News aggregator

Vil vi snart kunne lese all forskning gratis?

forskning.no - Sun, 08/27/2017 - 03:00
Kunnskapsdepartementet vil at all offentlig betalt forskning skal publiseres åpent innen 2024 og at all norsk forskning skal legges i såkalte vitenarkiver. Men hvordan skal det gjennomføres?

Ny metode frakter medisin rett til kreftcellene og sparer de friske cellene

forskning.no - Sun, 08/27/2017 - 03:00
Den kombinerer ultralyd, bobler og nanopartikler med cellegift. Metoden har kurert kreft hos mus.

Norske butikkselgere gir ikke nok personlig kontakt

forskning.no - Sat, 08/26/2017 - 03:00
Optikere er klart beste bransje til å få kunder til å ta frem lommeboken. I mange andre butikker går kundene oftere tomhendt ut enn før. – Intern opplæring er svært viktig, sier professor.

Her er de beste studieteknikkene

forskning.no - Sat, 08/26/2017 - 03:00
Hvordan bør du jobbe som student? Her gir forskere deg de beste læringsteknikkene. 

Hva er de megastore geleklumpene i havet?

forskning.no - Sat, 08/26/2017 - 03:00
I havet utenfor Vestlandet flyter det gigantiske geleklumper i havet. I år har flere sett dem. Forskere vil vite hva dette er. 

Derfor blir flere danske ungdommer stresset

forskning.no - Sat, 08/26/2017 - 03:00
Danske ungdommer scorer høyere og høyere i diverse stresstester, og verst er det for jentene. Forskerne mener at forklaringen blant annet ligger i karakterjaget.

Her er klimahuset som skal bygges i Oslo

forskning.no - Sat, 08/26/2017 - 03:00
Klimahuset på Naturhistorisk museum skal stå klart i 2019. Torsdag åpnet en utstilling om prosjektet i Botanisk hage på Tøyen.

Her treffer du Rødt på 1. mai

Rødt - Thu, 04/27/2017 - 11:46

Arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai nærmer seg med stormskritt.

Se hvilke 1. mai-arrangementer som får besøk av Rødt-ledelsen her.

  • Bjørnar Moxnes, leder: Taler på Youngstorget i Oslo kl 12:05 og igjen på Rødt Oslos 1. mai-fest kl 17:15 og på Rød på Blå senere på kvelden.
  • Marie Sneve Martinussen, nestleder: Deltar på folkemøte med rikspolitikerne om sykehustilbudet, kl. 16:00 på Lindeplassen i Odda.
  • Silje Josten Kjosbakken, nestleder: Hovedtaler i Tromsø, kl 14:15 på Torget.
  • Mari Eifring, partisekretær: Hovedtaler i Sandnessjøen. Toget går fra LO-senteret kl 12:00 og arrangementet på Torget begynner kl 12:45.
  • Marielle Leraand, kvinnepolitisk leder: Taler i Hof
  • Markus Hansen, faglig leder: Taler i Fredrikstad
  • Per Gunnar Skotåm: Taler i Narvik
  • Finn-Olav Rolijordet: Taler på Lena, Raufoss, Gjøvik.
  • Benedikte Pryneid Hansen, valgkampsekretær og påtroppende partisekretær: Taler i Ski
  • Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i Rød Ungdom: Snakker på Rødt Oslos 1. mai-fest

– La de ansatte ved Den Norske Opera & Ballett beholde pensjonen sin

Rødt - Thu, 04/27/2017 - 09:43

– Rødt støtter de ansatte ved Den Norske Opera & Ballett i sin kamp for å beholde pensjonsordningen de har blitt lovet og har rett på, sier faglig leder i Rødt, Markus Hansen.

Regjeringa vil kutte tidligpensjonen i Den Norske Opera & Ballett, og vil erstatte den med en omstillingspakke på tre år.

– Det er høyst urovekkende at regjeringa og kulturminister Linda Helleland går inn for å skrote pensjonsordningene som sikrer de ansatte i solistensemblet, koret og ballettensemblet ved operaen en rettferdig pensjon, sier Hansen.

– Når ledelsen ved DNO & B samtidig går inn for å redusere antallet faste ansatte sangsolister er dette en urovekkende utvikling, og vil i ytterste konsekvens kunne føre til sosial dumping av utøvende sangere samt svekke fagforeningsgraden, sier Hansen.

På sitt landsmøte i april gikk Rødt inn for å styrke budsjettene til statlige og regionale kulturinstitusjoner i samsvar med utviklingen i kostnads- og lønnsnivå for å sikre et godt tilbud til publikum og sikre forsvarlige lønns- og pensjonsordninger.

– Vil vil jobbe for å sikre gode og akseptable pensjonsordninger for kulturarbeidere og utøvere ved institusjonene så vel som i det frie feltet, sier Hansen.

Gi bort Rødt Nytt gratis i valgkampen

Rødt - Fri, 04/21/2017 - 15:17


I august og september kommer Rødts partiavis ut med to valgkamputgaver. Nå kan du få valgkamputgavene i tilsendt helt gratis, eller gi bort til venner og kjente.

Her finner du skjema for å få Rødt Nytt gratis i valgkampen.

God påske

Rødt - Fri, 04/07/2017 - 15:56

Vi ønsker alle våre medlemmer, samarbeidspartnere og sympatisører god påske! Kontoret har stengt frem til 18. april.

– Farlig opptrapping av krigen

Rødt - Fri, 04/07/2017 - 08:46

Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer på de amerikanske rakettangrepene mot en syrisk flybase:
– For første gang går USA til direkte militært angrep inne på syrisk territorium. Dette er en farlig opptrapping av krigen. Erfaringen fra flere års krig er at opptrapping ikke hjelper sivilbefolkninga i Syria, men tvert imot forlenger lidelsene.

– Tirsdag morgen mistet en stor gruppe mennesker livet i en giftgassmassakre i byen Khan Sheikhoun i Syria. De grusomme bildene har opprørt en hel verden. Foreløpig vet vi ikke hvem som har ansvaret for massakren, om det var syriske fly som slapp gassen, eller om det var bomber som traff opprørernes eget lager med giftgass.

