodene, fått ut mer olje og gass der man trodde det var tomt. De internasjonale realiteter har innhentet ham. Gamle skjeletter må feies ut av skapene (Iran, Angola, Libya), grumsete farvann manøvreres (Gazprom), den nye internasjonale terrorsituasjonen må håndteres (Algerie). Han har svevd på en høy oljepris, men måtte kutte når prisen falt – nedbemanning, utflagging.
  • Oss petrostater imellom, Kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 24.09.14
    Et tiår der internasjonale donorer, som Norge, har reist til Luanda og preket «godt styringssett» og nulltoleranse mot korrupsjon, har hatt begrenset effekt. Selskap som Statoil og Aker Solutions betaler fortsatt bonuser som de er lite villig til å snakke om (innenfor angolansk lov), og inngår partnerskap med selskaper med skjulte eiere (presidentens nærmeste krets). Denne petrostaten er blitt diskutert i tre norske byer den siste uka gjennom seminarer arrangert av Fellesrådet for Afrika og Chr. Michelsens Institutt (CMI).
  • Statoils unike mulighet, kommentar av Elias Isaac og Magnus Flacké i Dagens Næringsliv (meninger) 23.09.14
    Statoils etterspurte kompetanse gir en unik mulighet til å presse gjennom nye regler mot korrupsjon i land som Angola.
  • Statoil vet ikke hvem partneren er, Dagens Næringsliv 22.09.14
    Statoils nye partner i Angola knyttes til presidentfamilien i landet. 
  • Statoil selger seg ned i Angola, E24 (NTB) 04.07.14
    - Vi gjør dette for å maksimere verdien av våre kjerneområder, sier Statoil.
  • Statoil selger seg ut av oljeblokk i Angola, Aftenposten (NTB) 13.05.14
    Statoil selger sin eierandel på 5 prosent i en oljeblokk utenfor kysten av Angola. Det delstatlige angolanske selskapet Sonangol betaler 200 millioner dollar for andelen.
  • - Ekstrem korrupsjonsfare i Angola, Dagens Næringsliv 26.02.14
    Statoil bør si nei til oljepartnere i Angola som holder sine eiere skjult, mener Global Witness.
  • Angola: Oljetanker forsvunnet, Aftenposten 25.01.14
    Et gresk tankskip er trolig kapret av sjørøvere utenfor kysten av Angola i Vest-Afrika.
  • Hva kan Norge gjøre?, debatt av Ivar Evensmoe i Dagsavisen (nye meninger) 17.12.13
    Magnus Flacké og Torstein Taksdal Skjeseth i Fellesrådet for Afrika skriver i Dagsavisen (4.12) om økende vold mot politiske aktivister i Angola. Samtidig synliggjør de et dilemma for Norge mellom det å skulle være en sterk forsvarer av menneskerettigheter på den ene side og ivareta norske næringsinteresser på den andre.
  • Norge må stille krav i Angola, kommentar av Magnus Flacké og Torstein Taksdal Skjeseth i Dagsavisen (nye meninger) 04.12.13
    Regimet i Angolas gjentatte grove brudd på menneskerettighetene nådde et nytt nivå forrige helg, da politiet skjøt og drepte fredelige demonstranter i hovedstaden Luanda. Angola er Norges suverent viktigste handelspartner i Afrika. Vil regjeringen stå ved sitt løfte om å beskytte menneskerettighetene når norske interesser står på spill?

Organisasjonenes roller

Wed, 03/30/2016 - 18:34

Rapporten "Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet" ble i juni lagt fram av professor Jørn Rattsø, som siden juli i fjor har ledet et utvalg nedsatt av UD for å vurdere de frivillige organisasjonene som kanal i utviklingssamarbeidet. - Kjør debatt, sa utviklingsminister Erik Solheim under lanseringen. Han vil gjerne ha innspill og synspunkter på anbefalingene fra utvalget. Her følger vi debatten fortløpende.

Professor Jørn Rattsø overlevere utvalgets rapport til utviklingsminister Erik Solheim.
Foto: Pierre de Brisis (UD)

Utvalget ble oppnevnt som oppfølging av stortingsmeldingen Felles kamp mot fattigdom - St.meld. nr. 35 (2003-2004) - for å vurdere frivillige organisasjoner som kanal i utviklings-samarbeidet. I utvalgets mandat het det bl.a. at "vurderingen skal ta for seg et representativt utvalg av den innsats og de samarbeidsformer som norske frivillige organisasjoner er engasjerte i" og at "utvalget skal vurdere organisasjonenes rolle og effektivitet som bistandsaktører i utviklingsland".



Innhold

For bakgrunnsinformasjon om frivillige organisasjoner, se

  • NGOs, en svært omfattende nettside om frivillige organisasjoners roller og deltakelse i det internasjonale utviklingssamarbeidet, Global Policy Forum (NY)

Nyhetssaker på rorg.no:

For ytterligere bakgrunnsstoff på norsk om bistand og de frivillige organisasjonenes rolle i utviklingssamarbeidet, se

Stortinget styrker krav til næringslivet i utviklingspolitikken

Fri, 03/18/2016 - 15:05

I sin innstilling til regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben) følger utenriks- og forsvarskomiteeen på Stortinget opp innspill fra sivilsamfunnet og legger en rekke føringer for at næringslivets engasjement skal kunne bidra til bærekraftig utvikling. 

Foto: Sjøwall/UDRegjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben) dannet bakgrunnen da næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling (2016) gikk av stabelen 16. februar. I et innlegg i Dagbladet samme dag advarte Gro Lindstad i FOKUS mot en "ukritisk hyllest av næringslivet" og mente  blant annet at:

"Vi trenger mer kunnskap om hvilken utvikling som følger av investeringer og etableringer. Vi trenger også incitament for å fremme de beste selskapene og konkret veiledning for å bistå dem som ønsker å bli bedre. Dessuten trenger vi tiltak for å stoppe selskapene som ikke vil følge retningslinjer som fremmer et ansvarlig næringsliv."

Næringslivets rolle i utviklingsprosesser har de senere årene fått stadig mer oppmerksomhet, men med utgangspunkt i rapporten "Bistand eller butikk? Norsk næringsliv som bistandsaktør" i 2013 stilte Andrew Preston i ForUM følgende spørsmål:

"Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling?"

