Baksidetekst i Klassekampen 15.5.2017.
Mange går sikkert rundt med oppfattelsen av at kilten er et tradisjonsrikt skotsk klesplagg som har dype røtter i hundrevis av år med skotsk nasjonal kultur. I likhet med svært mange andre ideer om nasjonal kultur og historie er nok det feil.
I forbindelse med ettervirkningene av NTNU-fusjonen sitter jeg p.t. i en styringsgruppe for campusflytting av enkelte fagmiljø. I den forbindelse heg jeg i deg et (svar)innlegg i Universitetsavisa. Trykk på faksimile.
Vi tar de gode nyhetene først:
1. Både Macron og Melenchons suksess bidro til å frata Le Pen oppmerksomheten som følger med å være "det nye store spennende som skjer". FN ble bare en av tre bevegelser som gjorde overraskende framskritt og gjennombrudd i valgkampen.
Under årets mammutsalg plukket jeg med meg et eksemplar av "Presten og ateisten" av Didrik Søderlind og Stian Kilde Aarebrot. Mest av interesse selvsagt, men også fordi jeg kjenner en av forfatterene litt, om enn mest fra SoMe. Boken er en brevveksling om tro, tvil, verden, livet og døden mellom en prest og en ateist.
Jeg er nok ikke den som er aller mest fascinert av livssynsspørsmål (jeg føler vel at en del debatter der er over for min del og at omkamper er rimelig uinteressante), men jeg er interessert i det litt bredere "verdenssyn", og jeg er selvsagt interessert i mennesker og hvorfor de tenker som de tenker, og det er litt av det også her.
Det er noen få ting vi kan slutte fra Trump-administrasjonens bombing fredag av en Assad-kontrollert flyplass, som hevnaksjon for gassangrepet mot den syriske byen Kahn Sheikhoun tirsdag.
1) De som påstod at Trump var en fredskandidat kan spise hatten sin, vaske munnen med såpe eller i det minste være litt mer tilbakeholden neste gang de forsøker å framstille ytre-høyre-politikere i mer eller mindre helgenaktig skinn i en eller annen ide om å være kontrære for enhver pris.
Om vi ser på gjennomsnittstallene på nasjonale meningsmålinger som publiseres fortløpende av Pollofpolls så langt i mars, er forskjellen mellom Rødt og MDG i ferd med å bli forsvinnende liten.
Etter at Rødt har hatt en del målinger på eller like under 3-tallet som har løftet snittet (så langt) til 2,4, ligger MDG nå på 2,6 bare 2 promillepoeng over.
Faksimile fra Adresseavisen 10.3.
Mange lurer på hva som egentlig har skjedd bak lukkede dører i Arbeiderpartiet i Trøndelag de siste par ukene. Jeg har ikke sittet bak dørene og lyttet, men i mangel av klart tale utad, kan man kikke litt på nyansene i hva de enkelte aktørene sier.
Demokratisk sentralisme
Begrepet kremlologi stemmer fra den kalde krigen, den gang sovjetiske politikere holdt kortene ekstremt kort til brystet utad. Da ble det en egen vitenskap å forsøke å utlede informasjon om interne maktkamper og skifter i posisjoner innad i Kreml, på bakgrunn av relativt sparsommelige detaljer. Det kunne være hvem som stod hvor på offisielle bilder, eller små nyanser i ordbruken som signaliserte til de mer eller mindre innvidde hvilken vei vinden blåste, eller hvem som var uenige med hvem.
Entropi-diskusjonen i Klassekampens spalter fortsatte visst. Jeg hadde innlegget under på trykk 8.3.
Jon Langdal gjengir meg ikke helt presist i Klassekampen 7.3. Hovedbudskapet i mitt innlegg om entropi 28.2 var nemlig at fattigdom og nød nettopp kunne skyldes dårlig politikk. Det jeg gav Bjørn Vassnes rett i var at vi mennesker generelt på enkelte felt systematisk undervurderer tilfeldigheter.
Jeg har altså aldri hevdet at "samfunn og kultur er produkt av tilfeldighetenes spill". Det er selvsagt en god blanding av en lang rekke aktører med ulike agendaer, og rene tilfeldigheter som skaper virkeligheten.
Med framveksten til både høyreradikale og delvis høyreekstreme bevegelser i vesten, har mange fått et dystopisk bilde av tilværelsen. Det er ingen grunn til å undervurdere ytre høyre - særlig farlig er deres ideologiske påvirkning på andre partier. Denne påvirkningen styrkes derimot når ytre høyres fremganger får lov å bli den eneste fortellingen. Det er den heldigvis ikke.
Nord-Irland