– De ansvarlige for gassangrepet må straffes når det blir avklart hvem som sto bak. Militære angrep som eskalerer konflikten, slik USA nå har gjennomført, er uansett ikke svaret.

Stopp regjeringas inhumane flyktning- og asylpolitikk

Rødt - Tue, 04/04/2017 - 13:27

Uttalelse fra Rødts landsmøte 31. mars - 2. april:

Landsmøtet i Rødt tar skarp avstand fra Høyre og Frp-regjeringas inhumane og brutale flyktning- og asylpolitikk. Den ødelegger livene til de som rammes og den skaper utrygghet både i minoritetsbefolkningen og for alle som har relasjoner til folk med minoritetsbakgrunn.

Særlig behandlingen av mindreårige asylsøkere og inndragelse av statsborgerskap er brutal og opprørende. Det sistnevnte er et tiltak som mangler sidestykke i europeisk sammenheng. Ett av mange eksempler er en familie som teller 12 personer, med både barn og barnebarn, som risikerer å måtte forlate Norge – etter 27 år. Det innebærer at arvesynden har blitt en del av UNE og UDIs saksbehandling og regjeringas politikk.<7p>

Mindreårige asylsøkere hentes og interneres på Trandum i påvente av utsendelse. Noe av det mest groteske er utsendelsen til Afghanistan av en psykisk utviklingshemmet gutt på 17 år, men som ble vurdert å ha mental alder tilsvarende et barn på 9-10 år. Aktivister, med den tidligere vergen i spissen, forsøkte å få stanset utsendelsen uten å lykkes. Norge er forpliktet til å ivareta spesielt sårbare mennesker, og personer med psykisk utviklingshemming befinner seg i denne gruppen. Landsmøtet i Rødt fordømmer denne umenneskelige deportasjonen og forlanger at gutten blir hentet tilbake til Norge.

Ifølge FN finnes det over 24 millioner eksternt fordrevne flyktninger i verden. Over 4900 mennesker døde i fjor i forsøk på å krysse Middelhavet for å nå Europa. Likevel er regjeringas hovedprioritet såkalte «innvandringsregulerende hensyn» som skal skremme folk fra å søke beskyttelse i Norge.

Mens flyktningleirene i nærområdene til land der det er krig er overfylt, stenger regjeringa mottak over hele Norge som er etablert for å delta i en nasjonal, solidarisk dugnad. Ansatte med god kompetanse på å jobbe med flyktninger sies opp, og den ledige kapasiteten i UDI brukes til klappjakt på barn og voksne regjeringa kan sende tilbake til krigssoner.

Rødts landsmøte oppfordrer alle solidariske mennesker til å gjøre en innsats for å kaste regjeringa i september, og stille krav til en ny regjering om en human og solidarisk asyl- og flyktningpolitikk.

Her kan du lese alle uttalelsene som landsmøtet vedtok.

En solidarisk regulert arbeidsinnvandring

Rødt - Tue, 04/04/2017 - 09:31

Uttalelse fra Rødts landsmøte 31. mars - 2. april:

Lønns- og arbeidsvilkår som er kjempet fram i Norge gjennom 100 år blir nå hurtig undergravd og ødelagt i mange bransjer av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Rødt jobber for tiltak som forbedrer situasjonen innenfor EØS-avtalen, som påbud om lønn mellom oppdrag ved innleie, utvidelse av Arbeidstilsynets rett til å stanse arbeid og ilegge bøter ved lovbrudd, strengere bruk av konkurskarantene og et krafttak for lærlinger og yrkesfag.

Samtidig som Rødt ønsker effektive tiltak mot bemanningsbransjen og andre aktører som skor seg på å undergrave «den norske modellen», erkjenner vi at dagens regime for uregulert arbeidsinnvandring fra EØS-området ikke er bærekraftig.

Hvis dagens regime for arbeidsinnvandring fra EØS-området får bestå, vil det være umulig å forsvare lønns- og arbeidsvilkår i viktige bransjer i Norge. Norske politikere er nå tvunget til å velge mellom EUs prinsipper for maksimal konkurranse om jobbene og «den norske modellen» i arbeidslivet.

Rødts utgangspunkt er nasjonal suverenitet og internasjonal solidaritet. Vi tar som utgangspunkt at nasjonalstaten står fritt til selv å lage reglene for arbeidsinnvandring. Vi tar som utgangspunkt at for oss gjør det ingen forskjell om en ledig jobb går til en norsk borger, en svenske, en polakk eller inder.

Samtidig er det uakseptabelt for Rødt hvis ansatte med de lønns- og arbeidsvilkår vi har kjempet fram i Norge blir erstattet med arbeidskraft som får dårligere vilkår. Dette skjer nå gjennom uregulert arbeidsinnvandring fra EØS-området. Rødt sier ja til arbeidsinnvandring når det er behov i arbeidsmarkedet. Vi sier nei til systematisk sosial dumping som bryter ned «den norske modellen» i store deler av arbeidslivet.

I en ideell verden ønsker vi like regler for arbeidsinnvandring fra EU-land og andre land. Samtidig fins det en lang tradisjon for fri bevegelighet innen Norden, som har vært lite problematisk fordi landene har relativt likt lønnsnivå. Vi må også forholde oss til at EU er Norges viktigste handelspartner. I virkelighetens verden kan vi bli nødt til å velge litt ulike løsninger for Norden, EØS og verden for øvrig.

Det trengs politisk handlekraft for å få tilbake en viss balanse i arbeidsmarkedet. Dette vil ikke minst tjene arbeidsinnvandrere som jobber i Norge. Bedre balanse betyr en litt mer begrenset tilgang på fattige arbeidsfolk i jobbkø. Det betyr at en håndverker fra Polen blir vanskeligere å erstatte, mer verdifull for arbeidskjøperen, og dermed mindre utlevert til kynisk «bruk og kast» av ansatte som ikke våger å stå opp for sine rettigheter fordi de når som helst kan erstattes av en annen.

Rødt går inn for en regulering av arbeidsinnvandringen i to steg.

1. Umiddelbar regulering av arbeidsinnvandringen fra EØS-området
I tråd med EØS-avtalens artikkel 112, som tillater Norge å sette begrensninger på EUs konkurransetvang «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt», må Norge umiddelbart innføre rimelige minstekrav ved arbeidsinnvandring fra EØS-området.