De siste årene har ikke minst statlige flaggskip som Yara (Libya), Statoil (Angola), Telenor (Usbekistan) og Hydro (Tadsjikistan) vært i søkelyset for korrupsjon og da utenriksminister Børge Brende (H) innledet på næringslivkonferansen i februar varslet han blant annet "et nytt veiledningssenter for næringslivets samfunnsansvar". Dette var ett av flere nye programmer med "klare utviklingspolitiske formål" og Brendes hovedbudskap var dette:

"Næringsutvikling skal være en hovedsatsing for norsk utviklingspolitikk."

Satsingen ble varslet som en oppfølging av regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben), som ble lagt fram til behandling i Stortinget sist sommer. 

- Det var inspirerende å se at et godt samarbeid mellom bistand og næringsliv kan gi gode resultater, sa ForUMs fagrådgiver Kirsten S. Natvig i en kommentar etter konferansen, men hun savnet en drøfting av hva som skal til for at direkte investeringer skal føre til utvikling.

Utvikling sto imidlertid sentralt i norske organisasjoners felles høringsinnspill til Stortinget i desember i fjor, der de fokuserte på spørsmål knyttet til a) å sikre bærekraftig næringsutvikling, b) skatt, kapitalflukt og finansiell åpenhet, c) jobbskaping for utvikling og d) Norfund. Denne uka ble komiteens innstilling til meldingen ferdig og den viser at en samlet utenriks- og forsvarskomité har fulgt opp mange av innspillene fra sivilsamfunnet.

- Viktig gjennomslag for sivilsamfunnet

- Viktig gjennomslag for sivilsamfunnet: Norske selskaper som mottar bistandsmidler må rapportere på menneskerettigheter!, skriver ForUM i en kommentar til innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen.
Av merknader i innstillingen som følger opp innspill fra sivilsamfunnet nevner ForUM disse:
  • Komiteen vil (videre) påpeke at Norge i sin utviklingspolitikk og støtte til norske bedrifters etableringer ute, må kreve høye standarder når det gjelder respekt for menneskerettigheter og miljø. Det inkluderer etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
  • Komiteen mener at bevisst vurdering av risiko gjennom aktsomhetsvurderinger, basert på blant annet FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer må være en forutsetning for støtte over bistandsbudsjettet. Kravene til rapportering fra selskapene som mottar ulike støtteordninger bør inkludere etterlevelse av menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling.
  • Komiteen vil understreke at norsk utviklingspolitikk må bidra til økt finansiell åpenhet og hindre at næringsinvesteringer fra Norge bidrar til skatteunndragelser eller korrupsjon. Her er land-for-land-rapporteringer og det forventede eierskapsregisteret viktige verktøy, dersom de implementeres med åpenhet.
  • Komiteen ber regjeringen sikre at den varslede utvidede land-for-land-rapporteringen etter regnskapsloven og innføringen av et norsk eierskapsregister ivaretar slik åpenhet.
- Norge må ta skrittet fra "festtaler" til faktiske handlinger når deg gjelder norske bedrifters krav til å respektere menneskerettigheter og miljø i utlandet. Å kreve rapportering for bedrifter som mottar bistandsfinansiering er en god begynnelse, sier Kirsten Sandberg Natvig.  Generelt preges innstillingen av at en samlet komité har stilt seg bak mange av merknadene. En samlet komite viser blant annet "til FNs nye bærekraftsmål, og understreker at disse må ligge til grunn for våre prioriteringer i nasjonal politikk, så vel som i utenriks- og utviklingspolitikken" og understreker at:
"... økonomisk vekst og en aktiv næringsutvikling vil sikre utviklingsland en framtid der de ikke er avhengig av bistand."
En samlet komité registrerer også "at de nordiske erfaringene med et godt fungerende arbeidsmarked og en godt utviklet velferdsstat er etterspurt", men Høyres og FrPs medlemmer stilte seg ikke bak en flertallsmerknad fra Ap, KrF, Sp, V og SV, som mente at:
"Det bør etableres et norsk nettverk som kan dele erfaringer med fordelings- og velferdspolitikk med land som etterspør det."

Norfund med tvilsomme investeringer?

- Bistandskritikere hemmer utvikling, skrev Norfund-direktør Kjell Roland i et innlegg i Vårt Land sist sommer og viste til kritikk fra FIVH og Greenpeace i forbindelse med Norfund-investeringer i Nepal og Tanzania. Det har imidlertid ikke stanset kritikken.

- Gitt størrelsen får Norfund relativt lite oppmerksomhet i stortingsmeldingen, men trekkes frem som et av våre viktigste virkemidler for å bidra til å bekjempe fattigdom, påpekte organisasjonene i sitt felles høringsinnspill til Stortinget. De foreslo at utenriks- og forsvarskomiteen skulle be regjeringen om å:

  • Sikre en systematisk rapportering av utviklingseffekt av Norfunds investeringer. Rapporteringen bør være egnet til å styrke Norfunds katalytiske effekt, og til å vurdere den strategiske innretningen av investeringene.
  • Sikre at Norfund iverksetter en plan for nedtrapping av sin bruk av skatteparadis.

Så langt ville ikke komiteen gå. En samlet komite "registrerer" imidlertid "at regjeringen vil styrke Norfund som en sentral kanal for bistand til næringsutvikling og investeringer i fornybar energi" og er enig i det, men vil samtidig:

"... understreke viktigheten av Norfunds investeringer også skaper arbeidsplasser."

Samme dag som innstillingen ble ferdig la imidlertid FIVAS fram rapporten "Meagre Results from a Large Investment", om Norfunds investeringer i Kilombero-plantasjen i Tanzania. I et innlegg om "Norfunds tvilsomme investeringer i Tanzania" i Dagsavisen innledet Jonas Holmqvist (FIVAS) og rapportforfatter Catherine Wilson slik:

"Kilombero-plantasjen går verken med overskudd eller har tydelige uviklingseffekter."

Rapporten bærer bud om at debatten om Norfunds rolle og virksomhet vil fortsette også i årene som kommer.

På vei mot prekariatet?

- Vil utenriksministeren løfte jobbskaping som en ny prioritering i samarbeidet med fattige land, og hvilke strategier vil regjeringa følge i dette arbeidet?, spurte KrFs Kjell Ingolf Ropstad i en interpellasjon på Stortinget i 2014. Noe helt klar svar ga kanskje ikke Brende den gangen, men "jobbskaping" ble viet plass i "sammen om jobben" og da Brende la den fram sist sommer sa han blant annet:

"Tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er en av de sterkeste drivkreftene i kampen mot fattigdom."

Det vil trolig mange være enige i, ikke minst fagbevegelsen og ILO, som i en årrekke har jobbet med agenda for anstendig arbeidsliv. Slik det framgikk av interpellasjonsdebatten for 2 år siden er det imidlertid lettere sagt enn gjort og kravet om "levelønn", som i Norge har blitt fremmet av FIVH, fikk for et par år siden stor oppmerksomhet gjennom kampanjen "sweatshop". Kampanjen vant ifjor gullruten og det jobbes nå med en "sweatshop 2".

- Globalisering og teknologiske endringer fører til økende polarisering av arbeidslivet, påekte FNs årlige "Human Development Report" i fjor, som handlet om nettopp "arbeid og menneskelig utvikling". Rapportforfatter Selim Jahan kommenterte dagens situasjon slik:

"Det har aldri vært et bedre tidspunkt for å være en arbeider med høy kompetanse. Samtidig er det ikke et godt tidspunkt å være ufaglært på. Dette fører til økende forskjeller." 

Professor Guy Standing ved Universitetet i London advarte i en bok for et par år siden mot utviklingen av det han kalte "prekariatet", som ble forklart slik da boka ble utgitt på norsk av tankesmia Res Publica:

"En klasse i vekst. Til forskjell fra industrisamfunnets arbeiderklasse, er prekariatet en langt mer uensartet gruppe. Det som danner grunnlaget for å snakke om prekariatet som en klasse er fellesnevnere som økonomisk utrygghet, usikre ansettelsesforhold og begrensede borgerrettigheter med sosial uro og destabilitet som konsekvens." 

- Innsatsen for næringsutvikling vil omfatte tiltak for rammebetingelser og infrastruktur så vel som næringsrettede programmer med sikte på stimulere vekst og jobbskaping, står det i melding fra regjeringen og i sin innstilling understreker komiteen blant annet at:

"Jobbskaping og skatteinntekter – og dermed utvikling – er vesentlig for fattigdomsbekjempelse."

- Mens politiske tiltak rettet mot det nye arbeidslivet vil være forskjellige fra land til land, vil tre hovedområder være spesielt viktige om myndigheter og sivilsamfunn skal utnytte mulighetene og minimere skadene fremover, mener FNs rapport og tar til orde for "en ny agenda for arbeid":

  • En ny sosial samfunnskontrakt mellom myndigheter, sivilsamfunn og privat sektor, for å sikre at hele befolkningen, spesielt de som jobber utenfor den formelle sektoren, får komme med sine innspill når politikk utformes.
  • En global avtale mellom myndigheter for å sikre arbeideres rettigheter og velferd over hele verden
  • En agenda for anstendig arbeid, som gjelder alle arbeidere, og vil fremme organisasjonsfrihet, likestilling, sikkerhet og verdighet i arbeidslivet

Om fokuset på jobbskaping og anstendig arbeid vil bidra til å begrense framveksten av "prekariatet" gjenstår å se.

________________________________________

Aktuelle lenker:

Om regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet:

Om regjeringens handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter:

HDR 2015 om arbeid og menneskelig utvikling:

Næringsliv og menneskerettigheter:

Annet: 