  • For oppholdstillatelse i Norge kreves ansettelse og en arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler.
  • Kravet til lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler gjelder også den som levere tjenester til Norge gjennom utstasjonering fra andre EØS/EU land.

Det er ikke tvil om at viktige bransjer i Norge står overfor alvorlige økonomiske og samfunnsmessige vanskeligheter som kan vedvare, som kan begrunne ensidige norske tiltak hjemlet i EØS-avtalens paragraf 112. Da disse bare kan være midlertidige overgangsordninger, må Norge også søke en varig løsning av vårt forhold til EUs arbeidsmarked som ikke ødelegger «den norske modellen» i arbeidslivet.

2. Et nytt og bærekraftig regelverk for arbeidsinnvandring fra EØS-området
Norge må bruke Storbritannias uttreden av EU som en anledning til å reforhandle også vår tilknytning til EU-områdets liberalistiske arbeidsmarked. Norges situasjon blir utvilsomt forandret hvis Storbritannia strammer inn adgangen for millioner av arbeidsinnvandrere, som vil søke andre markeder.

Rødt vil legge følgende prinsipper til grunn for Norges forhandlingsposisjon:

  • Det norske demokratiet har full suverenitet over egne grenser, inkludert grensene for arbeidsmarkedet.
  • Det norske demokratiet har full suverenitet over regulering av arbeidslivet gjennom lov- og avtaleverk. Norge skal selv regulere forhold som innleie, bemanningsbransjen, kampmidler ved tariffkonflikter, med videre, og vil ikke godta innblanding fra EU.
  • Norsk lov- og avtaleverk for arbeidslivet har forrang framfor direktiver og rettspraksis i EU, en politisk union som Norges befolkning har sagt nei til å delta i gjennom to folkeavstemninger.

Hvis disse prinsippene, forankret i folkesuvereniteten, ikke er akseptable for EU, bør Norge bruke EØS-avtalens adgang til å falle tilbake på en balansert frihandelsavtale som sikrer gjensidig markedsadgang uten å sette tvangstrøye på folkestyret og undergrave resultatene av 100 års kamp for faglige rettigheter.

Her kan du lese alle uttalelsene som landsmøtet vedtok.

Klare for valgkamp for mindre forskjeller

Rødt - Sun, 04/02/2017 - 16:15

Rødt vedtok nye forslag mot forskjells-Norge, nei til kontantstøtte og krav om regulert arbeidsinnvandring på landsmøtets siste dag søndag.

Benedikte Pryneid Hansen ble valg til ny partisekretær, mens Silje Josten Kjosbakken er ny som en av to nestledere. Leder Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Martinussen ble gjenvalgt.
– Diskusjonen og arbeidet i helga har gjort oss enda mer rustet til valgkamp. Jeg merker hvordan optimismen har smittet oss alle gjennom helga, og nå gleder jeg meg til den siste atappen før vi er på Stortinget, sa Marie Sneve Martinussen da hun holdt sin avslutningshilsen til møtet.

Forskjells-Norge er sak nr én

Partiet har valgt kamp mot forskjells-Norge som sin viktigste sak i valgkampen, og vedtok i helga flere nye tiltak for lavere ulikhet. Barnetrygden skal dobles, indeksreguleres for å sikre at nivået ikke blir hengende etter igjen, og bestå som en universell ordning for alle. Selskapsskatten skal opp til 27 prosent, som var nivået den lå på før den mørkeblå regjeringen overtok. Ingen arbeidsløse skal miste dagpengene uten å ha fått tilbud om arbeid eller utdanning, for å unngå at arbeidsløse og deres familier må leve av sosialhjelp.

Nei til kontantstøtte

Spørsmålet om ja eller nei til kontantstøtte preget debatten om arbeidsprogrammet lørdag. Søndag falt avgjørelsen, og landsmøtet bestemte at Rødt fortsatt går inn for å fjerne kontantstøtten.
– Etter grundig debatt vedtok landsmøtet at Rødt fortsatt vil fjerne kontantstøtten. Vi ønsker å lette situasjonen for fattige familier på andre måter enn gjennom kontantstøtte, sier Marie Sneve Martinussen.

Regulert arbeidsinnvandring

Diskusjonen om sosial dumping, arbeidskriminalitet og press på den norske modellen gikk som en rød tråd gjennom landsmøtet. Søndag gikk landsmøtet inn for å regulere arbeidsinnvandringen med nye krav:

«I tråd med EØS-avtalens artikkel 112, som tillater Norge å sette begrensninger på EUs konkurransetvang «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt», må Norge umiddelbart innføre rimelige minstekrav ved arbeidsinnvandring fra EØS-området.

  • For ansettelse i Norge kreves oppholdstillatelse og en arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler.
  • Kravet til lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler gjelder også den som levere tjenester til Norge gjennom utstasjonering fra andre EØS/EU land.»

Landsmøtet vedtok også å utvide retten til selvbestemt abort fram til uke 18, innføre et tredje juridisk kjønn, samt å «avkriminalisere besittelse av brukerdoser av narkotiske stoffer etter modell fra Portugal».

Nye sentralstyremedlemmer

Marianne Gulli, Mariette Lobo, Per-Gunnar Skotåm, Berit Mortensen, Rose Maiken Flatmo, Reidar Strisland og Sissel Hallem er nye i sentralstyret. Innstillingen fra komiteen ble enstemming vedtatt, helheten finnes her

Leders tale på landsmøtet 2017

Rødt - Fri, 03/31/2017 - 10:53

Her kan du lese talen partileder Bjørnar Moxnes holdt til Rødts landsmøte.

Kjære venner, kjære partifeller, det er godt å se dere, velkommen til landsmøte! Hvis noen spør meg hvorfor de skal stemme Rødt til høsten, vil jeg svare med tre ord: Fordi fellesskap fungerer.

Norge på sitt beste viser nettopp det. En gang var vi et fattig og urettferdig samfunn. Mange jobba hardt og levde kort. Et lite mindretall hadde store formuer. Men det norske folk ønska forandring. De organiserte seg og krevde rettferdighet. De ville ikke bare gjøre slutt på å stå med lua i hånda - de ville ha et sosialistisk Norge. Der de store beslutningene som påvirker hele samfunnet, ikke bare lå hos den øverste rikeste prosenten, men der vi bestemte i fellesskap.