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Afrikansk landbruk trenger tålmodig kapital, debatt av Kjell Roland og Elin Ersdal (Norfund) i Dagsavisen (nye meninger) 18.03.16
    Daglig leder i FIVAS, Holmquist, etterspør i Dagsavisen 15. mars hvilke feil Norfund viser til i FIVAS’ rapport og omtale av Kilombero-plantasjen (KPL) i Tanzania. 
  • Hvor er feilen, Norfund?, debatt av Jonas Holmqvist (FIVAS) i Dagsavisen (nye meninger) 15.03.16 
    I sitt innlegg fredag 11.3. beskylder Kjell Roland, direktør i Norfund, vår rapport om deres investering i Kilombero-plantasjen for å inneholde flere faktafeil, men unnlater beleilig å påpeke en eneste.
  • Mager rapport om Norfunds landbruksinvestering, debatt av Kjell Roland og Elin Ersrdal (Norfund) i Dagsavisen (nye meninger) 11.03.16 
    Wilson og Holmquist skriver i sin kronikk at Norfunds investering i Kilombero «er en dårlig investering som verken har gått med overskudd eller har andre tydelige utviklingseffekter». Kronikken, og rapporten den baseres på, inneholder mange faktafeil som vi avstår fra å kommentere her.
  • Norfunds tvilsomme investeringer i Tanzaniakronikk av Catherine Wilson og Jonas Holmqvist (FIVAS) i Dagsavisen (nye meninger) 09.03.16
    Norfunds enøyde målsetning om økonomisk vekst får problemer i møte med realitetene. Investeringen i Kilombero-plantasjen i Tanzania har verken gått med overskudd eller nådd sine mål om å bidra til landets risproduksjon.
  • Ukritisk hyllest av næringslivetkommentar av Gro Lindstad i Dagbladet (meninger) 16.02.16
    Det er nok av eksempler på selskaper som utnytter lokale ressurser, unndrar seg skatt og etterlater seg samfunn som er verre stilt enn da de kom. Derfor må den norske satsingen på næringsliv over bistandsbudsjettet følges av tydelige krav og forventninger til selskapene. FOKUS frykter at regjeringen er for passiv.
  • Ny teknologi tar jobben fra kineserne, Aftenposten 03.01.16
    Roboter og strekkoder gjør tusenvis av fabrikkarbeidere arbeidsledige i Kina og India, akkurat som i Vesten.
  • Nyvinninger kan forsterke ulikhet, kronikk av Kaushik Basu i Dagens Næringsliv+ 24.12.15
    Økonomiske utviklingstrekk og nyvinninger på arbeidsmarkedet kan forsterke inntektsforskjellene i 2016.
  • Ikke glem barnakommentar av Kiran Aziz og Ivar Stokkereit i Dagens Næringsliv 24.12.15
    I oktober la Børge Brende frem en nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper for å styrke næringslivets fokus på menneskerettigheter. Det er ytterst beklagelig at denne handlingsplanen for menneskerettigheter og næringsliv fullstendig overser barna.
  • Jobbskaping avgjørende i fattigdomskampen, kommentar av Kjell Roland i Vårt Land (verdidebatt) 07.11.15
    I artikkelen «Ligner bistandskupp» i Vårt Land 5.11 etterlyser Øyvind Eggen faglige argumenter for regjeringens prioriteringer i foreslått bistandsbudsjett 2016. Det er ingen tvil at flere hensyn må tas i denne sammenheng, men jeg vil påstå at det ikke er vanskelig å gi faglig argumenter for at det er riktig å prioritere virkemidler som fremmer sysselsetting og økonomisk vekst i fattigdomskampen. 
  • Ny plan for næringsliv og menneskerettigheter, Dagens Næringsliv (NTB) 13.10.15
    En nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter skal gjøre det lettere å følge FNs regler.
  • Vil du hjelpe palestinerne? Vær konstruktiv, debatt av Raphael Schutz i Dagbladet 12.10.15
    I kronikken «Bryt med okkupasjonen», publisert 28. september, fraråder Liv Tørres og Mette Nord norsk næringsliv å ha økonomiske forbindelser med israelske selskaper som har aktivitet på Vestbredden, utenfor 1967-linjene. Tørres og Nord tror nok at deres oppfordring bidrar til å «få en slutt på okkupasjonen». De tar dessverre feil. En løsning som kan føre til en levedyktig palestinsk stat er ikke knyttet til slike tiltak.
  • Planen for å unngå skandaler, kommentar av Kristin Jesnes og Mark Taylor i Dagens Næringsliv 10.10.15
    Regjeringen lanserer nå den første handlingsplanen for menneskerettigheter og næringsliv. Vil den bety noe?
  • På tide å endre kurs i Myanmar, kronikk av Trine Skei Grande, Bård Vegar Solhjell og Kjell Ingolf Ropstad i Dagbladet 17.09.15
    Når Aung San Suu Kyi opplever at norske regjeringer er mer opptatt av næringsliv enn politiske friheter, er det en kritikk som må tas på alvor.
  • BI-professor: Dette landet er viktigere enn Kina for norsk næringsliv, E24 10.08.15
    Singapore feirer søndag sin 50-års dag og uavhengighet fra Malaysia med en storslått feiring. – Et sentrum for norsk næringsliv i Asia, sier BI-professor Torger Reve til E24.
  • Bistandskritikere hemmer utvikling, debatt av Kjell Roland i Vårt Land (verdidebatt) 03.08.15
    I vårt arbeid ser vi dessverre­ ofte eksempler på destruktiv adferd­ der lobby-NGO-er går inn for å skade seriøse aktører som arbeider for utvikling av næringsliv i fattige land, uten å ha gode alternativer. Her er to nylige eksempler.
  • 8 ting du kanskje lurer på før Yara-dommen, Aftenposten 06.07.15
    Tidligere administrerende direktør i det delvis statseide, børsnoterte gjødselselskapet Yara er sammen med de tre tidligere konserndirektørene Kendrick Wallace, Daniel Clauw og Tor Holba tiltalt for grov korrupsjon i Libya. Tre av dem er også tiltalt for et lignende forhold i India.
  • Sammen om jobben, kommentar av Børge Brende i Stavanger Aftenblad 19.06.15
    Utviklingsland ønsker seg investeringer og en framtid der de ikke er avhengige av bistand. Regjeringen presenterer i dag ny politikk for å bistå utviklingslandene med å skape vekst, sammen med næringslivet.
  • Vinneroppskrift i Afrika, kommentar av Stein Hansen og Jan Ludolph Andersen i Dagens Næringsliv 17.06.15
    Afrika har betydelige naturressurser og en voksende middelklasse på 300 millioner. Hovedutfordringen er tilgang på teknologi og god ledelse som kan utvikle investeringsmulighetene i tråd med hva landene selv etterspør. Fremme av handel og investeringer fra norsk næringsliv i Afrika må ta som utgangspunkt at det skal bidra til langsiktig lokal bærekraftig næringsutvikling. Målsetningen til Innovasjon Norge er internasjonalisering av norsk næringsliv gjennom aktiv tilstedeværelse, men de dekker kun Sør-Afrika, Kenya, Tanzania og Uganda.
  • Norge tjener rått i Afrika, Bistandsaktuelt 19.04.15
    Norske selskaper fikk i 2013 en fortjeneste på 25 milliarder kroner på investeringer i Afrika. Det er fire ganger så mye som Norges bilaterale bistand til afrikanske land.

KrF vil ha mer samstemt politikk for utvikling

Wed, 03/16/2016 - 22:06

Utenriksminister Børge Brende (H) har ikke snakket mye og høyt om H/FrP-regjeringens programerklæring om å føre en samstemt utviklingspolitikk. Nå mener KrFs programkomité at en samstemt politikk for utvikling krever "aktiv prioritering og koordinering i den politiske hverdagen" og foreslår nye grep for å få til dette. 

- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt og mer kraftfull, sa KrF-leder Knut Arild Hareide i budsjettdebatten i Stortinget i desember. Da KrFs programkomité i går la fram sitt forslag til Stortingsprogram for 2017-2021 ble dette fulgt opp. 

- KrF mener at alle deler av norsk politikk må bidra samstemt til å bekjempe fattigdom og til å oppfylle ?menneskerettighetene internasjonalt, står det i utkastet, som utdyper det slik:

"En samstemt politikk for utvikling innebærer at all norsk ?politikk trekker i samme retning, slik at det er sammenheng mellom all vår innsats, som bistand, ?handel, investeringer, militære bidrag og klimatiltak. Dette innebærer et mål om at norsk politikk ikke ?skal ha negative konsekvenser for utviklingsland og heller bidra positivt til en mer rettferdig ?internasjonal fordeling av goder og byrder. Dette krever aktiv prioritering og koordinering i den ?politiske hverdagen."

For å få til dette foreslår programkomiteen flere grep. I forslaget kan vi lese at KrF vil:

  • at regjeringen jevnlig rapporterer til Stortinget om konsekvenser av norsk politikk for utviklingslandene og ivaretakelse av menneskerettighetene. Rapportene skal også inneholde uavhengige eksterne vurderinger.?
  • at de ulike departementenes arbeid som påvirker utviklingslandene må koordineres ved en egen organisatorisk enhet innen Utenriksdepartementet eller ved Statsministerens kontor.
  • at alle forslag fra regjeringen til Stortinget med betydelige virkninger for utviklingsland må inneholde en vurdering av disse konsekvensene.
  • ha et regjeringsoppnevnt råd bestående av representanter for blant annet næringslivet, forskning og det sivile samfunn for å sikre en bred debatt rundt samstemt utvikling, slik som foreslått av samstemthetsutvalget. 

Langvarig krav fra sivilsamfunnet

Forslaget fra KrFs programkomité vil trolig bli godt mottatt hos norsk sivilsamfunn, som i en årrekke har presset på for en mer samstemt politikk for utvikling. 

Samstemspolitiske utfordringer og temaer har stått sentralt i organisasjonenes opplysningsarbeid og i en felles henvendelse til Stortingets presidentskap tok ForUMRORG-samarbeidet og Bistandstorget i 2012 til orde for "en årlig redegjørelse for Stortinget, som kan bidra til nødvendig behandling i Stortinget og styrket samordning av politikken".

- Erna må gjøre utviklingspolitikken mer samstemt, sa daglig leder i ForUM, Andrew Preston, da han i fjor la fram rapporten Development Beyond Aid, utarbeidet av Frithjof Nansen Institutt (FNI) på oppdrag fra ForUM. Han kalte regjeringens innsats for "halvhjertet" da temaet ble satt på dagsorden under Arendalsuka i fjor

Vil regjeringen føre en samstemt utviklingspolitikk?

- Regjeringen vil føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning, sto det i H/FrP-regjeringens politiske plattform etter Stortingsvalget i 2013 og da statsrådsposten som utviklingsminister ble avviklet i den nye departementsstrukturen begrunnet regjeringen det slik:

"Ansvaret for utenriks- og utviklingspolitikken samles hos én statsråd, utenriksministeren. Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden."

KrF-leder Knut Arild Hareide var blant de som den gang fryktet at dette kunne føre til interessekonflikter og for mange ble denne frykten neppe mindre etter at Brende våren 2014 varslet "tid for utviklingsreform" og innledet en kronikk om dette i Dagens Næringsliv slik:

"Økonomisk vekst og frihandel er den mest effektive veien til utvikling og fattigdomsbekjempelse."

- Ren frihandel tjener sjelden de fattigste, mente Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp i debatten etter kronikken og Brendes første utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget, der han varslet tre utenriks- og utviklingspolitiske meldinger:

  1. en melding om menneskerettighetenes økte betydning i utformingen av utenriks- og utviklingspolitikken,
  2. en melding som konkretiserer den økte innsatsen for utdanning og
  3. en melding om viktigheten av en offensiv politikk for globalisering og frihandel.

Disse er nå fremlagt og behandlet i Stortinget. Både i forbindelse med meldingen om næringsliv og menneskerettigheter, meldingen om globalisering og handel og nå sist meldingen om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben) hadde nok mange innenfor sivilsamfunnet ønsket seg noe mer konkret og forpliktende i retning samstemt politikk for utvikling fra regjeringen. Spørsmålet om hvilken grad regjeringen vil føre en mer samstemt politikk for utvikling ble ytterligere aktualisert da Brende nylig tok initiativ til debatt om veivalg i utenrikspolitikken, som Tove Gravdal en kommentar i Morgenbladet kommenterte slik:

"Idealisme og en ambisjon om å gjøre verden til et bedre sted, har siden tidlig 1990-tall dominert norske utenriksministres uttalte motivasjon for politikken. At den reelle motivasjonen var en annen, er en annen sak. I dag er det ingen tvil: Norske interesser skal styre utenriks- og sikkerhetspolitikken."

I hvilken grad forslaget fra KrFs programkomité vil bidra til fornyet og forsterket fokus på ambisjonen om en mer samstemt politikk for utvikling gjenstår å se.

___________________________________

Aktuelle lenker:

Tidligere saker om samstemt politikk for utvikling på rorg.no:

Ulikhet, skatt og utvikling

Wed, 03/09/2016 - 11:17

Oxfams budskap i en rapport nylig var at 1 prosent av jordas befolkning nå eier mer enn resten av oss til sammen og at forskjellene øker. I kampen mot fattigdom og økende ulikhet og for FNs bærekraftsmål manes det nå til kamp mot skatteparadiser og skatte- og kapitalflukt. EUs nye pakke møter imidlertid sterk kritikk og her hjemme mener PWYP Norge at regjeringens forslag om land-for-land rapportering (LLR) for skatteformål er "uegnet og irrelevant" som redskap i den kampen.

- Hva kan vi vite om fattigdom og ulikhet, hvor skal vi hente kunnskap og hva skal vi tro på?

Dette spørsmålet forsøkte Tore Linne Eriksen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) å svare på i 2012, da han skrev rapporten "Fattigdom og ulikhet" på oppdrag for FN-Sambandet. I det innledende kapittelet om "verden som et sjampanjeglass", inspirert av forsida på UNDPs "Human Development Report 1992", skrev han blant annet:

"I 2011 gjorde to forskere fra UNICEF et forsøk på å finne ut hva som hadde hendt gjennom de to siste tiårene. Ut fra undersøkelser i over 100 land, kom de fram til at det nå var slik at de 20 % rikeste i verden fikk (eller tok) nesten 83 % av verdens samlede inntekter. På den annen side måtte de 20 % fattigste nøye seg med 1 % på deling."

De siste årene har derfor stadig flere satt ulikhet på dagsorden, herunder Verdens økonomiske forum som i rapporten Global Risks 2014 skrev at:

"Det kroniske inntektsgapet mellom de rikeste og de fattigste borgerne er det som mest sannsynlig kan gjøre alvorlig skade på verdensøkonomien det kommende tiåret".

- Til tross for at verdens ledere i økende grad har snakket om behovet for å gjøre noe med ulikheten og i september ble enige om globale mål for å redusere den har gapet mellom de rikeste og resten økt dramatisk de siste 12 månedene, kunne imidlertid den britisk organisasjonen Oxfam fortelle i forkant av årets samling i Verdens økonomisk forum i Davos i januar. Organisasjonen innledet sin presentasjon av en ny rapport om ulikhet slik:

"Oxfam-rapporten An Economy for the 1%, viser at rikdommen til den fattigste halvparten av verdens befolkning har falt med en trillion dollar siden 2010, et fall på 38 prosent. Dette har skjedd til tross for at verdens befolkning har økt med om lag 400 millioner mennesker i den samme perioden. Samtidig har rikdommen til de 62 rikeste økt med mer enn en halv trillion til 1,76 trillioner dollar."