Så langt kom de ikke. Men de skapte et felleskap som forandra Norge, nettopp fordi de sikta så høyt. Vi fikk folketrygd, rett til utdanning, mer rettferdig lønn og kortere arbeidsdag. Vår egen historie viser at det nytter å stå sammen. At fellesskap fungerer.

Veldig mange har det fortsatt veldig bra i Norge, men vi kan ikke ta fellesskapet for gitt. De siste tiårene har det vokst fram et forskjells-Norge, hvor de på toppen får stadig mer, mens utryggheten vokser for oss andre.

Så sier noen at ikke finnes noe alternativ. At forskjellene må øke, at velferdsstaten aldri vil holde i lengden, at vi ikke har råd til velferd i framtida.
Det er feil.

Rettferdig velferd er ikke en byrde vi ikke lenger har råd til. Det er tvert imot veien til et trygt og godt samfunn OG til en produktiv og rettferdig økonomi. Derfor er det nettopp de samfunnene som satser på fellesskap og samarbeid - ikke privatisering og kapitalistisk konkurranse - som klarer seg best!
Derfor kjemper Rødt for mer rettferdighet og mindre økonomiske forskjeller – fordi fellesskap fungerer. Og derfor handler årets valg om å skape et vendepunkt. Ikke bare fordi Rødt skal inn på Stortinget. Det handler om å bygge en nytt fellesskap som kan forandre Norge, og det trengs.

La meg si noe de fleste veit er sant, men som du aldri vil høre de andre partilederne si: Uansett hvem som vinner valget til høsten – uansett hvem – vil de ikke alene klare å få gjort noe med forskjells-Norge.

Det er fordi politikk ikke bare handler om hvem som blir valgt, men like mye hva de folkevalgte får bestemme over.

Og etter 30 år med stadig økende forskjeller har de rikeste nå så mye makt, og så mye innflytelse over politikken, at ingen politikere alene kan klare å stå imot. Se bare på velferdsprofitørene. Da Kristin Halvorsen som utdanningsminister foreslo utbytteforbud i barnehagene, så satte de inn støtet. Med lobbyister og advokater. Med trusler om å legge ned barnehagene over natta, hvis noen våget å røre ved profitten deres. Og de lyktes. Landets regjering lot seg presse i kne, av noen kremmere. Ap, SV og Senterpartiet ga etter.

Problemet er at stemmeretten undergraves. I flere tiår har det gått samme veien uansett hvem som har vunnet valget. Bare se på hvordan landet vårt har blitt underlagt EU, bit for bit. Vi har sagt nei to ganger, likevel har vi en EØS-avtale som gjør at det norske folkestyret underlegges EU. Og nå er det flere hemmelige handelsavtaler på vei som vil undergrave stemmeretten enda mer.

Men den gode nyheten er jo at dette fortsetter bare så lenge vi finner oss i det. Det fins heldigvis en kraft som er sterk nok til å skape et vendepunkt - og det er oss. Fellesskapet. Det er mulig å gi nytt liv til folkestyret. Hvis vi står sammen, kan vi gjøre slutt på at folk flest mister makt. Få slutt på at forskjellene øker, uansett hvem som vinner valg. Få slutt på at skattepengene våre gjør noen velferdsprofitører rike, i stedet for at de går til velferd.

Men da må dette valget handle om noe mer enn å få Rødt inn på Stortinget. Vi skal inn – men det er bare et første steg på veien for noe større: Nemlig å bygge et reelt arbeiderparti som skaper reelle forandringer i Norge. Husk at det er stor frustrasjon blant folk over handlingslammelsen i det politiske systemet. Over at forskjellene bare øker. Over flommen av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart arbeid. Vi skal bygge allianse og parti sammen med alle dem som kjenner på den rettferdige harmen over dette, og sammen skal vi forandre Norge!

Og jeg har aldri gått inn i en valgkamp med en så god magefølelse. Jeg tror vi merker det alle sammen. At stadig flere får øynene opp for Rødt. Vi dobla valgresultatet i 2015, fikk fire varaordførere og var med å skape nytt flertall i høyrestyrte byer som Oslo, Tromsø og Bodø. For tida gjør vi det historisk godt på målingene. Og vi setter medlemsrekord for hvert år. Sist stortingsvalg begynte vi valgkampen med litt over 2000 medlemmer. I år er tallet 50 % høyere, vi har nå 3000 medlemmer i ryggen!

I kommuner landet rundt har vi siden 2015 vist at Rødt drar nye politiske flertall i riktig retning. Etter høstens valg skal vi dra det nye stortingsflertallet i riktig retning. For tenk på det, kjære venner, fra og med 12. september er det slutt på at Erna Solberg er statsminister, da er det endelig slutt!

Jeg har tenkt litt på hva Solbergs regjering vil bli huska for. Jeg tror fire ting blir stående.

For det første at Solberg ble statsministeren som lot arbeidsledigheten bite seg fast. Når tallene nå viser en liten nedgang i ledigheten er det ikke fordi flere kommer i jobb. Det er fordi folk har slutta å søke aktivt etter jobber, og dermed ikke telles lengre. Mange ledige har gitt opp. Regjeringa har svikta de arbeidsledige.

For det andre tror jeg Solberg blir huska som statsministeren som ga makt til de mørkeste kreftene i norsk politikk. Uten Erna Solberg ville Sylvi Listhaug aldri blitt innvandringsminister.

Tidligere i måneden ble en funksjonshemma gutt deportert til Afghanistan. En funksjonshemma gutt, til krigsruinen Afghanistan. Jeg lurer på om Listhaug jubla denne gangen også. Vi må ikke la dem slippe unna med at de gjør dette av hensyn til velferden. Hadde det vært velferden Listhaug brydde seg om, ville hun brukt tida på å stanse skatteflyktninger, ikke Syria-flyktninger!

For det tredje vil Solberg huskes som statsministeren som tok fra de fattige og ga til de rike. Microsofts skatteflukt fra Norge vil koste oss 14 milliarder kroner over fem år. Likevel var det barna til de uføre Erna Solberg og Siv Jensen tok pengene fra da de skulle saldere budsjettene. De tok fra dem barnetillegget, for å gi til dem på toppen.