Da Attac Norge i samarbeid med SAIH Blindern sist uke arrangerte seminar om global ulikhet kommenterte professor i økonomi (UiO), Kalle Moene, situasjonen slik:

"Ulikhetene er groteske. Ikke noe annet ord kan beskrive situasjonen. Det er rart at ikke flere er hissige."

På seminaret ble både handelspolitikk og skattepolitikk trukket fram som sentrale arenaer der spillereglene i den globale økonomien gjør de rike både rikere og mektigere. Som tiltak for å redusere ulikheten mener nå Oxfam tiden er inne for å sette et stopper for "skatteparadisenes æra".

- Stans skatteparadisenes æra

Her hjemme har kampen mot skatteparadiser i en årrekke blitt satt på dagsorden av sivilsamfunnet, ikke minst av Tax Justice Network, Publish What You Pay (PWYP), Attac og Changemaker, og for snart ti år siden erklærte SV-statsrådene Kristin Halvorsen og Erik Solheim i Den rødgrønne regjeringen "krig mot skatteparadiser". Da Solheim i 2009 fikk overlevert en utredning om "skatteparadis og utvikling" sa utvalgsleder og professor Gunnar Schjelderup blant annet:

"Skatteparadisene hindrer vekst i fattige land fordi de gjør det lettere for maktelitene å berike seg av fellesskapets verdier og undergraver etablering av effektive skattesystemer i slike land."

Utredningen ble godt mottatt av norsk sivilsamfunn, så vel som Økokrim, men ble i følge E24 "knust" av Finansdepartementet".

- Det blir stadig færre steder å gjemme skjulte formuer i utlandet, kunne Aftenposten likevel fortelle i 2012 etter norsk innsats for å stanse skatte- og kapitalflukt fra Norge og i stortingsmeldingen om nordisk samarbeid sist høst (Meld. St. 6, 2015-2016) skrev Nærings- og fiskeridepartementet blant annet at:

"Det nordiske samarbeidet mot skatteparadiser har vært en suksess og resultert i at samtlige nordiske land så langt har inngått bilaterale avtaler om informasjonsutveksling med over førti jurisdiksjoner."

Fortsatt gjenstår likevel mye.

- Når du i så komprimert form får presentert selskapenes muligheter til å unngå skatt, er det voldsomt å ta innover seg, sa Marianne Marthinsen (Ap) til ABC Nyheter etter at det sist uke ble arrangert seminar om skatteflukt for medlemmene av Stortingets finanskomité og i en kommentar om "den store skattejakten" nylig innledet Aftenpostens kommentator Joakim Lund slik:

"Firerbanden Google, Facebook, Amazon og Apple har hver sin røverhule full av gull. Sånn går det når skattereglene ikke holder tritt med teknologien."

- Økokrim er nærmest sjanseløs når de skal bekjempe kriminalitet i store og mektige selskaper, mente Jens Christopher Andvig på NUPI i en kommentar i Klassekampen etter at Økokrim i januar trakk anken i Transocean-saken.

Og når utfordringene er så store for et rikt land som Norge er det kanskje ikke overraskende Kirkens Nødhjelp, da de for et par år siden la fram sin skyggerapport om samstemt politikk for utvikling, mente at:

"Norsk politikk når det gjelder å hindre selskaper i å bruke skatteparadiser til å unndra skatt fra utviklingsland er langt fra det den har potensial til."

I sin kampanje for stanse skatteparadisene beskriver nå Oxfam dagens siutasjon slik:

"Utviklingsland taper minst 170 milliarder dollar i skattinntekter hvert år gjennom at rike enkeltpersoner og multinasjonale selskaper gjemmer store beløp i skatteparadis. Mange av verdens regjeringer er med på å opprettholde dette systemet. Dermed taper fattige land enorme summer som de kunne brukt på andre ting - som å gi helse- og utdanningstjenester til sin egen befolkning, og på å bekjempe fattigdom og ekstrem ulikhet."

Her hjemme følges Oxfams kampanje opp av Kirkens Nødhjelp, som oppfordrer støttespillere til å signere et opprop mot skatteparadiser. Oppropet, med signaturer fra hele verden, vil bli overlevert verdens ledere når de samles på FNs generalforsamling i september, ett år etter av FNs bærekraftsmål ble vedtatt.

Et annet viktig tiltak for å stanse ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser er land-for-land rapportering (LLR), hvis det gjøres bra.

- Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!

- Noen ganger er det enkelt, skrev Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network (TJN) Norge i 2008 og forklarte hvordan skatteunndragelser kan gjøres vanskeligere:

"Multinasjonale selskaper kan begynne å rapportere hvor mye de tjener og skatter i hvert enkelt land. Dette prinsippet har fått et navn: land-for-land-rapportering, og er på full fart inn som en del av både lovgivning og samfunnsansvar."

Gjennom "Siggy-kampanjen" bidro Changemaker til at tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) sommeren 2012 takket for engasjementet og lovet å innføre å innføre land-for-land rapportering (LLR) innen 1. januar 2014. Da finansminister Siv Jensen (FrP), etter regjeringsskiftet 2013, la fram den nye forskriften om land-for-land rapportering ble imidlertid ikke resultatet helt slik organisasjonene hadde ønsket.

- Land-for-land har landet, konstaterte Klæboe Jacobsen, men hadde også en lang liste med forbedringsforslag. Sist sommer fremmet så Truls Wickholm (Ap) en interpellasjon i Stortinget, der han ville vite om regjeringen vil bekjempe kapitalflukt og skatteunndragelser ved å innføre åpenhetskravene i utvidet land-for-land-rapportering (ULLR), slik PWYP Norge har tatt til orde for, og noen uker senere stilte alle partiene på Stortinget seg bak et forslag om å styrke forskriften for LLR:

”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

Mona Thowsen i PWYP Norge pekte i en pressemelding på at vedtaket "åpner opp for å få på plass en utvidet land-for-land-rapportering" og etter at Finansdepartementet 2. desember sendte et nytt forslag om land-for-land rapportering til skatteformål ut på høring var oppfordringen fra norsk sivilsamfunn til Storting og Regjering klar:

"Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!"

Etter at høringsfristen gikk ut 25. januar ble det imidlertid klart at norsk sivilsamfunn mener regjeringens forslag har vesentlig svakheter. 

- Høringsforslaget er uegnet og irrelevant

- For de rapporteringspliktige er det svært viktig at norske regler ikke gis anvendelse ut over de anbefalinger som følger av det internasjonale samarbeidet om dette, påpeker Næringslivets Hovedorganisasjoner (NHO)sitt høringssvar, der de "i all hovedsak" støtter Finansdepartementets forslag og begrunner det slik:

"Vi synes det er positivt at departementet fremhever nødvendigheten av at denne type regler harmoniseres internasjonalt."

For norsk sivilsamfunn er imidlertid utgangspunktet et annet. 

- Kapitalflukt er en avgjørende årsak til fattigdom og ulikhet i verden, påpeker Redd Barna, som i sitt høringssvar til Finansdepartementet skriver at:

"Det er en stor svakhet at OECD, og forslaget som nå foreligger fra Finansdepartementet, ikke anbefaler at LLR-rapportene skal være offentlig tilgjengelige."

- Norge bør ha som ambisjon å være en ledestjerne for mer åpenhet, skriver TJN Norge og Transparency International (TI) Norge i sitt felles høringssvar og  i sitt høringssvar forklarer ForUM hvorfor de mener åpenhet er viktig:

"Offentlighetens tilgang til informasjon var et av formålene med LLR. Denne åpenheten er nødvendig blant annet for at sivilsamfunn, journalister og andre skal kunne stille myndigheter og selskaper til ansvar, og for at forskere, investorer og andre bedre skal kunne vurdere selskapene. Slik åpenhet og automatisk informasjonsutveksling vil også gjøre det mulig for land med mindre ressurser å innhente nødvendig informasjon for bedre å skattlegge selskapene som opererer i landene deres."

PWYP Norge mener det er et spørsmål om "innskrenket LLR kontra utvidet LLR" og skriver i sitt høringssvar at:

"Fravær av vesentlige prinsipper for åpenhet i høringsforslaget gjør det uegnet og irrelevant som instrument så lenge det ikke er egnet til å fremskaffe den nødvendige informasjonen for formålet, som er å beskytte skattegrunnlaget mot overskuddsflytting, kalt (tiltak mot) Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)."

- Det ville være nok så ironisk dersom rapportering som skal gi mer finansiell åpenhet blir unntatt offentligheten, mener Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM.

Hva som blir regjeringens endelige vurdering etter høringsrunden gjenstår å se.

Til tross for kritiske merknader, særlig knyttet til åpenhet, peker forøvrig flere organisasjoner også på positive sider ved forslaget, herunder Attac Norge:

"Attac er positive til at det nye forslaget til land-for-land rapportering (LLR) nå skal gjelde alle sektorer og ikke kun skogs- og utvinningssektorer slik er tilfelle i dag. Det er også veldig gledelig at forslaget krever at alle foretak som er hjemmehørende og opererer i Norge skal rapportere skatteopplysninger, enten direkte til Norge eller via informasjonsutveksling fra foretaket opprinnelsesland." 

- EUs anti-skattefluktpakke vil ikke stanse skatteparadisene 

Finansdepartementets høringsfrist gikk ut noen dager før EU la fram sin anti-skattefluktpakke, som blant andre Oxfam, Action Aid og European Public Service Union (EPSU) hadde oversendt et felles innspill til.

- Kan EU stanse skattetriksingen?, spør Changemaker, men Oxfam er klar i sitt svar:

"EUs anti-skattefluktpakke vil ikke stanse skatteparadisenes æra."

- Pakken vil ikke stanse de multinasjonale selskapenes skatteunndragelser, mener også nettverket Eurodad i en kommentar, mens TJN International frykter at forslaget kan gjøre vondt verre:

"Tax Justice Network er dypt skuffet over EUs 'Anti Tax Avoidance Package "(ATAP), som ble publisert i dag. Hver mulig skritt fremover undergraves enten ved å følge minste felles multiplum, slik at medlemslandenes egne regler i enkelte tilfeller faktisk vil bli svekket om pakken blir vedtatt - eller ved etablering av store smutthull som trolig vil hindre intensjonen fra starten . Hvordan dette vil påvirke skatteunndragelser og skatteinntekter er i beste fall usikkert, samtidig som tiltakene ikke vil gjøre noe for å styrke åpenhet eller ansvarlighet knyttet til EUs skatteregler."

Eva Joly, som tidligere har jobbet med slike spørsmål i Norad, har vært nestleder i EU-kommisjonen som har utarbeidet forslaget. Hun tror, i følge Dagens Næringsliv, at "forslaget vil tette noen av smutthullene for multinasjonale selskaper, men skulle gjerne sett at det gikk lenger". Hun peker blant annet på at flere av OECDs foreslåtte tiltak er utelatt.

FNs bærekraftsmål 10: reduserer ulikhet i og mellom land

- Blir verden bedre? Spørsmålet stilles i et hefte om FNs bærekraftsmål utarbeidet av UNDP Norden i samarbeid med svenske Staffan Lundin. Der kan vi lese at "svaret er avhengig av hvem du spør og hva du sammenligner med".

Mye statistikk viser en positiv utvikling  på ulike felt, men i en kommentar i Bistandsaktuelt sist uke gikk forsker Morten Jerven i rette med de som stadig gjentar at "alt går bedre nå":

"Pinker, Kenny, Rosling og andre som forteller oss at nå er alt mye bedre enn før er skyldige i en kunnskapsforflatning. Mange av boblene i diagrammene til Rosling er nettopp det – bobler."

Med unntak av blant andre Minervas kommentator Jan Arild Snoen er likevel de fleste er enige om at det ikke går bedre når det gjelder ulikhet. Tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, kalte ulikheten "en tikkende bombe" da hun for snart et år siden la fram rapporten "Inequality Watch II" og gjennom FNs bærekraftsmål 10 har verdenssamfunnet satt seg som mål å:

"Redusere ulikhet i og mellom land." 

- Hva må til for at bærekraftsmålene skal bli mer enn fine ord? Det er ett av spørsmålene Utviklingsfondet stiller på dagens "Utviklingsmandag" på Litteraturhuset i Oslo, der de antyder mulige svar slik:

"Mer bistand fra de rike landene, flere investeringer fra privat næringsliv, eller strukturelle endringer som rettferdig handel og slutt på skatteparadis?"

Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • – Skattekampanjer ødelegger for Malawi, Bistandsaktuelt 25.02.16
    Utviklingsekspert hardt ut mot Action Aid, Oxfam og Christian Aids arbeid for å få britiske selskaper til å betale mer skatt i Malawi. Kampanjen skader mer enn den gagner. 
  • Norske finanspolitikerne fikk skattesjokk, ABC nyheter 11.02.16
    – Dette var overveldende. Når du i så komprimert form får presentert selskapenes muligheter til å unngå skatt, er det voldsomt å ta innover seg.
  • – Mest gniene er likevel Norge, kommentar av Petter Slaatrem Titland på Radikal Portal 11.02.16
    I dag eier 1 prosent av verdens befolkning over halvparten av verdens formue. Hva er viktigst å forandre dersom man ønsker en verden med like muligheter for alle?
  • ‹Økende ulikhet er et symptom på ødelagte samfunn›, Vårt Land 10.02.16
    Økende ulikhet globalt og innenfor land er noe langt mer enn et moralsk problem, advarer Verdensbanken-direktør. Hun mener de fattigste 40 prosent må få en større andel av den økonomiske veksten.
  • Den store skattejakten, kommentar av Joacim Lund i Aftenposten 06.02.16
    Firerbanden Google, Facebook, Amazon og Apple har hver sin røverhule full av gull. Sånn går det når skattereglene ikke holder tritt med teknologien.
  • Advarer mot å forhandle, Klassekampen 05.02.16
    Sist uke inngikk britiske myndigheter et skatteforlik med Google. Norske parlamentarikere advarer regjeringen mot å gjøre det samme.
  • Éin milliardær er nok, Vårt Land 02.02.16
    Utviklingsland ville fått bukt med fattigdommen dersom dei rikaste i kvart land gav avkall på formuen.
  • Googles morselskap verdens mest verdifulle, Aftenposten (NTB) 02.02.16
    Googles eierselskap Alphabet gikk mandag forbi Apple og ble verdens mest verdifulle selskap. Markedet sendte verdien opp etter milliardoverskudd i fjerde kvartal.
  • Varsler kamp mot skatteflyttingen, Aftenposten 02.02.16
    «Hårreisende», sier Arbeiderpartiet om Googles hemmelige skatteforlik i Storbritannia.
  • USA ut mot EUs skatteplan, Dagens Næringsliv+ 01.02.16
    EUs offensiv mot multinasjonale selskapers skatteplanlegging møter kraftig kritikk fra USA.
  • Ønsker internasjonalt skattesamarbeid, Vårt Land 30.01.16
    Regjeringen vil ikke ha særegne norske regler, men ønsker felles strengere regler ?internasjonalt for å hindre at selskaper flytter penger mellom land for å unngå å betale skatt.
  • Norge pådriver, USA sperrer, Dagens Næringsliv+ 30.01.16
    Amerikanske regler bremser det internasjonale samarbeidet om å stoppe de multinasjonale selskapenes skattetriksing, ifølge skatteekspert.
  • Skattesvik, lederkommentar i Klassekampen 30.01.16
    Ethvert samfunn er avhengig av skatteinntekter for å levere infrastruktur, forsvar og velferd. Hvis stadig mer av næringsvirksomheten utføres av selskaper som ikke betaler skatt, kan hele samfunnsmodellen havne i krise.
  • Googles skatt, lederkommentar i Dagens Næringsliv+ 29.01.16
    Det er grunn til å være bekymret hvis det er slik at den som er en stor nok multinasjonal gigant, kan forhandle seg frem til skatterabatt. Det vil gi en direkte konkurransevridning mellom for eksempel selskaper som Google og Facebook på den ene siden og et selskap som Schibsted på den andre. Alle kjemper om de samme annonsekronene. De må konkurrere på like vilkår.
  • EU trapper opp kampen mot Google og Facebook, Aftenposten 29.01.16
    Et stort antall land starter utveksling av opplysninger om storselskapenes virksomhet. Det skal hindre at overskuddene forsvinner til små øyer med palmer og null skatt.
  • - Minstemål at Google, Facebook og andre betaler skatt på samme måte som oss, Dagens Næringsliv 26.01.16
    Går til angrep på skatteplanleggingen til globale plattformer.
  • Google går med på å betale milliardskatt, Dagens Næringsliv (NTB) 23.01.16
    - I dag har vi kunngjort at vi skal betale mer skatt i Storbritannia, uttaler europasjef Matt Brittin til kanalen. - Reglene internasjonalt endrer seg, og den britiske regjeringen har inntatt en lederrolle i å innføre disse, så vi endrer måten vi gjør ting på her. Vi vil være sikre på at vi betaler riktig beløp i skatt, fortsetter han.
  • Riktig prioritering av Økokrim, debatt av Sigrid Klæboe Jacobsen i Dagens Næringsliv 20.01.16
    I forbindelse med Transocean-saken har advokat Anders Brosveet gjort et poeng av at Økokrim må slutte å ta tak i «sære og spektakulære» saker men heller fokusere på saker som «udiskuterbart er straffbare» (DN 21. desember). 
  • Den globale ulikheten, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 18.01.16
    Som Oxfam påpeker er også dette avgjørende for å nå et mål om å utrydde fattigdommen i verden. Skal man lykkes med et slikt mål må det gjøres noe med det stadig større gapet mellom fattig og rik, og det må tas av formuene til de rikeste. I dette arbeidet viser organisasjonen blant annet til betydningen av kampen mot skatteparadisene. Dette er sentralt og viktig. Kapitalflukt og skatteunndragelser er i dag et enormt globalt problem.
  • Verdas rikaste stikk ifrå, Klassekampen 20.01.15
    Den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam ber verdas leiarar rette merksemda mot det dei kallar ein ulikskapseksplosjon.
  • Oxfam: - Verdens rikeste 1 prosent eier snart mer enn resten, Aftenposten (NTB) 19.01.15
    1 prosent av jordas befolkning vil i 2016 trolig eie mer enn halvparten av verdiene i verden, ifølge hjelpeorganisasjonen Oxfam.
  • 62 eier like mye som halve verden, Dagsavisen 18.01.16
    62 rikinger har nå like stor formue som de 3,5 milliarder fattigste i verden. Ulikhetene øker i voldsom fart.
  • Verdens 62 rikeste har like mye penger som halve verdens befolkning, Dagbladet 18.01.16
    - Den eksplosive veksten i deres rikdom har kommet på bekostning av de fattigste.