Til slutt tror jeg Solberg blir huska som statsministeren som ikke kutta klimagassutslippene da det gjaldt som mest. Med oljenedturen fikk regjeringa en mulighet til å omstille industrien og skape grønne arbeidsplasser for dem som mista jobben i olja. Den muligheten lot de fare.

Men så er det én ting vi skal sørge for at Solberg-regjeringa ikke blir huska for. Nemlig at de tok tryggheten fra innbyggerne i Narvik, Lofoten, Flekkefjord og Odda ved å ta fra dem akuttkirurgien på lokalsjukehuset - det skal de ikke få lov til! Fullverdige lokalsjukehus er avgjørende for folks liv og helse. Avgjørende for at folk skal kunne bo i hele Norges land. Derfor godtar vi ikke noen rasering av lokalsjukehusene.

FORSKJELLS-NORGE OG ARBEIDSLIVET

Det har skjedd noe i kampen mot forskjells-Norge. For noen år siden var Rødt det eneste partiet som sa at forskjellene har blitt alt for store, og at vi må få gjort noe med det. De borgerlige sa at Norge tåler større forskjeller. Ap og SV brukte energien på å fortelle at forskjellene ikke hadde blitt større mens de styrte. De andre partiene var i en forskjells-fornektelse.

Men nå følger de etter Rødt. Selv Høyre sier nå at de vil ha et samfunn med små forskjeller, og det er fint, men spørsmålet er hva som skjer i praksis.
Den viktigste fordelinga av verdier skjer i arbeidslivet. Gjennom 100 år har arbeiderbevegelsen kjempa fram verdige lønns- og arbeidsvilkår. Men nå er dette i fritt fall. Arbeidslivet har i stedet blitt en forskjells-maskin.

Og det virker som ledende norske politikere ikke tar innover seg den ubehagelige virkeligheten: I kjølvannet av EUs østutvidelse i 2004 har vi importert en stadig økende mengde organisert kriminalitet. Nå har kriminelle nettverk festa grepet om stadig flere bransjer.

Det dreier seg ikke lenger bare om sosial dumping. De useriøse firmaene brukes ifølge politiet også til hvitvasking av narkotikapenger. De er et brohode inn i Norge for andre typer organisert kriminalitet, som menneskesmugling, utpressing og vold.

Dette snakker ikke toppolitikerne så høyt om. Selv om det truer selve samfunnssikkerheten når kriminelle nettverk får fotfeste gjennom offentlige anbud. Her brukes altså skattepengene våre på å undergrave den norske modellen i arbeidslivet.

Hva gjør regjeringa i denne situasjonen? Ifølge Riksrevisjonen har myndighetene en «svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet».
Bølgen av sosial dumping, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet er den mest dramatiske endringa av det norske arbeidslivet siden andre verdenskrig. Dette skjer selv om det norske folk aldri har blitt rådspurt om innlemmelsen i EUs indre marked.

Det ville aldri vært mulig å utvikle den norske modellen i arbeidslivet uten tilnærma full sysselsetting. Det vil være umulig å opprettholde denne modellen med dagens situasjon, der bedriftseierne har nesten uendelig tilgang på arbeidsfolk fra fattigere land, som kan utnyttes, derfor kan vi ikke fortsette med dagens regime for arbeidskraftimport.

Kjære landsmøte. Vi skal aldri sette arbeidere fra ett land opp mot arbeidere fra et annet. Vi står for solidaritet mellom arbeidsfolk på tvers av landegrensene. For Rødt gjør det ingen forskjell om en ledig jobb går til en nordmann eller en svenske. Eller en fra Polen, Spania, India eller Romania. Vi skiller ikke folk på nasjonalitet.

Men la det være like klinkende klart at for oss er det helt uakseptabelt hvis folk med ordna forhold og norske lønns- og arbeidsvilkår blir bytta ut med folk som ikke har ordna forhold og ikke har norske lønns- og arbeidsvilkår.

Det vil i så fall være systematisk sosial dumping. Det vil være å undergrave alt vi har oppnådd. Og det er det som skjer nå. På ti år er vi ferd med å rive ned mye det som er bygd opp de siste hundre årene.

På byggeplassene, på verftene, på restaurantene, i bilvaskehallene så byttes fast ansatte ut med innleide fra bemanningsbyråer. Mange hentes hit med et løfte om fast jobb. Men når de kommer til Norge får de en kontrakt der det heter «fast ansettelse – uten lønn mellom oppdrag»

Arbeidsmiljølovens bestemmelse om at hovedregelen er fast ansettelse blir gjort til en vits. Organisasjonsgraden på byggeplassene i Oslo og Akershus er nå på vei ned mot 10 %.

Rødt ønsker arbeidskraftimport når det er behov for det. Men vi er ikke for en arbeidskraftimport som skifter ut en arbeidsstokk som har kjempa seg til verdige vilkår, med ansatte som ikke har sånne vilkår. Men det er denne prosessen den økonomiske eliten i EU har satt i system. Arbeidsfolk fra ulike land er allerede satt opp mot hverandre. Også i Norge truer dette verdige lønns- og arbeidsvilkår for arbeidsfolk. Derfor må vi Rødt en tydelig politikk for hvordan vi møter denne utfordringa.

Og det trengs mye tøffere tiltak mot eiere som utnytter fattige arbeidsfolk:

1. En stor mengde kriminalitet utføres av firmaer som Politidirektoratet kaller «useriøse utenlandske bemanningsselskaper.» Vi må få tilbake den fornuftige regelen om at en ansatt skal være ansatt, og ikke innleid gjennom et bemanningsbyrå. Arbeidsgiver skal være arbeidsgiver, ikke oppdragsgiver. Og vikarer, de skal bare brukes til reelle vikariater.

Sånn var det i Norge fra 1947 til 2000. Det fungerte fint. Men i år 2000 slapp de borgerlige og Arbeiderpartiet løs kommersiell utleie av arbeidskraft, etter press fra EU. Det var et feilgrep av historiske dimensjoner. Nå må vi ta tilbake styringa over arbeidslivet vårt. Og da er første bud at vi får tilbake den samme reguleringa av vikarbruk som vi holdt oss med fram til våre EU-lojale politikere bøyde nakken for Brüssel.

2. Lovbrudd må få konsekvenser. Men sånn er det ikke i dag hvis du er en eier som underbetaler dine ansatte. Det verste du risikerer er å måtte punge ut med det som arbeiderne uansett hadde krav på. Tenk om det var sånn andre områder: Hvis du feilparkerer, får du ingen bot. Du må bare betale det du skulle ha betalt i parkeringsavgift. Hvis du stjeler i butikken, får du ingen straff. Du må bare levere tilbake det du skulle stjele. 

Sånn er det av gode grunner ikke. Men i arbeidslivet er det fritt fram. Sånn ville det aldri vært hvis det ikke var for at disse lovbruddene går ut over arbeidsfolk som står svakt. Vi må gjøre slutt på at det er risikofritt å bryte arbeidsmiljøloven!

3. Konkursrytterne må stanses: I de mest utsatte bransjene spekulerer eierne i å slå selskapet konkurs straks de får problemer, og så fortsette som før med et nystarta selskar. Kostnadene lemper de over på fellesskapet i form av lønnsgarantiutbetalinger til ansatte som ikke fikk betalt. Et eksempel er Match Bemanning som leier ut rørleggere. Da eieren fikk lønnskrav fra de ansatte, slo han selskapet konkurs. Da slapp han unna lønnskravet. Deretter oppretta han selskapet Match Bemanning Ny. Og fortsatte som før. Regninga ble sendt til fellesskapet. Vi må få en mye strengere bruk av konkurskarantene enn i dag - konkursrytterne må stanses!

Men alt dette blir småtterier hvis dagens regime for arbeidskraftimport får fortsette.

EØS-avtalen tvinger på oss dagens regler. Men EØS-avtalen åpner også for at et land kan sette til side noen av prinsippene for det EU kaller frihet, når «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt».
Ingen skal fortelle meg at ikke Norge nå opplever alvorlige vanskeligheter i mer enn en sektor og i flere distrikter.

Hvis vi foreslår å røre ved EUs frie flyt av arbeidskraftimport, vet vi hva Arbeiderpartiet vil si. De vil kalle det fremmedfiendtlig. De vil si at dette er Frp-politikk. De vil holde taler om internasjonal solidaritet.

Men hvis den frie flyten er et prinsipp i Aps internasjonale solidaritet, hvorfor gjelder den for han fra Romania, men ikke han fra den andre sida av grensa til Moldova? Hvorfor strekker den internasjonale solidariteten til Ap-lederne seg akkurat til yttergrensene for EUs arbeidsmarked?

Og en annen ting, når Arbeiderpartiet snakker om at det er fremmedfiendtlig å ha visse grenser for å sikre en viss balanse i arbeidslivet: Når det gjelder mennesker som flykter fra borgerkrig og tortur, da har Ap strenge grenser. Da er det veldig kontroversielt å vedta at Norge skal ta imot åtte tusen fra den grusomme krigen i Syria, over tre år. Mot folk som søker asyl, strammer Ap i regjering mer enn gjerne så hardt til at det kommer på kant med FNs anbefalinger.

Når de samme menneskene nå kommer og forsvarer EUs regime for arbeidskraftimport med appeller om internasjonal solidaritet, så klinger det veldig hult for meg.

Kjære landsmøte, folkesuvereniteten er en grunnmur for demokratiet. Skal den ha noen verdi, må den også gjelde noe så avgjørende for et samfunn som arbeidslivet. Hva som skjer når venstresida ikke står opp for selvråderetten, har vi sett i Storbritannia.

Den EU-vennlige venstresida lot høyrekreftene gjøre Brexit til et blåbrunt prosjekt. Høyrepopulistene tok tak i den rettmessige harmen mot sosial dumping og det rettferdige kravet om at britiske velgere skal ha styring med britisk politikk, og rørte det sammen med fremmedfiendtlighet, rasisme, muslimhets. Donald Trump tar tak i den rettferdige harmen mot Nafta-avtalen, som er lagd for å flytte arbeidsplasser ut av USA, og rører den sammen med fremmedfiendtlighet, muslimhets, rasisme.

Frp er inspirert av UKIP. Per Sandberg framstår nesten som ut av EØS-politiker. I denne situasjonen reagerer Ap-ledelsen med å antyde at ja, det er sammenheng mellom motstand mot markedsliberale avtaler og fremmedfiendtlighet. De gir Trump rett. De framstiller kritikken av konkurransetvangen i EØS som noe blåbrunt. De går, i praksis, høyrepopulistenes ærend.

Men vi, kjære landsmøte, vi skal aldri overlate folkesuvereniteten til Sylvi Listhaug og Per Sandberg. Vi skal stå opp for en progressiv selvråderett. Og derfor skal vi ha mot til å foreslå de tiltakene som trengs for å stoppe sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, og mafiatilstander – uten å be Brüssel om tillatelse først 

VERDENS BESTE FOR HVEM?

Vi får ofte høre at Norge er verdens rikeste land. Og det mest likestilte, rettferdige og tryggeste. Når jeg hører folk si det, tenker jeg: For hvem? Vi har mye å være stolte av i Norge, men vi må ikke bli for selvgode.

For et par år siden skreiv en barnehageassistent i avisa. Hun fortalte om skammen hun følte på, spesielt overfor barna sine. Hun skreiv:
«I forhold til folk i fattige land er vi jo rike, men det er vanskelig å tenke sånn når jeg hele tida ser rundt meg at folk har så god råd. Vi drar aldri til Syden, eller på hytta, trener på treningssenter, eller har en trygg, ny bil. Vi har den eldste bilen med de eldste dekkene. Jeg ønsker meg verdighet. Det er faktisk en viktig jobb vi gjør, slitsom og krevende. Takk for oppmerksomheten, jeg ønsker å være anonym, for jeg skammer meg.»

Den skammen hun her beskriver, det er følelsen av forskjells-Norge.

Og til alle dem som sitter med den følelsen, vil jeg si en ting: Dere har ingenting å skamme dere over. Du er ikke mindre verdt selv om du har en dårlig betalt jobb - men du behandles som om du er det. Sånn blir det når forskjellene blir for store, da begynner de på toppen å tro at de har fortjent millionlønningene sine – og at de dårligst stilte bare har seg selv å skylde. Selv om forskning viser det motsatte. Direktørene jobber ikke noe mer enn resten. Mange av dem opplever mindre stress enn vanlige ansatte. Og når det gjelder ansvar: Finnes det egentlig noe større ansvar enn å gi et barn trygghet mens foreldrene er på jobb?

Dere har virkelig ingenting å skamme dere over. De som bør skamme seg, det er politikereliten som har latt forskjellene i Norge bli så altfor, altfor store.

SOLIDARITET ER STERKERE ENN GRÅDIGHET

Kjære landsmøte, vi har spennende måneder foran oss. Målingene viser at vi ikke bare har sjans til å få inn meg og Synne på Stortinget, men 7-8 stykker - for første gang er sperregrensa innen rekkevidde! 

Det er nesten litt uvant å tenke på. Men er det én ting vi bør lære av 2016, så må det være at ting skjer fort i politikken. Det ingen trodde var mulig i går, kan plutselig skje i morgen.

Og målinger viser at 10 % av innbyggerne vurderer å stemme Rødt i Stortingsvalg, mellom 4 og 5 % vurderer det sterkt. Dette betyr at det allerede finnes mer enn nok folk der ute som er enige med oss. Vi må bare finne dem og få dem til å faktisk stemme på partiet sitt. Og tro meg,
Valgdagen 11. september 2017 blir en bra dag. Det blir dagen vi får vårt gjennombrudd, dagen vi viser at solidaritet er sterkere enn grådighet, dagen vi tar et stort steg videre for å bygge et arbeiderparti som kan forandre Norge, som fører videre den stolte arven for reell samfunnsforandring, for et sosialistisk Norge.

Takk for meg og godt landsmøte!



– Et nytt flertall må få forskjellene ned

Rødt - Thu, 03/30/2017 - 13:12

Velferdsprofitører, arbeidsliv og lokalsykehus vil være viktige saker hvor Rødt vil dra et nytt flertall i riktig retning etter valget. Det slo Rødts partiledelse fast på dagens pressekonferanse i forkant av partiets landsmøte 31. mars - 2. april.

– Vi har aldri gått inn i et landsmøte med samme optimisme som nå, slo partisekretær Mari Eifring fast. Vi er flere medlemmer enn noen gang, har bedre målinger enn noen gang og har mer politisk innflytelse.

– Hovedsaken vår i dette valget er kampen mot forskjells-Norge. Økende forskjeller er den største utfordringa vi står overfor. Denne utviklinga truer det beste som er bygget opp i Norge. Derfor handler valget for oss om å skape et politisk vendepunkt, så klasseskillene blir mindre. Det er vårt viktigste krav til et nytt flertall.

Rødt var lenge alene om å peke på at vi må få ned forskjellene i Norge. For seks år siden sa Torbjørn Røe Isaksen at «Norge tåler økte forskjeller», mens de rødgrønne nekta for forskjellene var for store også mens de satt i regjering. Men nå følger de andre partiene etter Rødt, og det er vi glade for.

Mari Eifring og Bjørnar Moxnes peker på særlig tre områder hvor Rødt skal trekke norsk politikk i riktig retning for å bekjempe forskjellene: Profittfri velferd, arbeidsliv og lokalsjukehus.

– Rødt ønsker profittfri velferd eid av fellesskapet. Da er vi garantert at skattepengene våre ikke ender opp i skatteparadiser. Vi er garantert at barnehager eller skoler ikke plutselig blir slått konkurs, sånn som vi har sett med kommersielle skoler i Sverige. Og vi er trygge på at det er menneskene og kvaliteten som står i sentrum for velferdstjenestene, og ingenting annet, sier Eifring.

– Velferdsprofitørene viser hvor dysfunksjonell den kapitalistiske økonomien har blitt. Samtidig som det er investeringstørke i fastlands-industrien og behovet for å satse fornybart er enormt, hoper pengene seg opp i eiendomsspekulasjon og velferdstjenester. Dette er både politisk og økonomisk uholdbart i lengden.

Bjørnar Moxnes sier bølgen av sosial dumping, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet er den mest dramatiske endringa av det norske arbeidslivet siden andre verdenskrig.

– Dette skjer selv om det norske folk aldri har blitt rådspurt om innlemmelsen i EUs indre marked. Skal vi demme opp for det som er i ferd med å skje, trengs det mye tøffere tiltak mot eiere som utnytter fattige arbeidsfolk, sier Moxnes, og nevner forbud mot bemanningsbyråer, strengere straff for sosial dumping og strengere karantene konkurser.

Rødt vil også stå opp for lokalsjukehusene.

– Rødt kommer til å kjempe for lokalsjukehus med akuttkirurgi og fødetilbud. Det handler blant annet om Odda, Narvik og Flekkefjord. Hvis vi legger ned lokalsjukehusene, så gambler vi med den viktigste faktoren i livreddende helsehjelp: Tid. Å få behandling raskt er det ene, mest avgjørende for om man overlever eller ikke. Derfor vil Rødt bruke plassen på Stortinget til å kjempe for lokalsykehusene, sier Moxnes.

– Det snakkes ofte om at vi må ha et helsevesen som ikke sorterer folk etter lommeboka, men like viktig er det å ha et helsevesen som ikke sorterer folk etter postnummer.

Følg landsmøtet på rødt.no og under hashtaggen #RødtLM i sosiale medier.



Her er forslaget til Rødts nye ledelse

Rødt - Fri, 03/17/2017 - 09:30

På landsmøtet 31. mars – 2. april velges Rødts nye ledelse. En del tar gjenvalg, men også nye krefter slippes til. Blant annet er Benedikte Pryneid Hansen (bilde) innstilt som ny partisekretær. Her finner du nominasjonskomiteens innstilling.

Nominasjonskomiteens leder, Seher Aydar er fornøyd med innstillingen fra komiteen:
- Vi er veldig fornøyd med forslaget vårt til ny ledelse i Rødt, og tror dette vil styrke partiledelsens forankring både i internasjonal solidaritet og i fagbevegelsens kamp. Dette er viktig i en tid med økt spenning internasjonalt, økende klasseskiller og stadige angrep på arbeidstakeres rettigheter, sier hun.

Her er nominasjonskomiteens innstilling: Arbeidsutvalget

Leder: Bjørnar Moxnes (gjenvalg)

Bjørnar er 35 år gammel og er utdannet sosiolog. Han har vært heltidsfrikjøpt som leder av Rødt siden 2012 og har derfor ingen stilling utenom denne. Er folkevalgt i Oslo bystyre. Har de siste årene jobbet mye med åpenhet, velferdsprofitører innen barnehager, eldreomsorg og renovasjon.

Partisekretær: Benedikte Pryneid Hansen (ny)

Benedikte er 34 år gammel og jobber som valgkampsekretær i Rødt. Før det var hun ansatt som kommunikasjonsrådgiver ved Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Hun har bred organisasjonserfaring og har blant annet vært leder i Attac og nestleder i Nei til EU, og har vært med å starte opp Landsforeningen mot Rasisme. Benedikte har arbeidet med internasjonale spørsmål, spesielt TISA, TTIP og solidaritetsarbeid

Mari Eifring fortsetter som partisekretær frem til Stortingsvalget 2017. Benedikte overtar etter det.

Nestleder: Marie Sneve Martinussen (gjenvalg)

Marie er utdannet samfunnsøkonom. Hun har vært deltidsfrikjøpt som nestleder av Rødt siden 2012, og arbeider i tillegg som samfunnsøkonomisk rådgiver i Miljødirektoratet. Hun har bakgrunn fra miljøbevegelsen, og vært aktiv spesielt i Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja. Marie har arbeidet spesielt med marxistisk økonomi, forskjells-Norge og skattepolitikk. Hun er festivalsjef for Popvenstre

Nestleder: Silje Josten Kjosbakken (ny)

Silje er 36 år gammel og jobber som kontormedarbeider i Hyundai Merchant Marine. Hun sitter også i styret i Oslo Havn KF som representant for Rødt og er Rødt Akershus 1. kandidat ved Stortingsvalget. Hun har engasjert seg i kampen mot sosial dumping og EØS.

Økonomiansvarlig: Finn Olav Rolijordet (gjenvalg)

Finn Olav er 60 år gammel og har vært økonomiansvarlig i Rødt siden 2014. Han er varaordfører for Rødt på Gjøvik. Har jobbet spesielt med kommuneøkonomi og boligpolitikk.

Faglig leder: Markus Hansen (ny)

Markus er 29 år gammel og har vært fungerende faglig leder i Rødt siden januar i år. Han er leder for Heismontørenes Fagforening.

Kvinnepolitisk leder: Marielle Leraand (ny funksjon i AU)

Marielle er 42 år gammel og har studert idrettssosiologi på masternivå. Hun har vært nestleder i Rødt siden 2012. Hun sitter i kvinnepolitisk og internasjonalt utvalg og har blant annet vært engasjert i antikrigsarbeid og 6-timersdagen.

Øvrige sentralstyremedlemmer:

Internasjonalt ansvarlig: Marianne Gulli (ny)

Marianne er 32 år gammel og starter snart som daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge. Hun har tidligere jobbet i FOKUS, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

Torill Braaten (gjenvalg)

Torill er 55 år gammel og jobber som seniorrådgiver i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Hun har vært sentralstyremedlem siden 2014. Torill er leder for Rødt Akershus.

Mariette Lobo (ny)

Mariette er 53 år gammel og jobber i Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). Hun er leder for Antirasistisk og minoritetspolitisk utvalg i Rødt.

Per-Gunnar Skotåm (ny)

Per-Gunnar er 63 år gammel og på vei til å bli pensjonert. Han sitter på fylkestinget for Rødt Nordland og er partiets 2. kandidat til Stortingsvalget.

Berit Mortensen (ny)

Berit er 52 år gammel og er utdannet jordmor. Hun er doktorgradstipendiat og forsker på en palestinsk jordmorreform.

Rose Maiken Flatmo (ny)

Rose Maiken er 61 år gammel og jobber som organisasjonsarbeider i Fellesforbundet avd. 118 Hardanger og Sunnhordaland.

Spørsmål til innstillingen kan rettes til nominasjonskomiteens leder Seher Aydar på telefon 943 02 774 eller epost seher@roedt.no.

Nominasjonskomiteen har bestått av: Seher Aydar (leder), Ole Mjelstad (sekretær), Turid Thomassen, Bjørn Sigurd Svingen, Berit Jagmann, Roald Arentz, Lisbeth Reed, Anne-Linn Lerseth og Tomine Sandal (RU-representant)

Denne nyhetssaken ble oppdatert 28.03.2017 med nominasjonskomiteens oppdaterte innstilling.

Ikke alle opprør er revolusjoner

LMDiplomatique - Sat, 04/05/2014 - 19:10
Den nye ukrainske regjeringen står overfor en katastrofal økonomisk og sosial situasjon. Oligarksystemet som har fått rotfeste de siste tjue årene har skapt fattigdom, bitterhet og frykt. Og ingenting tyder på at framtiden er blitt lysere etter Maidan.
Luksushotellet Donbass Palace ligger like ved Lenin-plassen i Donetsk. Et rom i dette utstillingsvinduet til Rinat Akhmetov koster 2800 kroner natta, langt mer enn en gjennom-snittlig månedslønn i regionen. Landets rikeste mann hadde tette (...) - LE MONDE diplomatique

For viktig for debatt

LMDiplomatique - Sat, 04/05/2014 - 19:10
22. til 25. mai er det valg til Europaparlamentet. Men et mektig byråkrati reduserer Parlamentet til en demokratisk illusjon (se under). Konkurransen om lønn, skatt og sosiale rettigheter har visket ut løftene om solidaritet i EU-prosjektet. Løsningen er ikke å klamre seg til nasjonalstatene, men å etablere et virkelig demokrati, skriver filosofen Etienne Balibar, se Folkenes Europea.
«Vent på meg der.» Jeg venter tålmodig ved inngangsdøra til en kafé like ved Europaparlamentet. To (...) - LE MONDE diplomatique